Idealer og legitimering (1): Bensinprisene i Norge

by: Adam Smith jr Friday, May 30th, 2008
Bensin i Norge og verden

Bensinprisene i Norge er skyhøye for tiden. Selv om Norge er oljeprodusent. I et annet land som også er olje produsent, Venezuela, koster bensinen 13 øre literen. I Midt-Østen ligger bensinprisene på rundt en krone. I USA ligger prisene i underkant av 6 kroner pr liter. De høye bensinprisene er i økende grad upopulære, og forklarer en del av fremgangen til Høyre og FRP i det siste.

Det er selvsagt mange grunner til de høye prisene i Norge. Avgifter til staten på ca 7,50 kr pr liter på nåværende prisnivå – litt under 70%, er en hovedgrunn. Vi har valgt å avgiftsbelegge tungt, mens en del andre land subsidierer bensin.
Idealer om miljø

Begrunnelsen for disse avgiftene, som hver eneste bilkjørende nordmann betaler hver eneste gang bilen startes, ligger i idealer. Blant annet om at vi skal bli CO2-nøytrale innen så og så. At vi skal ha en mest mulig miljøvennlig transport. At vi ikke skal sløse med energi.

Begrunnelsene lyder godt. De er idealer. Idealer det er lett å slutte seg til. Det er også idealer som hamres inn i folks hoder kontinuerlig, og mer eller mindre daglig. De blir ikke svekket av det, akkurat.

Idealer skapes og vedlikeholdes på så mange vis. En av mekanismene er danning av et presteskap av idealister som fortolker og forkynner den rette tro. Prestene kan være politikere, de kan sitte i pressen, de kan arbeide i frivillige organisasjoner, de kan være mannen på gata.
Legitimering

Idealer og ønsker som deles av mange er imidlertid også nyttige på så mange vis. Slike idealer kan brukes som begrunnelser – legitimering – av handlinger og tiltak. Jo utbredt idealene er, og jo mer overbevist folk er om deres riktighet, jo bedre fungerer de i legitimeringssammenheng.

Om idealer holdes med ekstrem styrke kan en lett havne i en situasjon der det blir vanskelig å diskutere handlingene som begrunnes i idealene, fordi det da lett tolkes som om man ikke deler idealene. Slik er det tendenser til når noen ønsker å diskutere velferdsstatens utforming. Da erklæres de raskt som motstandere av velferdsstaten, utdefineres, hetses, ufarliggjøres. Slik er det også tendenser til når det gjelder debatten om bensinpriser og mer generelt om miljø her i Norge. Og presteskapet mobiliserer raskt og utdefinerer og fordømmer.

Idealer kan også misbrukes i legitimeringssammenheng. Mange vil vel mene at det å begrunne terroraksjoner med henvisning til Koranen er misbruk. Også miljørelaterte idealer kan misbrukes.
Offentlig debatt

I et rasjonelt samfunn må det imidlertid være rom for diskusjon av idealer. Både om de er riktige, hvor viktige de er og hvordan forholdet mellom idealer på forskjellige områder som griper inn i hverandre bør være. Det må også være rom for diskusjon av tiltak som legitimeres med henvisning til idealene. For eksempel om de er effektive og fornuftige. Om de står i et rimelig forhold til idealene. Om virkemidlene er for sterke eller for svake. Om de er rimelige også sett i forhold til andre idealer. Også så videre.

Det finnes enormt gode grunner til å diskutere mange sider ved idealene på miljøsiden i Norge. Det er også på tide med en diskusjon om bruken av dem i legitimering av tiltak.

Vi trenger slike debatter.

PS: Kristin Halvorsen forsvarer i dag økninigene i bensinprisene i Dagbladet. Det er vel ikke stort annet å si enn at hun er dum, men ikke mangler mot. Hun sier:

Vi må veksle irritasjonen over i handling for alternativer til bensin- og dieseldrevne biler. Det er opplagt at prisen på karbon må være høy. Hvis ikke kommer ikke alternativene, sier Halvorsen til NTB.

Selv om hun later som om dette er et viktig spørsmål og er fornuftig betraktning, så er det faktisk ikke det. Det rette spørsmålet er svært enkelt: Vil alternativene komme raskere fordi Norge har høye bensinpriser? Svaret er like enkelt: Nei! Alternativene kommer på grunn av oljeprisen og det at olje og bensin blir dyrere verden over. De kommer ikke på grunn av norske bensinavgifter. Norge har ikke noen spesielt stor bilindustri og er ikke noe spesielt stort marked.

Så la oss få bort de avgiftene. Vi er et spredtbygt land og trenger billig transport. Det er ikke så vanskelig å skjønne dette. Folk skjønner det og rømmer fra de rødgrønne.

Egentlig gleder det meg kanskje litt at Kristin H. ikke skjønner det. Det bekrefter et inntrykk.