Så er spillet i gang igjen

Brudd i forhandlingene mellom YS og NHO, brudd i forhandlingene mellom LO og NHO. Det er en rimelig årevis foreteelse. Det er som det skal være.

Vel, det er sikkert en nyhet. På sett og vis. Men det er vel også et spill. For galleriet. Og galleriet, det er oss. Vi som leser. Medlemmene i organisasjonene, på begge sider av bordet.

For hva hvis det ikke ble brudd? Eller, akk og gru, om en organisasjon brøt og ikke de andre? Da ville man jo lett kunne tro at forhandlingene ikke var tøffe nok, at forhandlerne ikke var gode nok, at kravene var for svake.

Så brudd signalierer en del ting. Alvoret, avstanden, tøffhet, konsekvenser. Derfor er bruddene nødvendige. Antakelig.

Men forteller bruddene noe når det er slik? Neppe! Begge parter i forhandlingene ønsker sikkert å kommunisere noe når de bryter, men siden denne “nyheten” dukker opp hvert eneste år, blir den litt meningstom og litt uinteressant. Kanskje en skulle finne andre kommunikasjonsformer?

Who knows? Men så er det jo også det da, at det snart er påske. Så i år ville det i alle fall passe dårlig om det ikke ble brudd. På fjellet venter påskesol, skiturer og familier. Også for tøffe, harde, sterke forhandlere!