Franz Kafka: Prosessen
Prosessen begynner å bli litt gammel. Den utkom for første gang i 1925. Den ble skrevet av den jødiske forfatteren Franz Kafka, som var relativt ukjent på sin egen tid. Kafka skrev mye, men syntes stort sett ikke selv at det han skrev var godt nok til å bli publisert. Han publiserte bare noen få korte historier mens han levde, på relativt ukjente undergrunnsforlag. Disse arbeidene utgjorde en svært liten del av produksjonen hans. Kafka fikk derfor ikke særlig mye oppmerksomhet på sin egen tid.
Da han døde, var det to personer som oppbevarte manuskriptene hans på hans vegne. Kafka ga uttrykk for at han ønsket at manuskriptene skulle brennes, men bare den ene av de to personene som satt på verkene fulgte hans ønske.
Prosessen var et av manuskriptene som overlevde. Kafka hadde imidlertid ikke avsluttet arbeidet med boken da han døde. En del av kapitlene i Prosessen var uferdige. De første publiserte utgavene av boken inneholdt ikke disse kapitlene, men senere utgaver har inkludert også dem.
Til tross for at vi står overfor en roman forfatteren ikke anså som ferdig, og som bærer preg av det, så er Prosessen helt uten tvil et litterært verk av betydelige dimensjoner. Få, hvis noen, har skildret ensomhet, fremmedgjøring, splittethet og avmakt med en slik innlevelse og kraft som Kafka. Den sterke fokuseringen av makt og avmakt, ofte innenfor rammer som fremstår som meningsløse og uten forståelig logikk, utgjør kjernen i hans originalitet som forfatter. Av denne grunn har Prosessen blitt stående som et unikt mesterverk som har høstet anerkjennelse verden over, og Kafka som en av det 20-ende århundrets mest betydningsfulle forfattere. Ikke uten grunn har eksistensialistisk orienterte filosofer og forfattere ofte trykket ham til sitt bryst.
Bøkene til Franz Kafka er imidlertid verken lettleste eller hyggelig lesning. De er skremmende, angstfylte, kvalmende, vonde og krevende. Men de gir sterke
opplevelser og formidler en stemning og et sett av følelser som er sterke og unike. Fremfor alt er det Prosessen som i den aller klareste form gjør nettopp dette.
Hovedpersonen i boken, den 30 år gamle bankfunksjonæren Josef K., blir en morgen arrestert. Han stilles for retten i en irregulær prosess hvor han anklages og stilles til rette for en forbrytelse han ikke vet hva er. Selve prosessen - prosedyrene, regelverket, personene - er uklart og uforståelig. Han kjemper en umulig kamp, som mot vindmøller, mot et system han bare aner konturene av. Og når han lykkes i å skaffe seg mer informasjon - om sin egen situasjon og status, rykter om hva anklagene kan tenkes å dreie seg om, eller om hvordan prosessen eller systemet fungerer - viser det seg raskt av den nye informasjon bare har gjort situasjonen enda mer håpløs. Saken tar stadig nye vendinger, og snart dreier den seg ikke lenger om noen konkret handling eller feil, men snarere om personen Josef K. Idealisten Josef K, som til å begynne med kjemper en kamp for å overvinne og endre systemet, gir etterhvert opp alt og nærmest også sin sjel og sitt selv. Kafkas skildringer av personene og det sterke og nådeløse ugjennomtrengelige byråkratiet i Prosessen er mesterlige, og gjør Josef K.s avmakt til leserens.
Prosessen er en sterk og gripende bok. Den etterlater frustrasjon, men også en sterk følelse, grensende til overbevisning, om at noe er lært og vunnet gjennom lesningen og smerten. Hva det er, er ikke lett å si. Kanskje er det innsikt. Kanskje er det erfaringsmessig dybde og videre perspektiv. Uansett fremstår opplevelsen som meningsfull og verdifull. Så Prosessen bør leses, og tåler å leses, også i dag, selv om den er gammel!
– Peter
Bestill boken Prosessen av Kafka direkte fra Bokkilden! Sjekk også Slottet og Amerika, to andre flotte bøker av Kafka.
