Finanskrisen og Norge

Den internasjonale finanskrisen er dyp og omfattende. Den startet som en kredittkrise i det amerikanske bankvesenet, men har siden spredt seg til stort sett hele verden. I utgangspunktet dreiet den seg om finansiering av boliger og verdsetting av risikable boliglån. I etterkant har børsene falt i USA, Europa, Asia, Latin-Amerika, Russland og andre steder. Island står i fare for å gå konkurs. I dag kan vi konstatere at tilliten til finanssystemene er dypt svekket i størstedelen av verden.

Her i Norge var vi så langt sett lite til krisen. Men vi merker den. Boligprisene er fallende. Bankene er mer forsiktige med å låne ut penger. Renten er høy. Noen kommuner har tapt penger på investeringer i sub-prime lån. Hele tiden sier alle her i Norge - sentralbanksjefen, statsministeren, ledende økonomiske aktører - at det står bra til med Norge. Et hastemøte om finanskrisen på statsministerens kontor resulterte nærmest i en “no denial denial” av finanskriseproblemer i Norge. Vi får en følelse av at alt er greit. Men er det slik? Hva er usikkerhetsmomentene for Norge fremover?

Noen av dem er følgende:

• Vi vet stort sett ikke hvor sterkt eksponert norske banker og finansinstitusjoner er for krisen - hvor mye de har kjøpt av internasjonale papirer som i dag fremstår som tvilsomme. Jeg er ikke sikker på at alt er på bordet per i dag. Omfanget av dette vil vise seg.
• Vi vet at 20 til 30 prosent av husholdningene sliter med å betale renter og avdrag. Scenariere som fallende boligpriser, mulige renteøkninger og økt arbeidsledighet kan komme til å øke gjeldsproblemene i husholdningene og dermed også bankenes eksponering for krisen.
• Etterspørselen etter norske varer i utlandet vil falle. Også etterspørselen etter varer og tjenester i Norge er i ferd med å falle og vil sannsynligvis falle ytterligere. Fallende boligpriser gjør at folk blir mer forsiktige med å bruke penger. Dette gjelder reiser, bil, varige forbruksgoder, med mer. Dermed vil arbeidsledigheten øke.
• Norske banker har likviditetsproblemer og utenlanske markeder lite tilgang til likviditet. Ny låneordning for bankene vil lette problemene, men antakelig ikke løse dem.
• Investeringsprosjekter vil bli utsatt. Større norske bedrifter støter på større problemer med internasjonal lånefinansiering i dag enn tidligere. Finansiering gjennom aksjemarkedene har nesten stoppet opp internasjonalt. Det vil ta en del tid før markedene for risikokapital fungerer som normalt igjen. Også dette påvirker selvsagt sysselsettingen.

Totalt sett er det vel grunn til å regne med at vi vil komme til å merke den internasjonale finanskrisen svært godt, og ikke bare ved at oljefondets verdier reduseres. Det kan komme til å bli en dyp krise også for Norge, og det kan komme til å bli en ny gjeldskrise i husholdningene. Men vi vet ikke ennå. Og en del avhenger antakelig av hva vi gjør fremover.

Se også:

• Dagbladet: Oslo Børs utfor stupet
• CNN: Is this the start of another Great Depression?
• e24.no: Hvor er pengene våre?
• VG: Redder norske sparepenger i islandske krisebanker
• Politiken: Merkel overvejer at nationalisere banker
• Dagbladet: Renten senkes i Europa og USA
• Politiken: Finansministre indkaldt til EU-topmøde
• e24.no: Jens trår til for småbankene
• VG: Staten bør kjøpe seg inn i norske finansselskaper
• Rune Henning Johannesen (blogg): Det er vel ikke snakk om et skikkelig krakk før det krakker til i Kina?
• VG: Nordea setter opp renten