Miljøavgifter

Runar Mæland skrev i sin blogg i dag om miljøavgifter. Han er visst glad i slike han. Han betaler kanskje ikke nok i avgifter enda?

Han skriver:

Grøne avgifter er eit strålande verkemiddel for å vri marknaden i meir miljøvenleg retning. Det er rettvist at forbrukaren betaler for alle kostnadene ved ei vare, også når kostnaden er på miljøet.

Dette argumentet, som Mæland bare gjentar, er det mest vanlig argumentet for miljøavgifter. Og det brukes og gjentas stadig av norske politikere, nærmest slik at en blir minnet om Gørings lille utsagn om at en løgn blir sannhet bare den blir fortalt mange nok ganger.

For om norske politikere faktisk mente dette, og ikke bare (som vanlig) var ute etter å fylle statskassen enda litt til, så ville det være enkelt å vise det frem for all folket. Ved å redusere andre avgifter tilsvarende hver gang de la på en nye miljøavgift, ville de kunne vise dette. Krone for krone.

Verre er det ikke.

Problemet er at de aldri gjør det. Derfor blir argumentet heller aldri troverdig. Selv om det gjentas hyppig. Det blir stående som feilaktig markedsføring og tom legitimering. Selv om det også gjentas av unge godtroende bloggere som Mæland.

Se også: VG: Hvor ble det av Think-kundene? og EU slukker glødepærene og Dagbladet: Vanlige lyspærer blir trolig forbudt i EU, Dagbladet: Norge kan bli tvunget til å bygge ut mer fornybar energi