Rekordtilbud til bøndene etter krisemaksimering fra Haga

by: Adam Smith jr Friday, May 9th, 2008

Etter mye om og men og bråk internt i regjeringen, der Haga og Senterpartiet har krisemaksimert og snakket om regjeringskrise, har bøndene fått et rekordtilbud. Hva grunnen er til at en næring som utgjør under 2% av arbeidsstyrken skal ha slik særbehandling og slike særfordeler, er det vel ingen som vet. Dagbladet skriver:

De tre regjeringspartiene skal ha blitt enige om å tilby over 1,5 milliarder kroner i årets landbruksoppgjør. Det blir dermed et rekordhøyt tilbud til bøndene staten legger fram kl. 11 i formiddag.

…. De tre regjeringspartiene skal ha blitt enige om å tilby over 1,5 milliarder kroner i årets landbruksoppgjør. Det blir dermed et rekordhøyt tilbud til bøndene staten legger fram kl. 11 i formiddag.


Likevel ønsker bøndene mer. Selvsagt. Og lager en masse bråk. Som vanlig. Og Haga og Senterpartiet fulgte på og messet om regjeringskrise. Som vanlig det også.

Men det forklarer ikke SV og Ap. Jeg slutter ikke å forundre meg over at partier som sier de representerer vanlige folk ikke gjør noe for å få ned matvareprisene og prisnivået generelt i stedet for å støtte bøndene på bekostning av vanlige folk.

Share and Enjoy:
  • Digg
  • Sphinn
  • del.icio.us
  • Facebook
  • Mixx
  • Google
  • eKudos
  • Reddit
  • SphereIt
  • StumbleUpon
  • Technorati
  • TwitThis
  • YahooMyWeb

3 kommentarer to “Rekordtilbud til bøndene etter krisemaksimering fra Haga”

Viktor Viktorsen Said:

Åslaug Haga har vist at for henne er velgerne viktigere enn regjeringssamarbeidet! Det står det respekt av. Og skaper det motsatte av politikerforakt. Tilsvarende holdning mangler totalt hos SV.

Comment made on May 10th, 2008 at 10:33 pm
Kjetil Sildnes Said:

Gode Adam Smith jr.

Eg er eit vanleg menneske (jmf. “vanlige folk” som du skriv i bloggen din). Eg studerer og har difor mindre pengar å rutte med enn dei fleste nordmenn, trur eg. Likevel har eg nok. Og eg meiner at maten er for billig. Kvifor meiner eg det? Jau, det er fordi eg veit at gardbrukarane som produserer maten vi kjøper må jobbe hardare enn andre folk for mindre løn. Eit årsverk i landbruket i Noreg er løna med mindre enn 180 000 kroner. Bønder i andre land vi importerer mat frå har stort sett tilsvarande lita kjøpekraft i det landet dei bur. Når staten overfører pengar til landbruket må vi sjå på det som subsidiering av oss forbrukarar som stadig tykkjer at maten er for dyr sjølv om vi no ikkje brukar meir enn 11 % av inntekta åt husstanden til mat. Maten har aldri vore billegare. Og det er overføringane til landbruket som gjer dette låge prisnivået mogleg. Viss det ikkje ikkje var for overføringane måtte vi forbrukarane betale produksjonskostnadane og ei anstendig løn til produsenten. Då ville vi sikkert spare oss nokre skattekroner som no går til bøndene via statsbudsjettet. Men alle dei sparte skattekronene ville gått med til å betale meir for maten.

Det er ikkje feitt å vere bonde. Viss det var så økonomisk lukrativt som mange vil ha det til, ville folk ha flytta frå byen for å drive jordbruk i staden for å selje aksjar. Bøndene sit ikkje på ræva i ein subsidiert traktor og godtar seg over å forsyne seg grovare enn andre av felleskapesgodene. Bønder eg kjenner arbeider lange dagar, ofte med tunge tak for å taka vare på dyr, jord, skog og kulturlandskap. Dei ynskjer å stelle fint med det landet dei forvaltar. Men stadig oftare opplever dei å ikkje bli verdsett for den jobben dei gjer. Dei blir heller stigmatisert og skulda for å vere ei byrde for samfunnet. Det er urettferdig.

Ein bonde får 3-4 kroner per liter mjølk. Denne literen kostar 10-11 kroner i butikken her eg bur. Butikken tener om lag 5 kroner på å selje mjølka vidare. Kva er mest arbeid? Å halde fjøs og utstyr vedlike, å dyrke jord, hauste fôr, stelle dyr, kjøpe gjødsel, hyre veterinær, ale opp kalvar og kviger og mjølke kyr to gonger om dagen eller å selje mjølka vidare? Slik er det med all mat eg har undersøkt. Produsenten sit att med berre ein liten del av prisen vi forbrukarar betalar. Viss vi framleis er misnøgde med prisen bør vi heller snakke med handelsmannen som tener 300 000 kroner.

Kva med å legge ned jordbruket i Noreg, vi kan jo kjøpe maten billegare i utlandet? Ja, det kan vi. Likevel er denne løysinga ikkje god. Vi står ovanfor ein situasjon det mat stadig blir ein knappare ressurs i verda. Då meiner eg at vi ikkje har noko anna val enn å produsere mat der vi kan, også i Noreg, slik at verdas fattige slepp å konkurrere om lokale matvarer mot kjøpesterke i-land. For dei som ikkje lytter til moralske argument vil eg berre minne om den gamle leksa som seier at tilbod og etterspurnad styrer prisen. Viss matmangelen blir stor nok på grunn av at vi og andre rike land ikkje tek oss bryet med å produsere mat blir maten verkeleg kostbar.

Eg tykkjer at bøndene skal få heider og ikkje misnøye for arbeidet sitt. Vi skal vere glade for at dei framleis gidd å jobbe kvardag og helg for å dekke våre primærbehov til ei løn berre få andre nordmenn vil akseptere. Sjølv om eg ikkje stemmer SP tykkjer eg at Åslaug Haga har gjort noko rett når ho gjev bøndene kompensasjon for auka kostnader og kanskje til og med nok til ein ferie. Dette tykkjer eg også du skal anerkjenne dei for, Adam Smith jr.

Helsing Kjetil Sildnes

PS: Noko av det eg skriv er sett på spissen, og eg har heller ikkje sjekka om det er forskningsmessig hald i alle påstandane mine. Det meste er likevel kvalitetssikra informasjon og resten er inntrykk eg har fått etter å ha arbeidd på gard og snakka med bønder som fortel om sin eigen situasjon. Eg har også inntrykk av at mange som kritiserer norsk landbruk veit for lite til å uttale seg så sikkert som dei gjer.

Comment made on May 11th, 2008 at 12:48 pm
Terje Said:

Flott innlegg av Kjetil Sildnes.

Det er nok verdikjeden etter bonden som bidrar til den største kostnadsøkningen. Mye av dette går til distributørene.

Når det er sagt vil jeg gjerne kommentere ett argument, som sitert under:

“Då meiner eg at vi ikkje har noko anna val enn å produsere mat der vi kan, også i Noreg, slik at verdas fattige slepp å konkurrere om lokale matvarer mot kjøpesterke i-land.”

I mange land i Afrika, for eksempel Senegal, impoteres mye av matvarene. Det er ikke gunstig å dyrke selv, fordi den subsidierte maten fra Europa er billigere å selge på markedet. Der blir ikke mer mat i verdenssamfunnet av slik politikk.

Fri handel, og da ikke på i-lands premisser, er veien til billigere råvarer. Landbruket i Afrika sliter under tunge tollsatser satt i Europa, Nord Amerika og Asia og subsidierte landbruksvarer som ødelegger deres egen produksjon.

Comment made on May 31st, 2008 at 2:03 pm
 

Skriv kommentar!