Skattelister brukes av kriminelle hevder politiet

Her i denne bloggen har vi gjentatte ganger skrevet innlegg om den særnorske praksisen med offentliggjøring av skattelister på internett. Vi har gang på gang hevdet at slike lister kunne brukes i forbindelsem ed identitetstyveri og til å peke ut ofre for innbrudd og ran. Vi har gjentatte ganger forsøkt å invitere politikerne til debatt på bloggen om denne praksisen. Vi har aldri fått respons.

Men nå skriver altså E24.no at [Politiet] “Mener skattelister utpeker ransofre”. E24.no skriver:

Politidirektoratet har i et brev til Justisdepartementet gitt eksempler fra to politidistrikter der det hevdes å være sammenheng mellom straffbare handlinger og opplysninger fra skattelistene.

….. Svaret fra Politidirektoratet, som hittil har fått liten oppmerksomhet, bekrefter at dette har skjedd. Ett av eksemplene som nevnes er at Oslo politidistrikt i slutten av oktober mottok en rekke anmeldelser etter at personer med høy inntekt og formue mottok brev der de ble truet til å levere fra seg et større pengebeløp.

Det er godt at politiet nå kommer ut med informasjon om denne saken. Og jeg kan ikke skjønne annet enn at selv politikerne her i landet nå må begynne å lytte.

På den andre siden må jeg si det er svært betenkelig at politiet har vært tause om dette så lenge, og at de ikke tidligere har tatt ordet i debattene om offentliiggjøring av skattelister. Er politiet og politidirektoratet så politiserte at de nå tjener politikerne på bekostning av landets innbyggere (som vel er dem som skal beskyttes av dem og som til syvende og sist betaler lønningene deres)?

Jeg oppfatter dette som en svært viktig sak og vil følge opp etterhvert som ny informasjon dukker opp.

Når toget stopper

Når togene stopper og 35.000 mennesker rammes av togtrøbbel, som VG kaller det, hvem har ansvaret da? For det er vel noens ansvar? Eller er det ingens ansvar siden det dreier seg om problemer knyttet til offentlig sektor?

Tilsynelatende er det to helt uavhengige og beklagelige uhell. Et kabelbrudd i Oslotunnelen som satte et spor ut av funksjon. Og en “siganlfeil”. De føyer seg pent inn i rekken av andre feil som gang på gang har ført til forsinkelser og avlysninger av tog, og som gjør toget til et transportmiddel som ikke er helt til å stole på i Norge.

Selvsagt kan uhell skje. Det er imidlertid det at i tilfellet jernbanen er det ikke bare noe som skjer. Det skjer fordi politierne gjennom en årrekke har unnlatt å bevilge tilstrekkelig med midler til å opprettholde et skikkelig og kvalitativt godt system. Det skjer fordi det er så lett å unnlate å bevilge nok og i stedet gi pengene til et eller annet politisk favorittformål.

Det skjer fordi ingen trenger å ta ansvar. Fordi det er offentlig sektor. Fordi politikere fra venstresiden ikke tar ansvar og ikke føler ansvar.

Gavepakken til de kriminelle

Noen ganger er det ganske befriende å høre eller lese Georg Apenes’ uttalelser. Han snakker fritt og ofte ganske uten omsvøp. Så også nå. Nå sier han at “skattelistene er en gave til skurker”, i følge VG. Her i bloggen har jeg gang på gang, med svært lite hell må jeg vel si, tatt opp problemstillinger knyttet til offentliggjøring av skattelister, kriminalitet og identitetstyveri. Nå tar også Apenes opp disse problemstillingen, og på karakteristisk vis tar han frem storslegga når han uttaler seg. Han sier:

Apenes tror det er en økende interesse for personopplysninger, og det først og fremst for kriminelle.

- Med denne informasjonen har skurkene alt de trenger for å opprette en falsk personprofil, sier Apenes til VG Nett.

Og han får også støtte av fagfolk. Christian Meyer, som er seniorrådgiver i Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS), sier i likhet med Apenes at kriminelle vil benytte seg av informasjonen som finnes i skattelistene. Og hvorfor skulle de ikke gjøre det – listene gir jo flott informasjon om hvem det er verdt å svindle eller gjøre innbrudd hos. Til og med skurker klarer vel å benytte seg av søkemotorer på internett? Eller tror Arbeiderpartiet og SV’s stortingsrepresentanter at de er de eneste i kongeriket som er smarte nok til å klare å søke på nettet?

Men bare så det er sagt: Jeg tror ikke noe godt kommer av utspillet til Apenes heller. Det er to grunner til det. Den første er at de fleste stortingspolitikere er ganske tjukke i huet og har stor tro på alle mulige mantra om offentlighet. Den andre er at avisene har sterke økonomiske interesser i at ordningen opporettholdes – den leder til millionvis av søk via deres nettsider som gir annonserinntekter og gjøre det selvsagt også lettere for journalistene å grave frem info om folk. Og med så sterke støttespillere fortier kritikken av offentliggjøringen dessverre fort.

Random Post:
Gammel nyhet!

Bompengene går rett i dass

I følge Nettavisen har norske bilister betalt 46 millirder i bompenger løpet av de siste 17 årene. Det er jo i og for seg sjokkerende nok. Men det verste er at 33 kroner av hver hundrelapp du betaler gå i dass – dvs. til administrasjon!

Offentlig sektor regner kanskje – antakelig, skulle jeg sikkert ha skrevet – det for å være bra. Men jeg synes i alle fall ikke at det er spesielt bra at 15 av de milliardene som etter løftene fra politikerne skulle ha vært brukt til å bygge veier, ikke har vært brukt slik.

Nettavisen skriver:

- Dette er ran ved bommen! sier stortingsrepresentant og medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen, Arne Sortevik (Frp), til Nettavisen.

Kjøll er overrasket – staten betaler halve regningen

I følge VG mener Berit Kjøll at staten burde “tatt hele regningen på 740.000 som ble fakturert fra Geelmuyden Kiese i forbindelse med transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions”.

Det er vel ikke så overraskende at Berit Kjøll mener det. Men saken er merkelig. På den ene siden har statsråd Sylvia Brustad fortalt hele verden at Kjøll ikke hatt fått tillatelse av departementet på forhånd til å inngå avtale om bruk av Geelmuynden Kiise. På den andre siden er staten likevel villige til å betale halve regningen.

Noe henger nærmest ikke på greip her? For om statsråden har rett, så innebærer det at staten betaler uten av utgiften er klarert noe i retning av at det åpnes for at statens styremedlemmer kan ta i bruk eksterne rådgivere på eget initiativ og påregne å få dekket i det minste en betydelig andel av regningen. Det er nærmest å gi en carte blanche til å bruke penger det!

På den andre siden ville statens betaling av halve regningen være konsistent med en eller annen uklar kommunikasjon fra departementet. Men det har ikke statsråden sagt noe om. Dermed reagerer en rekke opposisjonspolitikere som meg – med forundring.

Så spørsmålet som reiser seg for meg er noe i retning av: Hva er det allmennheten ikke vet i denne saken?

Fartsgrenser og trafikkulykker

Norske politikere synes å mene at jo lavere fartsgrenser, jo færre trafikkulykker. I tråd med denne oppfatningen skjer en av to ting når myndighetene oppdager at en veistrekning er ulykkesbelastet: Enten settes fartsgrensen ned eller så iverksettes automatisk trafikkovervåkning.

Når det gjelder automatisk trafikkovervåkning, så har jeg en mistanke om at det er vel så mye for å gjøre forretning for statskassen ved å bøtelegge folk som av trafikksikkerhetsmessige grunner. En kvalm form for overvåkning, mener jeg.

Når det gjelder reduserte fartsgrenser har jeg lenge vært i tvil om effekten. Grunnen er rett og slett at jeg merker på meg selv at om jeg kjører litt langt og farten er lav, så har jeg en tendens til å bli søvnig og har opplevd at jeg noen ganger sitter og glipper med øynene. Og jeg har vanskelig for å tro at jeg er den eneste.

Her om dagen kom jeg over en artikkel i den danske avisen Politiken som underbygger dette:

Det australske landeveje, der krydser nogle af Australiens mindst befolkede områder i The Northern Territory, har historisk set været kendt for deres frie hastighedsgrænser – et paradis for de indfødte med hang til fart og buldrende V8-motorer.

Men i 2007 sagde regeringen stop, og indførte 130 km/t-skiltning på de fire største strækninger, Stuart, Arnhem, Victoria og Barkly. Øvrige veje blev begrænset til 110 km/t – enkelte endnu lavere.

Årsagen var ikke overraskende et ønske om at forbedre trafiksikkerheden. Men nu viser en ny statsik, at udviklingen går i den stik modsatte retning.

Stigning på 70 procent
De seneste to år er antallet af trafikdrab i områderne med fartbegrænsning nemlig steget med hele 70 procent. I 2006 – det sidste år med frie hastighedsgrænser – omkom 44 personer. Sidste år døde 75!

- Vejene er blevet mere sikre, bilerne er blevet mere sikre, lægerne er mere kvalificerede og folk er blevet mere bevidste om trafiksikkerheden. Desuden har det aldrig været dyrere at blive straffet. Alle disse faktorer burde skære ned på dødsulykkerne, men sådan er det ikke ligefrem gået, udtaler Harry Brelsford, grundlægger af trafiksikkerhedsorganisationen RoadSense.

Jeg tror ikke det er riktig å være bastant og si at reduserte fartsgrenser alltid øker ulykkesrisikoen. Men det virker rimelig å anta at fartsreduksjon i en del tilfeller, kanskje til og med ofte, kan ha en slik konsekvens.

Derfor tror jeg norske politikeres forkjærlighet for fartsreduksjoner og automatisk trafikkontroll rett og slett er en feiloppfatning dersom formålet er færre trafikkulykker. Dersom formålet er flere penger i statskassen, er det antakelig helt greit.

Men hva om det nå er slik at flere penger i statskassen går på bekostning av skader og dødsfall i trafikken?

Svin, politikere og pressen

Svineinfluensaen kan være alvorlig for alt jeg vet. Men den virker noe overdrevet. OG det virker som om verken medier eller politikere er i stand til å holde hodene kalde i denne saken.

1. Politikerne er drittredde for å gjøre feil. Så for ikke å undervurdere krisen, som er det verste de kan gjøre, hauser de den opp i stedet. Og sier 1,2 millioner kan komme til å få sykdommen i Norge! Og politikere andre steder gjør det samme. (Ville det ikke vært kult med noen politikere som var opptatt av å gjøre det var var riktig i stedet for å være opptatt av å unngå å gjøre feil?).

2. Kriser og kriger selger mer aviser enn kjendissex. Forkjølelser selger ikke aviser. Men pandemier gjør. Derfor var fugleinfluensaen en kjempeepidemi – i avisene. Selv om den ikke betød en skitt i den virkelige verden. Og når 10 aviser begynner å hyle, da hyler resten med for ikke å tape markedsposisjon.

3. Ca. 2000 er smittet i Mexico. Ikke alle er bekreftet som svineinfluensa. Ca. 150 er døde (bare 7 er bekreftet svineinfluensadødsfall). Det gir en dødsrate i Mexico på 7,5%. I resten av verden er ingen døde. Det gir en dødsrate på 0%. Noe er rart? Er det noe med helsestellet i Mexico? Behandlingen av sykdommen der?

4. WHO føler utviklingen nøye. De har så langt bare hevet varselsnivået til 4 på en skala til 6. Og det til tross for masse press. Og til tross for at de også er redde for å gjøre feil. (PS: Alarmnivået er siden hevet til fase 5.)

5. En dansk ekspert mener pressen blåser svineinfluensaepidemien totalt ut av proposjoner, og sier i Dagbladet:

I Danmark dør det om lag 1000 personer hvert år under en vanlig influensaepidemi, og dette er i hovedsak eldre over 65 år som er svekket fra før. Dersom Danmark rammes av svineinfluensa, vil det føre til vesentlig færre dødsfall enn 1000 personer, sier Glismann til Politiken.

Så min konklusjon så langt? Kan ikke vite. Er skeptisk til haussingen. Stoler ikke på mediene og politikerne. Lurer veldig på tallene fra Mexico og hva som ligger bak dem. Tar et glass rødvin mens jeg venter på å få vite mer før jeg blir med, får panikk og hyler!

Se også: Dagbladet: Frykter at det blir verre enn Hong Kong-syken, VG: Svineinfluensa sprer seg over Europa, Dagbladet: Svineinfluensaen får nytt navn,

Morsomt – Aker, Røkke, Brustad

Konflikten mellom Staten ved regjeringen på den ene siden og Aker-konsernet på den andre er i og for seg en morsom sak. Patetisk og litt morsomt når statsråden sier “Je er forbanna”. Og ekstra underholdende blir den jo når Røkke gjør et stunt som stand-up komiker.

Men en slik rolle passer ikke så altfor godt for en næringslivsleder av hans format. Skomaker blir ved din lest, heter det vel. Vi må vel gå ut fra at det ligger svært sterke følelser bak Røkkes utbrudd.

Uten å gå mer i detaljer om selve saken, må jeg si at for meg illustrerer den først og fremst det svært problematiske i statlig eierskap i næringslivet. Beslutninger som er forretningsmessig sett rimellige er ikke uten videre beslutninger som er politisk akseptable. I den grad forretingsmessige beslutninger skal gjøres til gjenstand for politiske korrekthetsanalyser, kan dette komme til å hemme og skape problemer for forretningsvirksomhet.

Om en kobler dette med statsråder som sitter på prøve og har behov for å omgjøre beslutninger for å renvaske seg, er redde for å miste makten og som kanskje attpåtil har problemer med å forholde seg til at staten er minoritetsaksjonær, kan det lett oppstå problemer slik vi har sett i denne saken.

Regjeringen Stoltenberg bør innrømme at den aktive eierskapslinjen er feilslått og at staten ikke egner seg som aktør i næringslivet.

Ellers merker jeg meg at bloggerkollega Røberg Larsen i Sosialdemokraten.no nok en gang utmerker seg som en usedvanlig uforstandig politikerspire. Han mener Kjell Inge Røkke nå er ferdig som norsk industrieier – ikke partifellen Sylvia Brustad som er ferdig som næringsminister. Det er mulig at hans syn på saken er man trenger tillatelse fra Arbeiderpartiet for å driver forretningsvirksomhet i Norge? Den mannen er helt klart et statsråsdsemne! For en teft! (se også Vampus’ kommentar på dette – Aker er ingen Brustadbu (og Brustadbua er jo fjollete også)).

Se også: VG: Stoltenberg nekter å forsvare Brustad,

NAV og arbeidsministeren

NAV er en katastrofe av en organisasjon. En organisasjon som er satt opp for å hjelpe folk. Som må respondere raskt når folk kommer i problemer. Som faktisk er satt opp for å respondere raskt.

Og så kommer problemene på bordet. Det ene etter det andre. Folk får ikke svar. Folk trenger advokat for å få var på brev til NAV. Folk får ikke hjelp før avisene skriver om dem. Eller som historien Martin Engeset forteller i Dagbladet i dag: En kar som ventet i 15 måneder for å få svar på en søknad om uføretrygd!

Andersens svar så langt har bare vært det tradisjonelle: Mer penger, mer bevilgninger til NAV, flere folk. Det skal løses problemene.

Hvorfor er det alltid slik i offentlig sektor, at når en organisasjon ikke gjør jobben sin, da får den flere penger? Av typen – Hansen klarer ikke jobben sin, så da får vi ansette noen som kan hjelpe ham? Hvorfor får ikke Hansen sparken? Eller, mer konkret – hvorfor rettes ikke fokus mot ledelsen og mot organiseringen?

Aker: Regjeringen har tabbet seg ut

Aker-saken er komplisert. Det er vanskelig å følge alle beskyldningene frem og tilbake og alle “teknikalitetene” i transaksjonene. Det har etterhvert blitt mye advokatmat i denne saken.

Etterhvert synes jeg imidlertid det som fremstår er et komplisert og vanskelig bilde som likevel har et etterhvert veldig velkjent mønster i bunnen.

Det velkjente mønsteret er dette: Et eller flere medlem av regjeringen Stoltenberg begår en “tabbe” eller gjør noe som virker greit men som det i ettertid blir mediestorm rundt. Deretter benektes alt og skylden legges på alle andre. Samtidig brukes det enorme statlige maktapparatet – advokater, konsulenter og departementsressurser – og lekkasjer og pressmeldinger til mediene for å vinne kampen om den offentlige mening. Og så blir det omkamper hvor avtaler om nødvendig brytes.

Det er ikke spesielt hyggelig å være vitne til denne typen spill. Men med de rødgrønne har vi sett det mange ganger – alt for mange. Og vil ganske sikkert se det igjen.

For en ting kan du være sikker på: De innrømmer ikke feil disse folkene før de er helt tvunget til det. Og for å unngå det er de villige til å gjøre ganske mye. Jeg må vel også si at jeg synes det er ganske flollete å høre statsministeren erklære krig mot Røkke. Hva blir det neste? Hellig jihad i Arbeiderpartiets navn?

PS: De gir seg ikke. Siste nå er at Regjeringen lurer på å saksøke Røkke. Men de har jo ressurser nok – mine og dine skattepenger. Så det er bare å stå på: Og jeg antar Arbeiderpartiets folk forsvarer det overfor seg selv og sine trosvenner med at de gjør det for kongerikets, fellesskapets eller partiets skyld. Slik har det alltid vært. Selv om vi alle vet at de gjør det for seg selv – for å holde på makten og redde ansikt. Ja ja.

Se også: VG: Røkke er maktesløs mot Stoltenberg og Arbeiderpartiets landsmøte er ødelagt, Dagbladet: Krigen mellom Røkke og regjeringen kan ta flere år,