En litt skammelig innrømmelse

Det er aldri noe stas å måtte innrømme at en er litt kort. I hodet altså. Til og med å innrømme det overfor seg selv koster. Å innrømme det offentlig suger skikkelig. Likevel er det på sin plass. Så jeg innrømmer det: Jeg er ikke så smart som jeg trodde!

Saken er nemlig at jeg i en del tid har gått rundt og tenkt en del på noe. Noe litt aparte egentlig. Noe det sikkert ikke er vanlig å gå rundt og fundere på. Det jeg har lurt på er hvorfor i all verden er Stoltenberg og partifellene hans så utrolig opptatte av å øke skattene og avgiftene, når det ikke er åpenbart at staten trenger inntektene på kort sikt?

Og det jeg må innrømme, er at jeg ikke klarte å skjønne hvorfor. Selv om svaret så klart lå der, rett foran den store nesetippen min. Jeg må både ha vært kort i hodet og småblind. Jeg mener, hvis noen setter i gang å spare, så er det stort sett fordi de har bestemt seg for at det er noe de skal kjøpe. Folk sparer til nye leieligheter og biler. Barn setter plutselig i gang å spare fordi de skal ha den siste Playstation eller ny sykkel, eller whatever.

Og det var det jeg ikke så. Eller skjønte. Før jeg leste det. At Stoltenberg sparte. Og da var det noen andre som hadde skjønt det. Blant annet Sponheim. Og det irriterte meg skikkelig! Jeg mener, at Sponheim, av alle, skulle skjønne noe før meg. Uutholdelig, er det. Pinlig. Smertefullt.

For selvsagt var det slilk det forholdt seg. Stoltenberg og hans partifeller, kanskje til og med hans allierte Kristin Halvorsen, har jo drevet og spart!! I lang tid har de spart. For å kjøpe seg en stor, stor ting. Stemmer, så klart. Mange stemmer. Det var det jeg ikke så!

Ikke før løsningen på oppgjøret mellom LO og NAF var der. I all sin gru. Med penger på bordet fra regjeringen til AFP. Og jeg leste kommentaren til Sponheim, om at statsministeren hadde vært ute og kjøpt seg stemmer til neste valg. For mine penger.

Og så utrolig nærsynt av meg å ikke se det. Jeg mener, når naboen har en gammel bil og sparer som søren, da skjønner hvem som helst at de sparer til bil. Og når Stoltenberg taper oppslutning og virkelig trenger stemmer, jeg mener, er skikkelig SUGEN på stemmer, da burde det ha vært åpenbart også for meg at det var det han sparte til. Men jeg så det ikke. Skjønte det ikke. Og nå har han kjøpt dem, og er veldig fornøyd med varene.

Uff.