Trygve Gulbranssen.
Bøkene "Og bakom synger skogene", "Det blåser fra Dauingfjell" og "Ingen vei går utenom", omtales gjerne enten som Bjørndalstrilogien eller "Og bakom synger skogene"-trilogien. Det er en slektskrønike fra 1700-tallet.
Dette er særpregede bøker som gjorde Trygve Gulbranssen til en av Norges store forfattere internasjonalt. Bøkene har etterhvert blitt oversatt til over 30 språk. Totalt har han solgt over 12 millioner bøker.
Bakgrunn
Gulbranssen fortalte en dramatisk historie, fra dalen Bjørndal et sted i de dype østlandske skogene. En dal med slagbjørner, gammel overtro, stolte storbønder og sterke følelser. Med fengende, romantiske og svulmende naturskildringer og sterke opplevelser.
Bjørndalsætten har høy status i dalen. De har aner tilbake til storfolk i  landets velmaktsdager, og det står det respekt av. Men slekten opplever som alle medgang og motgang, og de lever hver sine egne liv. Hovedpersonene strir med kjærlighet og utrygghet, misunnelse, sykdom og død. De prøver å gjøre det rette, men det er ikke alltid så enkelt.
Bøkene bærer preg av tiden de ble skrevet i (1933-35), da den dramatiske, romantiske stilen appellerte til brede lag av det lesende publikum. De fleste litt eldre litteratur-interesserte nordmenn kjenner disse bøkene - ikke minst fordi de ble diskutert en del på 70-tallet i forbindelse med nylanseringer - om enn bare av omtale.
Trygve Gulbranssen (1894-1962) ble elsket av leserne. Bøkene hans ble revet vekk. Men blant kritikerne på den tiden bøkene utkom fikk han en blandet mottakelse. Og på 70-tallet, etter sin død, ble han anklaget for å ha gitt uttrykk for fascistoide holdninger i bøkene sine. I ettertid har det blitt mer og mer klart at Gulbranssen ikke var noe politisk menneske, og neppe skrev for å fremme synspunkter på noe som helst.
Gulbranssen var en kjent og respektert idrettsjournalist, i tillegg til at han også var forretningsmann og senere gardbruker. Han ga uttrykk for at han ønsket å skrive flere bøker enn han gjorde, og hadde påtenkt og planlagt handlingen i et fjerde bind i serien. Men det kom aldri.
Og bakom synger skogene.
I denne første bøken, med den  svulmende tittelen "Og bakom synger skogene" (1933), blir vi kjent med familien Bjørndal og den avgrensede virkeligheten i bygda der de lever. Boken starter med en skildring:
”Berghamrene over Jomfrudals djup blånet med vikende linjer i høstkveldens kaldrå luft. Bakom var himmelen som luende varme med et drag av blod, der sola sank. På den ytterste hammeren sto en bjønn, mørk som berget, og været ned mot den brede bygd, hvor tåke røyk over tjern og bekkefar.”
Boken har en lyrisk, romantisk grunntone med et mangfold av flotte skildringer, både når det gjelder de storslagne skildringene av naturen, av menneskene og av livene som leves.
Vi blir kjent med Dag Bjørndal og hans familie, Therese, hennes søster jomfru Dorthea, og de andre. Vi forstår både hvem og hva familien er, og hva den engang var. Vi ser livene familiemedlemmene lever, naturen de lever i, og er underkastet, og utfordringene de må møte. Vi lærer å kjenne folkene i bygda og relasjonene deres til Dag og slekten Bjørndal, og den rollen slekten spiller i det lille samfunnets liv og levnet. Vi ser hvordan slektens posisjon gjør at den er i fokus i bygdene, og hvordan sladder, misunnelse og ondskap blir en del av familiens virkelighet. Vi møter alt: kjærligheten, dilemmaene, og vanskelighetene med å finne de riktige løsningene og levet livene som de bør leves.
Få bøker eller slektsromaner har noensinne lyktes i å gjøre slekten og samfunnene de levet i så levende og virkelige som Gulbranssen gjør i denne boken.
Bestill boken fra Bokkilden (klikk her)!
Det blåser fra Dauingfjell.
 I den andre boken i trilogien, fra (1934), møter vi igjen Dag som en litt eldre mann. Nå er han blitt Gammel-Dag. Sønnen Unge-Dag giftes bort til offisersdatteren Adelheid Barre, i utgangspunktet til stor forargelse for den noe mer urbane embedsmannsslekten hennes. Men Gammel-Dag imponerer dem stort under bryllupet og innvendingene forstummer.
Adelheids liv på gården blir annerledes enn forventet. Ekteskapet hennes er spesielt og vanskelig å forstå seg på. Hun får en nær relasjon til Gamle-Dag, og har finner mye glede i lange og dype samtaler og samvær med ham. Unge-Dag er på mange måter fremmed både i forhold til henne og til familien. En tragedie gjør at han rømmer gården og drar til skogs – helt til Dauingfjell. Derfra vender ingen tilbake. Men han gjør det likevel, og opplevelsene blir et vendepunkt i forholdet mellom Unge-Dag og Adelheid.
Bestill Det blåser fra Dauingfjell her!
Ingen vei går utenom
 I denne tredje boken, fra (1935), er mange av personene i den første boken døde. Vi har nå kommet et stykke inn på 1800-tallet.
Om noe, har Gammel-Dags anseelse og makt i bygdene økt. Men med skjells år og verdighet kommer også refleksjonene og selv-ransakelsen, om meningen med livet og det hinsidige. Han er rik og har arbeidet for å bli det, men ser at penger og pengejag ikke er det viktigste.
Og da Gammel-Dag dør, må de yngre, Adelheid og unge-Dag, finne ut hvordan ting skal ordnes og hvilke plasser de selv skal ha i tingenes nye orden. For Adelheid er Gammel-Dags død et sjokk, og også Unge-Dag har også problemer med å finne sin plass i den nye samfunnsordenen. Men selv om utfordringene er store, finner endelig, etter et langt ekteskap, de to sammen og blir hverandres fortrolige. Unge-Dag viderefører farens livsverk.
Dette er et praktverk! Hver enkelt av bøkene er isolert sett storslagne. Det er er trilogi om enkle mennesker som lever utfordrende liv i et samfunn med tradisjoner og som vokser og slipes til gjennom livskampene. Bøkene er fengende skrevet i en relativt enkel, men sterk språkdrakt. Gulbranssen har skapt en virkelighet som suger leserne til seg og holder oppmerksomheten fanget gjennom alle de tre bøkene. Stemningen i bøkene er uovertruffen, den eneste som etter vår oppfatning kommer i nærheten er Finn Alnæs (først i Koloss, senere i Ildfesten). Det er nesten slik at en ønsker å bli en del av den verden Trygve Gulbranssen skriver om mens en leser disse bøkene.
Bestill Ingen vei går utenom her!
Biografi om Trygve Gulbranssen: Manns plikt, av Tore Hoel.
(Aschehoug 1997) Det er få forfattere som har skrevet bare tre bøker som det blir skrevet biografier om. Men Gulbranssen var spesiell. Og har fått en biografi, skrevet av Tore Hoel. Boken inneholder også en egen del skrevet av Ragna Gulbranssen, forfatterens datter, som var sterkt knyttet til ham. Tittelen er på biografien er den tittelen Gulbranssen opprinnelig hadde tenkt den første boken i serien skulle ha.
Det er en nøktern, ganske faktaorientert og i liten grad vurderende biografi, men bidrar likevel til å kaste lys over den litt merkelige suksessforfatteren som likevel aldri riktig ble forfatter. Boken trekker en god del på Gulbranssens egne dagbøker. Boken formidler et bilde av en mann med en glødende interesse og beundring for litteratur, men som var sammensatt og alltid hadde mange jern i ilden.
Det er en interessant biografi for oss som har lest og blitt fascinert av Gulbranssen og som er fulle av spørsmål og undring om mannen bak de fantastiske bøkene.
(Boken er ikke tilgjengelig for tiden.)
Til toppen |
