Regjeringes bankpakke av marginal betydning

Regjeringens to fond på til sammen 100 milliarder betyr lite i dagens situasjon. Hovedproblemet er ikke lenger bankene. Hovedproblemet er krisen i realøkonomien verden over. Når bankene ikke låner ut penger til næringslivet, privatpersoner og andre banker, er det fordi risikoen knyttet til utlån mens økonomien beveger seg nedover et stup er alt for høy. Det er ikke mangel på penger som er problemet, det er mangelen på lav-risikoprosjekter (se artikkelen Bankene og utlånene og No reason to blame US banks for not lending money). Slik er det i Norge, slik er det i USA.

Om staten går inn på eiersiden eller ikke, spiller også liten rolle. Så lange staten ikke selv direkte er villig til å ta risikoen ved utlån, kommer ikke bankene til å låne ut stort. Men det er en helt grei løsning som muligens kan gjøre at felleskostnadene ved denne aksjonen ikke blir fullt så store som ellers. Frys av lederlønningene er bare en ren populistisk greie, hallelujah for SV, det betyr ingenting fra eller til. Norske bankledere er ikke på nivå med amerikanske eller engelske bankledere – lønningene i Norge er moderate i utgangspunktet.

Så når Solberg og andre i opposisjonen sier at bankpakken kommer for sent, er det også i en forstand feil. Bankpakken spiller ikke noen særlig rolle nå, og ville heller ikke gjort det tidligere. Det er hostesaft mot lungebetennelse – den er rettet mot et et symptom. De fleste av reaksjonene var forutsigbare, også protestene fra Rød Ungdom. Og ekspertenes uttalelser i VG var patetiske – ingen av dem tenker seg om. Bankpakken er fornuftig, men spiller liten rolle. Og når Navarsete sier pakken ikke kan redde alle, er vel spørsmålet heller om den vil redde noen? Vil den? Jeg tror ikke det vil være særlig mange som får lån de ikke ellers ville ha fått. Det er risiko som teller nå!

Derfor tror jeg også Dagbladets økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim er vel optimistisk i sine uttalelser. Risikovurderingene vil avgjøre, ikke hvor mye penger bankene har tilgang til. Folk vil fremdeles ikke få lån om de jobber i en risikoutsatt bransje, har store lån fra før, eller andre forhold som gir risiko. Selv om tilgangen til penger var uendelig, ville ikke bankene låne ut stort mer. Deres jobb er å tjene penger på utlån, ikke å dele ut manna fra himmelen.

At finansnæringen er fornøyd, er lett å skjønne. Tilgang på billige penger er alltid bra det. Det gir en sikkerhet for at norske banker ikke vil gå overende. Ut over det, er det lite som endres. Kredittmarkedet vil ikke normalisres, som NHO hevder, rett og slett fordi vi er i krise. Og jeg tror bankene vil benytte de billigste av de billige pengene og la resten ligge. I den grad det er tap, er det i hovedsak nedskrivninger, mens bankenes cash flow så langt er lite berørt av krisen.

Men problemet – hovedproblemet – ligger i realøkonomien. Det er der vi trenger stimulering. Denne pakken retter seg ikke mot den siden i det hele tatt. Og forrige pakke var stort sett vås. Skatte og avgiftslettelser ville vært det korrekte nå. Stoltenberg sier at ulønnssomme bedrifter må dø. Det høres flott ut. Men vet han eller noen andre hvilke bedrifter som fortjener å overleve? Om en stimulerer markedet ved å øke etterspørsel fra forbrukerne vil markedet fatte de beslutningen. Om markedet ikke stimuleres, vil for mange bedrifter dø.