Fortsatt finanskrise - store problemer i USA

De dårlige nyhetene fra finanssektoren i USA tar ikke slutt. I dag melder New York Times at AIG melder om et tap på 25 milliarder dollar. AIG vil trenger og vil få en redningspakke på 150 milliarder, sier avisen.

Heller ikke Fannie Maes problemer er over. Der meldes det om et tap på 29 milliarder i tredje kvatal. Og også der er mer i vente, virker det som.

At GM er i trøbbel visste vi, men når går også Circuit City, en av USA’s største elektronikkkjeder antakelig dukken. Og DHL kutter 9500 jobber i USA etter markert lavere etterspøsel etter tjenestene deres. Nortel rapporterer tap på 3,4 milliarder (telekommunikasjon). Til og med Starbucks sliter nå, skriver New York Times. I Starbucks er fortjenesten ned med 98%. Mange unner seg ikke lenger den luksusen det er å kjøpe seg en “fancy” kaffe.

Se også:

• Yahoo Finance: Home values drop for 7th straight quarter
• New York Times: Best Buy Lowers Its Outlook for 2009
• Dagbladet: Pengemarkedsrenta ned
• VG: Frp vil bruke 17 milliarder på finanskrisen
• Washington Post: Why GM Stalled
• Washington Post: Obama Asks Bush to Back Rescue of Automakers
• VG: Jens roser Brown (for håndteringen av finanskrisen)
• Dagbladet: Nytt kraftig fall på Oslo Børs
• New York Times: A Town Drowns in Debt as Home Values Plunge
• Wall Street Journal: Indicators Across Europe Point to Deeper Recession
• Dagbladet: Volvo sier opp enda tusen ansatte
• Dagbladet: Lufthansa legger SAS-oppkjøp på is
• Dagbladet: Nytt moteblad gir opp

Navn og fenomen - om finanskrisen

Et navn er et navn. Eller kjært barn har mange navn. Begge deler sies. Og betyr noe i retning av at navn ikke betyr så mye. Men når det gjelder sosiale og økonomiske fenomener er dette ganske sikkert galt.

Da Saul A. Kripke først lanserte tankene sine i boken Naming and Necessity skapte det nærmest opptøyer i etablert filosofi. Kripke pekte på at det er en sammenheng mellom fenomener og navn, og snakket om det han kalte “the marvellous internal coherence”.

Det er litt artig å tenke på finanskrisen i dette perspektivet. På mange måter viser krisens mange nevn tilbake til oppfatningen av krisen.

Den startet i manges øyne som en liten lokal lånekrise i USA. “The US Sub-prime mortgage crisis”, ble den kalt da. Så mistet den US-delen av navnet når krisen reiste over Atlanteren og traff England og Europa.

Så endret språket seg litt. Krisen ble til “the credit crisis”. Da dreiet den seg om kreditt, og var fremdeles ikke spesielt skummel. Enkelte steder ble avartsnavnet “the credit crunch” brukt, for eksempel i England. Dette navnet indikereer at fenomenet er omfattende geografisk (det er ikke bare USA), men avgrenset til en sektor.

Men så ble krisen til en “financial crisis”, eller finanskrise på norsk. Bakgrunnen for dette var at andre typer finansinstitusjoner, f.eks. forsikringsselskap, viste seg å være mindre stabile enn først trodd.

Og nå? Nå snakker vi fremdeles en del om finanskrisen. Men andre og større, mer alvorlige navn på krisen begynner å gjøre seg mer og mer gjeldende - ord som “recession” og “depression”. Nå er det økonomisk tilbakegang og muligens også depresjon som er referansepunktet for krisen. Og den er ikke lenger begrenset til finanssektoren. Bl.a. de siste tiders utvikling i de amerikanske og tyske bilindustriene og når det gjelder flyselskapene viser vel dette.

Så, hva ligger vel i et ord? En total oppfatning av et fenomen! Og en “marvellous internal coherence” mellom navn og fenomen.

Tror jeg.

Se også:

• VG: Karmøy rammes av Hydros krise-kutt
• Dagbladet: Den svenske staten overtar Carnegie
• VG: Halvparten av DnB NOR-kundene vurderer bankbytte
• Dagbladet: Renta ytterligere ned i desember
• Politiken: Massefyringer på gratisaviser

IMF spår nedgang i industrialiserte land i 2010

IMF (se figuren) spår nå at 2009 vil bli et betydelig verre år på verdensbasis enn 2008. For året sett under ett, spår IMF en nedgang i GDP i de indutrialiserte (”advanced”) økonomiene på 0,3 prosent. Det er i så fall første gang dette skjer i perioden etter annen verdenskrig. For USA spås en nedgang på 0,8 prosent, for Euro-området en nedgang på 0,7 prosent for 2009.

Det er symptomatisk at Barack Obama fokuserte på finanskrisen i sin første pressekonferanse etter at han ble valgt. Han sa bl.a.:

- Sammen med denne gruppen har jeg diskutert de mest umiddelbare utfordringene i dag. Først og fremst trenger vi en redningsplan som hjelper middelklassen, som skaper jobber og som setter opp støtte til familier som ser sparepengene forsvinne. Vi må også sette opp bedre ordninger for arbeidsledighetstrygd, sier Obama.

På en måte er det imidlertid litt merkelig å lese amerikanske politikere uttale seg om økonomi - det er stort sett bare snakke om middelklassen. De fattige blir borte. Men de stemmer ikke.

Jo mer vi lærer om den krisen vi nå er inne i, jo dypere og mer langvarig fremstår den som.

Se også:

• Dagbladet: Nå gliser han ikke lenger
• New York Times: Jobless Rate at 14-Year High After Big October Losses
• Times:First full-year slump since 1940s, says IMF
• Dagbladet: Gla’fredag på Oslo Børs

Er aksjer billige nå?

Hovedindeksen på Oslo børs har gått fra rett under 500 i juni 2008 til under 250. Kursene er i gjennomsnitt halvert. Det er det samme på Wall Street, selv om kursene sluttet noe opp før helgen. Men hva nå? Hvor er vi nå? Er tiden inne for å gå inn i markedet? Er aksjene billige nå?

Vel. De er billige i forhold til hva de var. Men om de er billige om en ser på forholdet mellom aksjepris og selskapsfortjeneste (P/E) er et annet spørsmål. Og for mange kanskje det viktigste.

Vi vet selvsagt hvordan dette forholdet har vært bakover i tid. Men vi vet mindre om hvordan fortjenesten og dermed korrekt pris vil være i et fremtidsperspektiv. Min følelse er at det fremdeles er tidlig å kjøpe akser. New York Times hadde nylig en svært interessant artikkel der de diskuterte om amerikanske aksjer nå var billige. Avisen skriver:

Stocks are truly cheap only relative to their values over the last 20 years, a period that will go down as one of the great bubbles in history. If you take a longer view, you see that the ratio of stock prices to corporate earnings is only slightly below its long-term average. And in past economic crises — during the 1930s and 1970s — stocks fell well below their long-run average before they turned around.

Med andre ord at historisk så har aksjer falt mer enn det de amerikanske aksjene så langt har gjort. Og videre:

The 10-year price-to-earnings ratio tells an incredibly consistent story over the last century. It has averaged about 16 over that time. There have been long periods when it stayed above 16 and even shot above 20, like the 1920s, 1960s and recent years. As recently as last October, when other measures suggested the market was reasonably valued, the Graham-Dodd version of the ratio was a disturbing 27. But periods in which the ratio has jumped above 20 have always been followed by steep declines and at least a decade of poor returns.

By 1932, the ratio had fallen to 6. In 1982, it was only 7. Then, of course, the market began to self-correct in the other direction, and stocks took off.

I USA ligger denne ratioen fremdeles på over 15! Så der kan det fremdeles være rom for betydelige korrigeringer nedad.

Min følelse er at det samme er tilfellet for det norske markedet. Finanskrise, gjeldskrise og turbulens preger bildet.  Og boligprisene er på vei ned, folk forbruker mindre, reiser mindre, og det er lavkonjunktur hos mange handelspartnere. Det kan tyde på fallende fortjeneste i store deler av næringslivet fremover. Det er antakelig fremdeles grunn til å vente. Det nest verste børsåret på 300 år er fremdeles ikke over.

Tiden vil vise.

Fed setter ned renten til 1 prosent

Fed satte i dag ned renten fra 1,5 prosent til 1 prosent. New York Times skriver:

The move brought the overnight federal fund target rate to 1 percent, down to the new-record lows reached in 2003 and 2004. Wednesday’s vote was unanimous.

In its statement, the Fed said that, “The pace of economic activity appears to have slowed markedly, owing importantly to a decline in consumer expenditures.” Equipment spending by businesses and industrial output have weakened as economies in other countries have slowed, hurting “the prospects for U.S. exports,” the statement said.

Egentlig er det en relativt meningsløs eksersis. Rentenedsettelsen betyr nesten ingenting i dagens situasjon. Renten var allerede svært lav, så lav at realrenten var negativ (dvs. lavere enn inflasjonen). Nå blir den bare enda litt mer negativ. Substansielt betyr det “money for nothing”. Men det som betyr noe i dagens situasjon er mengden likviditet som er tilgjengelig og at pengene sirkulerer som de skal. Og det gjør de ikke på grunn av lav tillit. Som New York Times også skriver:

The Fed’s biggest weakness at the moment is that the economy’s problems have less to do with interest rates than the reluctance of banks and financial institutions to lend money. Even though the Fed has lent almost $600 billion to financial institutions in the last month alone, banks are still reluctant to lend to businesses or consumers.

Rentenedsettelsen er dermed primært en symbolsk gest som nok en gang understreker at Fed vil ta i bruk alle tiltak for å gjenreise tilliten i finanssystemet.

Se også:

• Spiegel: Daimler to Halt Production for a Month
• Aftonbladet (Sverige): 1 500 miljarder ska lugna Sverige
• Politiken: Færre selskaber tør gå på børsen
• VG: Advarer mot å spare på julegavene
• VG: Ønsker hjelp til å forklare finanskrisen for barn
• VG: Dystre utsikter i svensk økonomi

Kjernen i lavkonjunkturen

Det er tøffe tider i USA. Nesten en million har mistet jobben. Det er vanskelig å få lån. Mange må gå fra boligene sine, og boligmarkedene er svært svake. Nedgangen i boligpriser i USA de siste 12 månedene ligger på mellom 15 og 20%.

Home prices fell in August for the 25th consecutive month and prices in 10 major markets plunged a record 17.7% year over year, according to a key index of real estate values released Tuesday.

The S&P Case-Shiller Home Price 10-city index dropped 1.1% for the month. The 20-city index recorded a record year-over-year decline of 16.6% with a 1% fall in August.

Og med lavere boligpriser blir selvsagt også folk som har råd til å sitte med boligene sine mer forsiktig, bl.a. fordi de ikke lenger føler seg så velstående som de gjorde tidligere. Greenspans “wealth effect” blir reversert. Det føles gjennom hele den amerikanske økonomien. Og nå kommer neste runde.

Se også:

• New York Times: Credit Crisis: The Essentials
• VG: Amerikanske hjem på tvangsauksjon
• Dagbladet: Lånekundene kan få store rentekutt
• Dagbladet: Renta ned med 0,5
• VG: Siv Jensen: - Skattene må reduseres dramatisk
• New York Times: Consumers Feel the Next Crisis: Credit Cards
• Times: US consumers stop spending amid worries over jobs and homes
• VG: GM og Chrysler ber om 69 milliarder i støtte
• VG: Ber regjeringen lage kriseplan mot arbeidsledighet
• Dagbladet: New York-børsen opp 10,9 prosent
• Dagbladet: Her slår de av strømmen hvert øyeblikk
• Dagbladeet: Island hever renta til 18 prosent

Finanskrisen som ikke var ..

Det var ikke finanskrise i Norge. Alt sto bra til med bankenes soliditet, fikk vi høre etter et mye omtalt møte på statsministerens kontor. Partene møttes egentlig bare for å diskutere hvilke verktøy man hadde til rådighet om det skulle komme til å bli problemer. Så da så.

Men så var det altså litt krise i Norge også. Likevel. Såpass at regjeringen vil frigi 350 milliarder i likvidetet til bankene. En kan jo bare undres på hva de vil gjøre dersom det blir krise, om dette var et tiltak til banker som ikke er i krise?

VG skriver:

Gjennom nye statsobligasjoner på inntil 350 milliarder kroner gir staten bankene sikkerhet slik at de kan få nye langsiktige lån. Norges Bank legger samtidig ut fastrentelån med to års løpetid særlig rettet inn mot de mindre bankene. Norske myndigheter er beredt til å iverksette nødvendige tiltak for å sikre tilliten til det norske banksystemet, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Formålet med dette er å gjøre det lettere å få lån. Det er fornuftige tiltak. Og det er tiltak det er tverrpolitisk enighet om. Det er bra. Selv om vi ikke har noen finanskrise i Norge (eller har vi det?), så trenger vi et bankvesen som fungerer. Og, som jeg tidligere har skrevet, var det en overhengende fare for at det ikke ville det. Krisepakken vil også (muligens) føre til noe lavere rente enn vi ellers ville ha hatt på kort sikt.

Til tross for krisepakken kan vi likevel regne med at mange vil miste jobben. Noen mener opptil 100.000 jobber vil bli borte. Dette er i stor grad fordi finanskrisen nå er noe langt mer enn en ren finansiell krise.

Det vil ta en god del tid før denne krisen er over.

Se også:

• Dagbladet: Foreslår skatteutsettelse og avgiftslette - Obama
• Dagbladet: Renta bør ned med 1 prosent
• VG: Slik skal Europas økonomier reddes
• Aftonbladet: IMF: “Finanssystemet nära sammanbrott”
• Politiken: IMF frygter finansiel nedsmeltning
• Dagbladet: Elin Tvedt tatt av skjermen (pga finanskrisen) (Den beste bortforklaringen i 2008?)
• Politiken: Eurolande klar med finansiel redningsplan
• Times: Royal Bank of Scotland under state control
• Guardian: Europe follows Brown plan for survival as EU bank bail-out plan is agreed
• Dagbladet: Viktig at myndighetene iverksetter disse tiltakene nå
• Dagbladet: Kasinokongen har tapt 157 milliarder
• VG: Kaupthing i Norge under administrasjon
• Dagbladet: Europeiske land vil samkjøre krisepakker

Finanskrisen og Norge

Den internasjonale finanskrisen er dyp og omfattende. Den startet som en kredittkrise i det amerikanske bankvesenet, men har siden spredt seg til stort sett hele verden. I utgangspunktet dreiet den seg om finansiering av boliger og verdsetting av risikable boliglån. I etterkant har børsene falt i USA, Europa, Asia, Latin-Amerika, Russland og andre steder. Island står i fare for å gå konkurs. I dag kan vi konstatere at tilliten til finanssystemene er dypt svekket i størstedelen av verden.

Her i Norge var vi så langt sett lite til krisen. Men vi merker den. Boligprisene er fallende. Bankene er mer forsiktige med å låne ut penger. Renten er høy. Noen kommuner har tapt penger på investeringer i sub-prime lån. Hele tiden sier alle her i Norge - sentralbanksjefen, statsministeren, ledende økonomiske aktører - at det står bra til med Norge. Et hastemøte om finanskrisen på statsministerens kontor resulterte nærmest i en “no denial denial” av finanskriseproblemer i Norge. Vi får en følelse av at alt er greit. Men er det slik? Hva er usikkerhetsmomentene for Norge fremover?

Noen av dem er følgende:

Netcom og Telia ødelegger Apples image?

Netcom og TeliaSonera har fått enerett til å selge iPhone i Norden. Nå har de lagt frem prislistene. Og prisene er i sannhet grufulle. Aldeles ville. Svært dårlig tilbud, sier Forbrukerrådet.

Det er mulig Apple gir blanke i det nordiske markedet. Det er jo et lite marked, selv om det er et kjøpesterkt marked som skulle passe Apples kvalitetsprodukter godt. Deter kanskje det som er grunnen til at de lar Netcom og TeliaSonera få gjøre som de vil og i praksis gir dem enerett i Skandinavia.

Selv er jeg stor fan av Apple. Jeg liker produktene og jeg liker designene deres. Og jeg synes iPhone er en fantastisk liten telefon.

Men nå tror jeg Apple har gjort en stor tabbe. Jeg tror TeliaSonera og Netcom kommer til å ødelegge imaget deres i hele Norden. Tilbudet deres er så ille at det rett og slett gjør folk som ønsker seg en iPhone forbannet.

Og jeg håper folk retter mye av forbannelsen mot Netcom også. Dette er grisete markedsføring. Rett og slett.

Se også:

• Dette er ikke en telefon
  
• Ny iPhone til Norge 11 juli
• Netcom skal selge iPhone i Norge
• Nå selger Apple datamaskiner også