Amalie Skram: Hellemyrsfolket.
Amalie Skram (f 1846, d 1905) (født Berthe Amalie Alver) er en av de største kvinnelige norske forfatterne. Romanene hennes klassifiseres gjerne som ekteskapsromaner, sinnssykehusromaner og slektsromaner.
Hellemyrsfolket er en serie på fire bøker: Sjur Gabriel (1887), To venner ( 1888), S.G. Myhre ( 1890) og Afkom ( 1898). Dette er en bredt anlagt beskrivelse av en familie gjennom flere generasjoner, og regnes for å være en av de store naturalistiske romanene i norsk skjønnlitteratur. Et femte bind var planlagt, men kom aldri.
Sjur Gabriel holder liv i familien sin med fiske og et lite småbruk. Vi følger ham og familien i hverdagen, med alkohol, fiske, turer til Bergen og det hele. Sønnen, som dør og tar fra Sjur livslysten, er en hovedperson, moren Oline er en annen.
I To venner har møter vi igjen mor Oline som en alkoholisert byorginal med tilnavnet "Småfylla". Men her er det Sivert, Sjurs barnebarn, som er hovedpersonen.
I S. G. Myhre, det tredje bindet i Hellemyrsfolket, jobber Sivert hos en kjøpmann i Bergen. Tiltrekningen til datteren i huset gjør imidlertid at han mister jobben.
I siste bind, Afkom, strever Siverts barn med å komme seg frem i livet, men møter motstand og problemer.
I serien beskriver Amalie Skram liv og skjebner som på mange måter fremstår som determinerte. Romanskikkelsene strever med å komme seg fri fra forutfastsatte skjebner, men møter fortid, kultur, bånd og tidligere handlinger som konstante hindre mot løsrivelse. Selv om dette på mange måter er en hard og mørk romanserie, anbefales den på det aller varmeste. Uten tvil en av de aller, aller største i norsk litteratur, og en serie du ikke bør ha ulest.
Kjøp Hellemyrsfolket fra Bokkilden! Andre fremragende bøker fra Amalie Skram er Forrådt, Lucie og debutromanen Constance Ring.
Du finner flere anmeldelser av bøker av Amalie Skram her!
Tarjei Vesaas: Is-slottet (1963).
Det gjorde stort inntrykk på meg da norsklæreren i 6. klasse delte ut et utdrag fra Tarjei Vesaas' roman Is- slottet og sa "Det er ikke sikkert dere forstår alt som står her, men det gjør ingenting. Om noen år kan dere hente frem boken og lese den."
Fortellingen om 11 år gamle Siss og Unn gjorde et uutslettelig inntrykk på meg, som var jevngammel med de to jentene. Det var en stemning, en følelse jeg aldri før hadde opplevd at en bok kunne gi meg. Jeg leser den fortsatt og blir stadig like fanget av den.
Skrevet av Jorid
Bestill Vesaas fra Bokkilden!
Is-slottet, Fuglane, Vårnatt.
Innhaugsfolket (eller Folket på Innhaug) er en annen stor norsk slektsroman. Den består av en serie på fire romaner, som nå er samlet og utgitt i en bok.
Romanserien, og boken Folket på Innhaug, starter i 1809. 1809 var et nødsår. Innhaug er en en de flotteste gårdene i bygda. Hovedpersonene i bøkene er Gjertrud og mannen Ole. Ole og Gjertrud har tre barn, odelssønnen Bård og Hans og datteren Oline. Bård er 26 år og gift med Karen. Hans er 22 år. Han blir sendt til Oppdal , der han møter sin fremtidige kone Marit. Oline er 19 år og bor hjemme på Innhaug. Hun er utrolig vakker, men kan også være hard. Fremfor noen er det Oline som er hovedpersonen i serien, og det er hennes kjærlighetshistorie som gir rammen for handlingen.
 Bok nummer to, Magret, handler om Olines datter; løsungen Magret, som utsettes for bygdefolkets hån og hat. Gjennom skoletiden og ungdomsårene hardner Magret til og blir fylt av hevnlyst - og av lengsel etter kjærlighet og vennskap.
Den tredje boken, Nytt rotfeste, handler om at Magret drar fra bygda sammen med mannen Erik i det herrens år 1834. Etterhvert kjøper de seg en gård på Nordmøre. Denne boken dreier seg om deres liv som innflyttere på det nye stedet, men også om lengsel og kjærlighet.
Veiene møtes er den siste boken i serien. Igjen er det Magret som er sentral. Nå skal sønnen, som hun sendte fra seg til Innhaug, komme hjem igjen. Men gjensynet blir komplisert, og Magret må kjempe en vanskelig kamp for å vinne sønnen tilbake etter alle årene som har gått.
Innhaugsfolket er en stor og bredt anlagt slektsroman, skrevet av en forfatter med dybde til å gjøre personene og handlingen interessant og spennende, og med god bruk av historiske epoker og begivenheter som en ramme for det som skjer. Et av de store verk i moderne norsk litteratur!
Andre flotte bøker fra Anne Karin Elstad: Fortellingen om Julie (flerbindsroman), Maria, Maria og Odel.
Tegn til kjærlighet er Jan Kjærstads første bok etter trilogien om Jonas Wergeland. I likhet med Gabriel Garcia Marquez i "Kjærlighet i koleraens tid", forteller Kjærstad en historie om kjærlighet som er sterkere enn døden. Men det er en mer romantisk, mindre burlesk, mer tradisjonell kjærlighetshistorie som fortelles her.
Skriftdesigneren Cecilia er en ung kvinne med en litt utradisjonell oppvekst og som har gått i mange forskjellige retninger i livet. Men så blir hun  utsatt for et trafikkuhell og reddet av mannen som blir hennes store kjærlighet. Det er livsviktig for Cecilia å få fortalt sin kjærlighetshistorie, og knytte den til sin livshistorie. Hun gjør det i skrift, og hele tiden får beretningen følge av små, eventyraktige innskudd som illustrerer skriftens magi.
Leseren Siri (på Bokkilden.no) skriver dette om boken: "Denne boken setter ikke bare ditt syn på kjærligheten og på mennesket på prøve, men også ditt fohold til språket og til det skrevne ord. Hvor sterk er kjærligheten? Hvor sterkt er språket? Og ikke minst - hvor sterkt er det skrevne ord og de trykte tegn? Tegn til kjærlighet er ikke en bok man leser bare for å underholdes, men en bok hvor man blir utfordret på en måte man ikke har opplevd før. Når du har lest denne, vil du ha fått en opplevelse du aldri vil ha vært foruten. Og du vil ha fått et nytt syn på både kjærligheten og ikke minst språket som beskriver den. Tegn til kjærlighet er en bok til ettertanke."
Det er en god bok som anbefales varmt, selv om Jan Kjærstad kanskje ikke når helt opp til Garcia Marquez denne gangen.
Bestill Tegn til kjærlighet her. Andre flotte bøker av Jan Kjærstad er bl.a. Forføreren og Erobreren.
|
Erik Fosnes Hansen: Løvekvinnen.
Løvekvinnen er en annerledes type roman enn vi har blitt vandt til fra Fosnes Hansen. Dette er historien om et menneske som er "utenfor" fra tidlig alder - en "freak".
Den handler om Eva, som er født med pels på hele kroppen og uten mor. Moren døde under fødselen. Faren, stasjonsmester Gustav Arctander, vil først ikke vite av henne ("Det er jo ikke noe barn. Det er en - en røyskatt, for pokker"), men etter hvert aksepterer han henne og ansetter en amme og barnepike til henne.
Bortsett fra pelsen er Eva ei helt normal jente. Hun er lærenem og intelligent. De første årene holdes hun isolert fra andre barn, hun tegner, leser og lærer seg morse.
Beskrivelsene av Evas gjennomgripende ensomhet, og hva hun gjør og hvordan hun forholderseg til den, er noe av det sterkeste og mest rørende i romanen. Møtet med verden etterhvert som hun slipper ut i den er også sterkt og godt beskrevet.
VG gir boken terningkast fem og kaller den "gripende porttrett av pelskledd pike". Pelskledd er vel så mangt, men det er en god bok. Den er velskrevet, underholdende og reflektert. På mange måter er det en litterær studie nesten mer enn en roman, men holdt i et varmt, levende skjønnlitterært språk.
Bestill Løvekvinnen fra Bokkilden. Andre anbefalte bøker av Fosnes Hansen er Falketårnet og Salme ved reisens slutt.
|
