Reformer i Norge: Styringsviljens vanskelige forhold til logikken

Vi har tidligere opplevd at norske politikeres iver for reformer og higen etter å vise handlekraft har vært så dominerende at logikken har måttet vike plassen. “Historien gjentar seg selv” heter det visst. Hvis den bare ikke gjentar seg til kjedsommelighet, er det greit. Men Stortinget er en kjedelig regissør, så forestillingene kan være ganske flaue saker.

Krakket i boligmarkedet og bankkrisen på ved inngangen til 90-årene er så langt det beste (og dyreste) eksemplet i nyere tid på et katastofalt møte mellom styringsvilje og logikk. Da liberaliserte politikerne først kredittmarkedet, dernest deregulerte de boligmarkedet. Konsekvensen var at bankene – som nå skulle posisjonere seg i det nye markedet – lånte ut penger i bøtter og spann til privatkunder som dels bød som gale på hus og leiligheter, og dels følte de plutselig hadde blitt rike fordi verdien av boligene deres steg. Men så kom skattereformen, og reduserte verdien av rentefradragene på selvangivelsen fra i noen tilfeller over 50% og ned til 28%. Samtidig steg renten. Dermed var det gjort. Men med en litt mer gjennomtenkt rekkefølge på reformene, ville problemene ikke ha blitt på langt nær så store.

Nå virker det som vi skal oppleve det samme på nytt. Igjen har logikken veket plassen for politikernes reformiver. Denne gangen skal vi først slå sammen sosialkontorene, trygdekontorene og arbeidsmarkedsetaten til det nye gigantiske NAV. Dernest skal NAV etablere seg i alle landets kommuner. Dette koster selvsagt flesk, og spiser enorme interne ressurser i NAV. Hoveddelen av de nye kontorene skal etableres i 2008 og 2009.

Men hei! Hva med lokalforvaltningsreformene da? For jo, samtidig som NAV skal etablere seg overalt, har landets fylker og kommuner fått klar beskjed om at strukturen i offentlig sektor skal endres. Vi skal ha nye regioner og storkommuner som i større grad skal sammenfalle med arbeidsmarkeder og næringsregioner. De fleste jeg har snakket med om dette mener at det vil føre til en betydelig reduksjon i antallet fylker og kommuner. Dette forventes å skje fra 2010 og utover.

Så. Da skal NAV først etablere lokalkontorer i alle dagens kommuner. Deretter skal en del av kommunene legges ned. Det betyr at NAVs folk må sette i gang og klø seg i hodene igjen. For akkurat når de er ferdige med å bygge opp, skal de legge ned en lang rekke av de nye lokalkontorene og gjøre noe med/for de som bemannet disse kontorene.

Det er noe, et eller annet, som skurrer ved rekkefølgen her. Det er ikke så lett å skjønne hvorfor slike ting stadig skjer her til lands. Men en litt enkel og tiltrekkende forklaring er at reformer blir vurdert og besluttet som enkeltsaker, ut fra argumentene for den bestemte saken. Men helheten i beslutninger med flere store reformer, og den riktige rekkefølgen, blir ikke diskutert. Kanskje er det fordi det ikke koster noe å ta feil for dem som fatter beslutningene? Hva vet jeg?
Ja, ja. Så har i alle fall NAV noe å holde på med da. Og du og jeg plukker opp regningen over skatteseddelen, via avgiftssystemet og ved å betale moms. Så finansieringen er jo i boks også. Og da er det vel i grunnen ikke noe å klage over heller. Antar jeg.

Med en lun liberalistisk hilsen

Adam Smith jr