Børsenes ville dans - et av krisens mange ansikt
Børsene i USA danser. Noen dager er det smertefulle vridninger i sorg. Så, like etter, hopper og spretter de i tanga-rytme. Uansett om det er opp eller ned er utslagene stort sett relativt store.
Volatiliteten reflekterer usikkerheten. Usikkerhet gjør børsene ekstra sensitive for informasjon. Ikke minst gjelder dette makro-informasjon. Vil det gå opp eller ned? Er bunnen nådd? Er tegnene gode? Er tiltakene tilstrekkelige?
Svingningene forsterkes naturligvis av dansemesterne - de mange som spiller nettopp på volatilitet. De som hele tiden gambler kortsiktig på svingningene, som tjener penger på å ligge i forkant både når de kjøper og selger.
Mitt syn er at dansen vil fortsette. Selv om Dagbladet nå referer til “nytt håp på Wall Street“, så er det fundamentale når det gjelder krisen i USA langt fra over. Kanskje veldig langt fra over, til og med. Men Dagbladet har vel aldri vært mye av en økonomi-avis?
På grunn av boligkrisens fall har Greenspans såkalte wealth-effect, effektene av at boligprisene gikk opp og folk følte seg rikere og dermed økte forbruket, nå reversert. De struturelle ubalansene er så store at etterspørselskonsekvene av dette nå er i ferd med å gjøre seg gjeldende på en rekke sektorer i USA. Bilprodusentene melder om lavere etterspørsel. Det har også en del produsenter i datamarkedet gjort. Dette vil fortsette en del tid. Og nedskrivingene i bankene fortsetter også - nå sist hos Morgan Stanley.
Jeg tror dessverre bunnen er langt fra nådd.
2 kommentarer to “Børsenes ville dans - et av krisens mange ansikt”
Jeg er dessverre enig med deg. Dessuten er jeg temmelig sikker på at formueseffekten er asymmetrisk. Folk flest er nok temmelig forsiktige (i gjennomsnitt). Dermed venter de til de er nokså trygge før de konsumerer noe av formuen sin. Og dermed vil de være raskere til å begrense tæringen på formuen sin når de er bekymrede.
En annen negativ faktor er mangelen på likviditet. Bedrifter og enkeltpersoner får ikke lenger den tilgangen på lån og kreditter de hadde for kort tid siden. Dermed blir det et lavere investeringsnivå isolert sett - en slags katalysator på toppen av reduksjonen i investeringer som følger av de negative forventningene og den svake utviklingen i økonomien. Det hjelper ikke mye med rentenedsettelse om man ikke får refinansiert.
Comment made on March 24th, 2008 at 9:47 pmPoenget med assymetrisk formueseffekt er viktig. Jeg følger deg på det. Se ellers mitt påfølgende innlegg
Comment made on March 25th, 2008 at 5:50 amSkriv kommentar!