Telenor-ledelsen under press

Telenor-ledelsen under press

Telenor har ikke opptrådt spesielt godt i samsvar med forventningene til selskapet når det gjelder driften i Bangladesh. At 13-åringer arbeider for 50 øre timen er ikke noe som oppfattes som etisk her i Norge.

En representant for Telenors ledelse hadde denne reaksjonen på filmen om barnearbeidet i Dagbladet:

- Jeg ble trist over å se så klare brudd på Telenors etiske regelverk. Våre kontroller har ikke vært gode nok, siden vi ikke har klart å avdekke dette, sier konserndirektør for kommunikasjon og samfunnsansvar Hilde Tonne i Telenor.
- Toppledelsen tar selvkritikk for at vårt styringssystem ikke har klart å følge opp dette godt nok. Nå vil vi gjennomgå våre underleverandørforhold, og sørge for å være veldig tydelige på hva som er akseptabelt og ikke. Vi har allerede sagt opp kontrakten med en leverandør, der vi fant en mindreårig under vår inspeksjon, sier Tonne.

Saken stikker nok imidlertid dypere enn det, slik også Dagbladets kommentator Tor Hernes påpeker:

En toppledelse har det absolutte ansvar for sin egen informasjonstilgang. Den velger selv de områder og tilhørende informasjonskanaler som kopler den til virksomheten. Den designer sin egen kunnskap om virksomheten. Dermed designer den per definisjon også sin egen uvitenhet om virksomheten.

Corporate Social Responsibilty (CSR) er det noe som heter. Vi forventer det av norske selskap. Kanskje til og med spesielt av statsselskap. Og vi forventer ikke at en representant for toppledelsen viser til uvitenhet som unnskyldning for brudd på etiske retningslinjer. Det er faktisk, som Hernes også hevder, å innrømme dårlig ledelse.

I denne forstand spiller det ingen rolle hva Jan Fredrik Baksaas visste eller ikke visste. Det gjør det heller ikke i forhold til det overordnede ansvar Baksaas uansett har for selskapet, herunder dets etterlevelse av etiske retningslinjer.