Franz Kafka: Prosessen
Prosessen begynner å bli litt gammel. Den utkom for første gang i 1925. Den ble skrevet av den jødiske forfatteren Franz Kafka, som var relativt ukjent på sin egen tid. Kafka skrev mye, men syntes stort sett ikke selv at det han skrev var godt nok til å bli publisert. Han publiserte bare noen få korte historier mens han levde, på relativt ukjente undergrunnsforlag. Disse arbeidene utgjorde en svært liten del av produksjonen hans. Kafka fikk derfor ikke særlig mye oppmerksomhet på sin egen tid.
Da han døde, var det to personer som oppbevarte manuskriptene hans på hans vegne. Kafka ga uttrykk for at han ønsket at manuskriptene skulle brennes, men bare den ene av de to personene som satt på verkene fulgte hans ønske.
Prosessen var et av manuskriptene som overlevde. Kafka hadde imidlertid ikke avsluttet arbeidet med boken da han døde. En del av kapitlene i Prosessen var uferdige. De første publiserte utgavene av boken inneholdt ikke disse kapitlene, men senere utgaver har inkludert også dem.
Til tross for at vi står overfor en roman forfatteren ikke anså som ferdig, og som bærer preg av det, så er Prosessen helt uten tvil et litterært verk av betydelige dimensjoner. Få, hvis noen, har skildret ensomhet, fremmedgjøring, splittethet og avmakt med en slik innlevelse og kraft som Kafka. Den sterke fokuseringen av makt og avmakt, ofte innenfor rammer som fremstår som meningsløse og uten forståelig logikk, utgjør kjernen i hans originalitet som forfatter. Av denne grunn har Prosessen blitt stående som et unikt mesterverk som har høstet anerkjennelse verden over, og Kafka som en av det 20-ende århundrets mest betydningsfulle forfattere. Ikke uten grunn har eksistensialistisk orienterte filosofer og forfattere ofte trykket ham til sitt bryst.
Bøkene til Franz Kafka er imidlertid verken lettleste eller hyggelig lesning. De er skremmende, angstfylte, kvalmende, vonde og krevende. Men de gir sterke 
opplevelser og formidler en stemning og et sett av følelser som er sterke og unike. Fremfor alt er det Prosessen som i den aller klareste form gjør nettopp dette.
Hovedpersonen i boken, den 30 år gamle bankfunksjonæren Josef K., blir en morgen arrestert. Han stilles for retten i en irregulær prosess hvor han anklages og stilles til rette for en forbrytelse han ikke vet hva er. Selve prosessen - prosedyrene, regelverket, personene - er uklart og uforståelig. Han kjemper en umulig kamp, som mot vindmøller, mot et system han bare aner konturene av. Og når han lykkes i å skaffe seg mer informasjon - om sin egen situasjon og status, rykter om hva anklagene kan tenkes å dreie seg om, eller om hvordan prosessen eller systemet fungerer - viser det seg raskt av den nye informasjon bare har gjort situasjonen enda mer håpløs. Saken tar stadig nye vendinger, og snart dreier den seg ikke lenger om noen konkret handling eller feil, men snarere om personen Josef K. Idealisten Josef K, som til å begynne med kjemper en kamp for å overvinne og endre systemet, gir etterhvert opp alt og nærmest også sin sjel og sitt selv. Kafkas skildringer av personene og det sterke og nådeløse ugjennomtrengelige byråkratiet i Prosessen er mesterlige, og gjør Josef K.s avmakt til leserens.
Prosessen er en sterk og gripende bok. Den etterlater frustrasjon, men også en sterk følelse, grensende til overbevisning, om at noe er lært og vunnet gjennom lesningen og smerten. Hva det er, er ikke lett å si. Kanskje er det innsikt. Kanskje er det erfaringsmessig dybde og videre perspektiv. Uansett fremstår opplevelsen som meningsfull og verdifull. Så Prosessen bør leses, og tåler å leses, også i dag, selv om den er gammel!
– Peter
Bestill boken Prosessen av Kafka direkte fra Bokkilden! Sjekk også Slottet og Amerika, to andre flotte bøker av Kafka.
Per Petterson: Ut og stjæle hester
Per Pettersons tittel, Ut og stjæle hester, var bare helt feil for meg. Det var cowboys i ville vesten som drev med å stjæle hester. Det er ingen her til lands som driver med slikt, og det var ikke noen som gjorde det før i tiden heller. Tror jeg. Så jeg syntes ikke noe om tittelen på Per Pettersons bok. Ut og stjæle hester? For å være helt presis: Jeg syntes den var ganske Harry, faktisk. Derfor gjorde jeg det eneste riktige. Jeg 
hoppet over den. Lot være å lese boken.
Men så skjedde jo alle disse sakene med boken da - priser, oversettelser, anerkjennelse både hjemme og ute i den store verden. Alt dette merket jeg meg, men klarte å holde distanse til det. Men så begynte, på toppen av det hele, folk jeg kjenner å fortelle meg at Ut og stjæle hester var en flott bok, og så videre. Så bet jeg i det sure eplet da, slik at jeg i det minste kunne bli i stand til å fortelle hvor surt det var.
Men det ble ikke slik. Etter noen få sider forelsket jeg meg i boken. Det startet med at jeg merket at jeg satt og smilte mens jeg leste. Lo gjorde jeg visst også. Og koste meg. Boken var ikke helt slik jeg hadde tenkt.
Sett fra utsiden er handlingen i boken relativt enkel. Den 67 år gamle Trond flytter inn i et hus ved en innsjø i skogen. Her bor han alene sammen med hunden sin og tilbringer tiden med praktisk arbeid og hverdagslige gjøremål. Hele livet har jeg lengta etter å være aleine på et sted som dette. Sjøl når det var på det fineste, og det har ikke vært sjelden. Men det blir ikke slik for Trond. Møter med mannen i nabohytta utløser vanskelige minner som begynner å trenge seg på. Minner om faren, sommeren 1948, og spesielle opplevelser for en femtenåring. Vi er med på Tronds gjenopplevelser av minnene og bearbeidingen i nåtid. Historien er god og den fortelles varsomt.
Men det var ikke bare historien som fikk meg til å elske boken. Først og fremst var det språket - den nydelige, litt avstandspregete og nøkterne språkdrakten som får små og store ting til å stå frem i den glansen jeg som leser tolker dem i. Som gjør at det gledelige og det tunge, det skjønne og det tragiske formidles til meg på en såpass ubearbeidet måte at jeg får behov for å reflektere og egentlig nærmest tvinges til å forholde meg.
Dernest var det observasjonene, tankene, refleksjonene - om trivielle, dagligdagse begivenheter, om livet i sin alminnelighet eller om begivenheter, der Tronds ståsted og fortolkningsramme gir ektehet, men også perspektiv, som får mye og mangt til å fortone seg svært så annerledes i forhold til mer tilvante vurderingsrammer.
Det var vel kanskje en glipp å ikke lese Ut og stjæle hester tidligere. Kanskje. Men så er det jo det med bøker da, at i motsetning til avisenes forsider - og til og med deres ledere og kultursider - så kan en god bok leses sånn litt på etterskudd, noen ganger til og med noen hundre år i etterkant. Bøker er kunst. Verdien i kunsten forsvinner ikke og blir stort sett ikke engang redusert over tid. Så da så.
– Peter
Bestill boken Ut og stjæle hester direkte fra Bokkilden! Pettersons Ekkoland er også vel verdt å lese!
