Børsenes ville dans – et av krisens mange ansikt

Børsene i USA danser. Noen dager er det smertefulle vridninger i sorg. Så, like etter, hopper og spretter de i tanga-rytme. Uansett om det er opp eller ned er utslagene stort sett relativt store.

Volatiliteten reflekterer usikkerheten. Usikkerhet gjør børsene ekstra sensitive for informasjon. Ikke minst gjelder dette makro-informasjon. Vil det gå opp eller ned? Er bunnen nådd? Er tegnene gode? Er tiltakene tilstrekkelige?

Svingningene forsterkes naturligvis av dansemesterne – de mange som spiller nettopp på volatilitet. De som hele tiden gambler kortsiktig på svingningene, som tjener penger på å ligge i forkant både når de kjøper og selger.

Mitt syn er at dansen vil fortsette. Selv om Dagbladet nå referer til “nytt håp på Wall Street“, så er det fundamentale når det gjelder krisen i USA langt fra over. Kanskje veldig langt fra over, til og med. Men Dagbladet har vel aldri vært mye av en økonomi-avis?

På grunn av boligkrisens fall har Greenspans såkalte wealth-effect, effektene av at boligprisene gikk opp og folk følte seg rikere og dermed økte forbruket, nå reversert. De struturelle ubalansene  er så store at etterspørselskonsekvene av dette nå er i ferd med å gjøre seg gjeldende på en rekke sektorer i USA. Bilprodusentene melder om lavere etterspørsel. Det har også en del produsenter i datamarkedet gjort. Dette vil fortsette en del tid. Og nedskrivingene i bankene fortsetter også – nå sist hos Morgan Stanley.

Jeg tror dessverre bunnen er langt fra nådd.