Navn og fenomen – om finanskrisen
Et navn er et navn. Eller kjært barn har mange navn. Begge deler sies. Og betyr noe i retning av at navn ikke betyr så mye. Men når det gjelder sosiale og økonomiske fenomener er dette ganske sikkert galt.
Da Saul A. Kripke først lanserte tankene sine i boken Naming and Necessity skapte det nærmest opptøyer i etablert filosofi. Kripke pekte på at det er en sammenheng mellom fenomener og navn, og snakket om det han kalte “the marvellous internal coherence”.
Det er litt artig å tenke på finanskrisen i dette perspektivet. På mange måter viser krisens mange navn tilbake til oppfatningen av krisen og utviklingen i bruken av betegnelser reflekterer kriseforløpet på en artig måte.
Den startet i manges øyne som en liten lokal lånekrise i USA. “The US Sub-prime mortgage crisis”, ble den kalt da. Så mistet den US-delen av navnet når krisen reiste over Atlanteren og traff England og Europa.
Så endret språket seg litt. Krisen ble til “the credit crisis”. Da dreiet den seg om kreditt, og var fremdeles ikke spesielt skummel. Enkelte steder ble avartsnavnet “the credit crunch” brukt, for eksempel i England. Dette navnet indikereer at fenomenet er omfattende geografisk (det er ikke bare USA), men avgrenset til en sektor.
Men så ble krisen til en “financial crisis”, eller finanskrise på norsk. Bakgrunnen for dette var at andre typer finansinstitusjoner, f.eks. forsikringsselskap, viste seg å være mindre stabile enn først trodd.
Og nå? Nå snakker vi fremdeles en del om finanskrisen. Men andre og større, mer alvorlige navn på krisen begynner å gjøre seg mer og mer gjeldende – ord som “recession” og “depression”. Nå er det økonomisk tilbakegang og muligens også depresjon som er referansepunktet for krisen. Og den er ikke lenger begrenset til finanssektoren. Bl.a. de siste tiders utvikling i de amerikanske og tyske bilindustriene og når det gjelder flyselskapene viser vel dette.
Så, hva ligger vel i et ord? En total oppfatning av et fenomen! Og en “marvellous internal coherence” mellom navn og fenomen.
Tror jeg.
Se også:
- VG: Karmøy rammes av Hydros krise-kutt
- Dagbladet: Den svenske staten overtar Carnegie
- VG: Halvparten av DnB NOR-kundene vurderer bankbytte
- Dagbladet: Renta ytterligere ned i desember
- Politiken: Massefyringer på gratisaviser
Skriv kommentar!
You must be logged in to post a comment.