Døde menn går på ski, av Knut Nærum

En fantastisk bok. Hardkokt krim, med et klassisk mysterium. Men også noe helt annet. Egentlig kunne Knut Nærums Døde menn går på ski også ha vært lansert under merkelappen humor.

Jeg har hørt om hybridbiler, men ikke om hybridkrim. Likevel må dette være den Døde menn går på ski, av Knut Nærum første hybridkrimboken! Den er kul. Jeg satt og lo, enda det var spennende også, og til tross for at jeg gjerne ville ha løst den forbannede gåten. Knut Nærum er en morsom Berhard Borge - og Berhard Borge var aldri morsom.

Plottet er fascinerende det også. Sverre Hartkorn, milliardær og playboy, tar med seg en psykoanalytiker og syv av sine nærmeste venner til den øde Blåkamhytta for å leke Mordleken. "En av dere kommer til å myrde meg", sier han. Den som klarer å løse den fiktive mordgåten innen kl. 21 første påskedag, vinner 5 millioner kroner. Men lek blir virkelighet, på samme måte som angst be virkelighet i De dødes tjern. For dagen etter ligger en av turdeltagerne halshugget i sneen.

Dermed begynner en kamp mot en morder som ikke har tenkt å gi seg. Etterhvert ligger likene strødd. Og her er alt - halshugging, spidding og vold, lik og gjenferd som vandrer, men også mindre tragedier som "Rykk frem til Slemdal" får en plass. Og dessuten storm. På en isloert hytte på fjellet, uten muligheter for kontakt med omverdenen. Ikke engang mobiltelefonene fungerer.

Døde menn går på ski er et rabulistisk og humoristisk mesterverk av et klassisk lukket-rom-mysterium. Nydelig skrevet også. Hva mer kan jeg si? Løp og kjøp du også da vel! Og så kan du høre den på radio i pasken som påskekrim i tillegg!

Bestill Døde menn går på ski av Knut Nærum fra Bokkilden!

Hypnotisøren, av Lars Kepler

Hypnotisøren er en spesiell bok. Den begynner voldsomt – med et svært brutalt familiedrap – og den slutter voldsomt. Mor, far og ei lita datter er drept.Lars Kepler: Hypnotisøren En eldre bror, Josef på 15 år, overlevde så vidt og er svært svak. Alle er påført et stort antall sår fra knivstikk. En søster som ikke var hjemme da ugjerningen skjedde har også overlevd.

Hypnotisøren har også en spesiell forhistorie. Det finnes nemlig ingen Lars Kepler. Og etter hvert som det ble klart at boken var svært god og ble en umiddelbar suksess, begynte medie-Sverige å lete etter forfatteren. Det var nærmest en heksejakt, der både Henning Mankell og Jan Guillou måtte rykke ut og dementere rykter om at det var de som var forfatteren av boken. Til slutt tilsto forfatterekteparet Alexander og Alexandra Coelho Ahndoril, 42 og 43 år gamle, at de sammen hadde skrevet boken. Ingen av dem hadde tidligere skrevet krim, men nå har de altså gjort det og lyktes bra.

Politietterforskeren Joona Linna er redd drapsmannen kan være etter søsteren og mener hun befinner seg i stor fare. Men broren hennes er fremdeles alt for svak til å kunne avhøres. Han ber derfor legen Erik Maria Bark om å hypnotisere gutten i håp om at han har sett gjerningsmannen eller har informasjon som gjør at søsteren hans kan reddes. Bark ønsker ikke å gjøre det, for han har sluttet med hypnose. Men etter hvert lar han seg likevel overtale.

Hypnosen er vellykket. Bark klarer å få gutten til å fortelle om det vonde som skjedde. Men det han forteller er svært overraskende og slett ikke det verken Erik Bark eller Joona Linna hadde forventet.

Og ikke bare det, men i etterkant skal det vise seg at Bark ved å bryte sitt gamle løfte om å slutte med hypnose satte i gang en kjedereaksjon av voldsomme begivenheter. Bark og Linna trekkes sammen med andre inn i et komplisert hendelsesforløp som involverer en brutal ungdomsgjeng og tidligere pasienter av Bark, og der vrangforestillinger, begjær, forfølgelsesvanvidd, kidnapping, brutalitet og mord inngår.

Fortellingen i boken er original og spennende. Ikke minst er den godt fortalt. De forskjellige elementene i plottet er tvinnet sammen på en fremragende måte og som gir boken nerve. Og persongalleriet er sammensatt og interessant – og de fleste folk med store problemer og dysfunksjonell atferd - ikke helt trygge, ikke helt lykkelige, ikke helt tilpasset. Men likevel er det kanskje persongalleriet som er bokens problem – personene er ikke godt nok beskrevet, det er vanskelig å føle noe spesielt for eller mot dem, de blir ikke helt engasjerende nok.

Hypnotisøren er en spennende og oppsiktsvekkende brutal bok, en bok som har hatt stor suksess, den første i en serie. Det taler for å lese den. Og selv om den kanskje har et par svakheter, så er det likevel en svært god bok. Spennende, overraskende, interessant og flott underholdning. Etter min mening absolutt en bok du bør unne deg!

"Spenningen og den gufne følelsen intensiveres mens jeg sitter og biter neglene mine kortere og kortere" - Aftonbladet

"Det er nesten så jeg føler meg hypnotisert til å si: Kjøp 'Hypnotisøren'!" - Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG


Det lumske nettet, av Helene Tursten

I akkurat passe tid før påsken har Piratforlaget sluppet Det lumske nettet, av Helene Tursten en perle av en påskekrim av den anerkjente svenske forfatteren Helene Tursten. I hovedrollen finner vi nok en gang kriminalinspektør Irene Huss, en svært interessant kvinne som er en god etterforsker og som hele tiden makter å balansere kravene i den tøffe jobben med et til tider like krevende familieliv.

I Det lumske nettet lar Helene Tursten oss denne gang følge to forskjellige saker, etterforsket av to forskjellige grupper i Gøteborgspolitiet. Den ene saken, som er hovedsaken i boken, gjelder en seriemorder som dreper unge tenåringsjenter. Først blir et ille tilredt og mishandlet lik av ei mer eller mindre naken ung jente funnet. Snart etter blir enda et lik funnet i samme tilstand. Nesten umiddelbart blir det klart for Irene og Kollegaene at de to drapene er utført av samme gjerningsmann.

Morderen bruker internett for å komme i kontakt med de unge jentene. Han sender dem et forfalsket bilde og later som om han er en ung, vakker gutt. Og han er smart og vet hva han gjør. Sakte, men sikkert etablerer han et tillitsforhold til de unge jentene. ”Groomer” dem gradvis, som det heter. Så begynner han etter hvert å be om bilder av dem, også nakenbilder. Og når de er klare, avtaler han et møte med dem, bortfører dem og dreper dem.

Det er et utrolig skremmende, ekkelt, men dessverre antakelig også temmelig realistisk bilde av hvordan internett kan brukes som redskap av folk med skumle hensikter, som trekkes opp i denne boken. Tursten beskriver svært overbevisende hvordan en smart forbryter utnytter purunge jenters usikkerhet og behov for å bli sett på som interessante og attraktive – for å bli elsket av noen – og hvordan vedkommende systematisk og tålmodig gradvis bygger relasjoner.

Saken er komplisert. Morderen bruker forskjellige stjålne datamaskiner og kopler seg til nettet fra offentlige nett. Og etter hvert blir det klart at han ”groomer” flere jenter samtidig. Det er bare et spørsmål om tid før han slår til igjen og før et nytt ungt offer dør. Irene Huss og kollegaene kjemper en innbitt kamp mot tiden i en etterforskning der tradisjonelle midler ikke er tilstrekkelige.

Det andre mysteriet i Det lumske nettet gjelder et lik som oppdages når bygningsarbeidere i Göteborg river brannrestene etter et gammelt trehus. En kropp ligger innmurt i huset. Det viser seg å være Mats Persson, en mann som forsvant sporløst en novemberkveld 1983. Og etter hvert er det mye som tyder på at drapet av han har sammenheng med en endra eldre kriminalgåte, som knytter seg til drapet på hans far 40 år tidligere! Etterforsker Sven Andersson, som nå tilhører ”Cold case”-gruppen, og som har tenkt seg et rolig år før pensjonsalderen, blir lurt til å ta på seg denne saken. Han oppdager at Mats Perssons far ble drept på eksakt samme måte som sønnen, førti år senere. Og med den samme pistolen!

Det lumske nettet er en skremmende aktuell bok. På en måte er den både ekkel, litt sjokkerende og på samme tid lærerik. Det er en bok som absolutt burde være pensum for foreldre med barn – spesielt unge jenter – over 10 år. Alle som har barn som chatter vet at internett og chatting kan være problematisk. Denne boken viser hvorfor og hvordan. Men boken er ingen lærebok – den er bare intelligent og realistisk. Det er en ytterst spennende, velskrevet og svært underholdende krimroman - en skikkelig "police procedural" - av en av Sveriges beste kvinnelige krimforfattere. Det lumske nettet anbefales på det aller sterkeste!

Karma, av Jørgen Jæger

Norge har mange gode krimforfattere for tiden. Karma, av Jørgen Jæger En av dem som etter min mening har skrevet seg oppover på listen i løpet av de siste par bøkene er Jørgen Jæger. Han skriver etter hvert så det gnistrer!

Karma er den femte boken fra Jæger med lensmann Ole Vik - en brumlebasse med stort, vilt hår og skjegg - i hovedrollen. Nå er han i Bergen en tur. Han har søkt om jobben som lensmann i et nytt sammenslått distrikt. Tre distrikter er slått sammen, og får han jobben er det å betrakte som en forfremmelse. Men han er nervøs. De andre har lenger ansiennitet enn ham.

Bibliografi, Jørgen Jæger

  • Skyggejakten (2003)
  • Kameleonene (2004)
  • Dødssymfoni (2005)
  • Blodskrift (2007)
  • Karma (2010)

Han får jobben. Men så braker det løs fra alle kanter. En mann har begått selvmord under merkelige omstendigheter. Og en etterforsker ved Bergen politikammer mistenkes for å ha underslått bevismateriale og begått tjenesteforsømmelse i forbindelse med et annet selvmord. Ole Vik får ansvar for å etterforske denne siste saken. Men han klarer jo ikke helt å holde fingrene unna den første saken heller. Og når det viser seg at sakene henger sammen, og at det slett ikke dreier seg om selvmord, da kopler han inn høygir.

Jæger har komponert et komplisert plott som dreier seg om utpressing, hardkokte gangstere fra Kosovo som har kommet til Norge som asylsøkere, utnytting av andre uskyldige asylsøkeres sårbare situasjon, og økonomisk kriminalitet. Den involverer nesten alle som betyr noe på Vestlandet: Forsvaret, Borg politidistrikt, Bergen politistasjon, Hordaland politidistrikt, et skipsrederi, Viks alkoholiserte søster, hennes nye mann, serbiske asylsøkere, flyktninger fra Afrika, et advokatkontor og en avis.

Karma er spennende og har masse driv. Handlingsforløpet er tett og veldig godt beskrevet. Og det er heller ingen tvil om at Jæger skriver om noe som er et økende samfunnsproblem i Norge, og som vi kanskje i større grad burde ta innover oss: Som USA, er Norge i ferd med å få en voksende ”slavekaste” av folk som oppholder seg i landet uten oppholdstillatelse, og som dermed heller ikke har noen rettigheter på noe område. De er rettløse og må for enhver pris holde seg unna offentlige myndigheter og til og med helsevesenet.

Jeg likte boken godt. Den er artig med forfattere som tar skriver om økonomisk kriminalitet, og koblingen opp mot asylsøkermiljøene fungerte godt i denne boken. Jæger holder et knalltempo. Det jeg kanskje savner litt er mer vekt på det rent språklige og karakterutvikling. Hovedpersonene i boken er litt flate og endimensjonale. Det er liksom ikke nok dybde til at en kan bli glad i dem, beundre eller hate dem. Men bortsett fra det er boken veldig god!

Jeg syntes Karma var skikkelig underholdende. Den er stor og tykk og inneholder massevis av god underholdning.