Krisen i USA 2008
Den amerikanske krisen fremstår stadig som mer og mer alvorlig. Antallet boligeiere i fortvilt skvis øker stadig - delvis kan de ikke betale lånene sine, delvis er det er uhyggelig vanskelig marked for boligsalg i mange deler av USA for tiden. Dagbladet forteller skrekkhistorier om folk som tar opp dyre forbrukslån for å holde på husene sine så lenge som mulig.
Det er vel egentlig først nå alvoret i denne krisen begynner å gå opp for mange - også økonomer. Joseph Stiglitz ga i dag uttrykk for at dette var den alvorligste krisen siden 2. verdenskrig.
Low interest rates and lax regulation led to a housing bubble and a consumption boom. Savings rates plummeted to zero. The situation was unsustainable. It was only a matter of time before a day of reckoning came…. the 1991 recession, which involved the Savings and Loan institutions, a small part of America’s financial system. This crisis involves all of the main players.
Det vi ser begynner å komme nå er nedjusteringer av omsetningsestimater i den ene bransjen etter den andre. Årsaken ligger i at den såkalte Wealth-effect (rikdomseffekten) er reversert. Ridomseffekten skyldtes at folk følte de fikk god råd fordi boligene deres ble verdt en masse penger på papiret. Dermed tok de opp mer lån og brukte mer penger.
Denne økte etterspørselen dro USA ut av forrige krise. Men denne gangen er det vanskelig å identifisere faktorer av denne typen som kan gi drahjelp. Derfor vil krisen og bli dypere og mer langvarig.
Renteplotikkens bidrag er også begrenset. Med dagens renter i USA er realrententen allerede negativ. Ytterligere rentenedsettelser vil bare føre til dårlige investeringer, øke inflasjonspresset og forsterke de struturelle problemene USA står overfor. Og alle indeksene peker ned: Arbeidsløshet opp, forbrukernes tillit ned, boligbygging ned, detaljomsetning ned, industriproduksjon ned, dollaren ned.
Konsekvensene av krisen vil først og fremst spre seg til Europa når den reduserte etterspørselen fra USA slår inn for fullt. En del land i Europa, bl.a. England, er også minst like sterkt eksponert for gjeldskriser blant forbrukerne som USA.
Dette vil bli en tøff trøkk.
6 kommentarer to “Krisen i USA 2008”
Det ser sannelig ut til at politiske demagoger og profitthungrige krigshissere med aksjeposter i våpenindustrien skal gå fruktbare tider i møte nå.
Nå må vi nordmenn vise at vi har moderasjonens sindighet innebygget i folkesjelen, og ikke la land og folk bli grepet av føleri og manipulering.
Comment made on March 25th, 2008 at 7:35 pmEn varslet hendelse.
Er ikke det vi ser i dag en “varslet hendelse”?
Mener å huske de fleste økonomer tidlig på 90-tallet sa klart fra at den økonomiske maktbalansen vil forflyttes fra vest til øst etter hvert som Kina vokser.
I dag vokser Kina i rekorfart. De vokser så fort at de har store voksesmerter.
Og… om noe skal vokse, må ikke den andre minke?
Den enes brød osv…
Fom 2010 bakes brødet i Kina og ikke i USA.
Em I right?
Comment made on March 26th, 2008 at 12:20 pmLitt er du vel det. I den forstand at USA ikke lenger er fullt så dominerende i verdensøkonomien som det var. Men på den andre siden er det vel bare i relativt forstand at den ene må minke når den andre øker - i absolutt forstand kan begge vokse (positiv-sum spill).
Comment made on March 27th, 2008 at 3:39 amDet er nok stor sannsynlighet for at USA vil øke noe mindre, ja, Terje, men det er også alt. “Krisen” så langt har vært resultat av menneskelig mentalitet, samt lavere vekst enn tidligere antatt.
Den utviklede verden vil nok bestå nok en gang, USA må bare bite i det sure eplet og innføre visse reguleringer for å stabilisere markedet nok en gang. Slik Franklin D. Roosevelt gjorde med New Deal-programmet.
Ja, Marx hadde nok bedt ydmykt om å få dø igjen, hadde noen vekket ham opp og fortalt ham at hans økonomiske teorier nå ble brukt for å rette opp markedene i krisetider, slik at de rikes pengestrøm aldri skulle slutte, fremfor å eliminere markedet.
History repeats itself.
Den nye faktoren denne gangen, er at vi begynner å få øynene opp for hva denne sykelige besettelsen for økonomisk vekst gjør mot kloden vi bor på. Jeg vet ikke om jeg er så sikker på at “Den utviklede verden vil bestå.” er så positivt lenger.
Comment made on March 29th, 2008 at 3:14 amØkonomisk vekst er faktisk en naturlig konsekvens av bl.a. økende befolking, økt kapital og bedret produktivitet. Teknologisk produktivitet er noe vi alle har glede av, og de fleste er tilhengere av. Datamaskiner, kalkulatorer, osv er ting som gjør at vi kan skape flere og bedre varer og tjenester i per arbeidstime. Det er jo flott! Det blir det vekst av! Og jeg tror faktisk at vi kan klare en bærekraftig vekst der vi opprettholder den økologiske balansen.
Comment made on March 29th, 2008 at 10:02 pmBærekraftig vekst er isåfall noe som må komme på dagsordenen. Siden 1990 har Norges 10 % rikeste bare økt sin rikdom, mens de fattigste har blitt fattigere. I 1990 hadde de 10 % rikeste kontroll på rundt 20 % av kapitalen i omløp, mot 34,7 % i dag. Når man i tillegg ser at mens klima/miljø/naturproblemene øker, øker også motviljen til privat sektor, og handlingslammelsen til offentlig sektor, ser det ut som det blir mange år til med vekst utover det både den norske mann og den norske natur kan tåle.
Før vi kan ha vekst, må vi ha lagt tilrette for vekst. Dette krever da dessverre en inngripen i mye sterkere grad enn vi har nå. Beklager om jeg virker pessimist, men det skal også sies at jeg har stor tro på at viljen er der, men hittil har systemet bare stått i veien.
Comment made on March 31st, 2008 at 12:59 amSkriv kommentar!