Mer ære til Per Petterson
Per Pettersons Ut og stjæle hester, eller Out Stealing Horses som den heter på engelsk, ble kåret til en de fem beste skjønnlitterære bøken i året 2007 av New York Times! Her er listen:
MAN GONE DOWN
By Michael Thomas. Black Cat/Grove/Atlantic, paper, $14. This first novel explores the fragmented personal histories behind four desperate days in a black writer’s life.OUT STEALING HORSES
By Per Petterson. Translated by Anne Born. Graywolf Press, $22. In this short yet spacious Norwegian novel, an Oslo professional hopes to cure his loneliness with a plunge into solitude.THE SAVAGE DETECTIVES
By Roberto Bolaño. Translated by Natasha Wimmer. Farrar, Straus & Giroux, $27. A craftily autobiographical novel about a band of literary guerrillas.THEN WE CAME TO THE END
By Joshua Ferris. Little, Brown & Company, $23.99. Layoff notices fly in Ferris’s acidly funny first novel, set in a white-collar office in the wake of the dot-com debacle.TREE OF SMOKE
By Denis Johnson. Farrar, Straus & Giroux, $27. The author of “Jesus’ Son” offers a soulful novel about the travails of a large cast of characters during the Vietnam War.
Dette er moro, både for Per Petterson og for norsk litteratur generelt!
– Peter
Tre kamerater, av Erich Maria Remarque
Tre Kamerater av Erich Maria Remarque er en fantastisk gammel bok av en av forrige århundres største tyske forfattere (skrevet i 1937). Erich Maria Remarque er kanskje aller mest kjent for ”pasifist”-romanen Intet nytt fra Vestfronten (se engelsk review i World of Wooks), men Remarque har skrevet en rekke aldeles fremragende bøker. Bøkene hans ble forbudt i Nazi-Tyskland og brent på bokbålene. Tre kamerater er uten tvil en av Remarques aller beste.
Boken handler om tre veteraner fra Første Verdenskrig som forsøker å bygge opp en ny tilværelse i Tyskland etter krigen, i det vi nå kaller Weimar-republikken. Vi møter dem i året 1928. Økonomien er nedkjørt og landet er preget av økonomisk depresjon, og de aller fleste har det svært vanskelig. De tre kameratene eier et bilverksted. Dette er fremfor noen boken om det som ofte kalles den tapte generasjonen i Tyskland.
De tre kameratene forstår ikke lenger samfunnet de lever i. Det de kanskje fremfor noe føler beskytter dem mot et hardt og uforståelig samfunn, med problemer i alle retninger, er vennskapet, det sterke samholdet de bygget opp i løpet av krigen, og den uutalte lojalitetskoden som binder dem sammen.
Tre kamerater er en historie om ubetydelige mennesker som opplever små problemer og små triumfer. Historien om hverdaglivet og strevet i en ny 
og annerledes verden som har vokst frem fra asken av verdenskrigen. De tre kameratene føler selv at de gjennomlevet så mye lidelse og død og at de er immune mot å ha følelser knyttet til det. Men når de opplever at kjære rammes av sykdom og problemer erfarer de fort at dette ikke er tilfelle. De er fremdeles mennesker, med følelsene intakte.
Remarque er en fantastisk forfatter. Han kombinerer humor, filosofi, fantastiske dialoger, romantikk og samfunnskritikk med en fabelaktig ordkunst. Han tegner et stillferdig bilde av etterkrigstidens Tyskland og livet der. Hovedpersonene og andre personer i boken tegnes med sikker og stø hånd og blir virkelige gjennom karakteristikkene av dem. Som leser følte jeg sterkt med personene i boken. Deres problemer ble mine. Bare de aller beste forfatterne klarer å få deg til å føle slik nærhet i forhold til personer og begivenheter som fant sted for over 80 år siden.
Du bør unne deg å lese både Tre kamerater og Intet nytt fra vestfronten. Det er stor skrivekunst og lærerike bøker.
– Peter
Jo Nesbø anmeldt in New York Times Book Review i dag!
Norsk krim holder god internasjonal standard. Selv om svenske krimforfatterne har gjort det bedre internasjonalt enn norske krimforfattere de siste ti årene, virker det som om norsk krim nå endelig er i støtet også internasjonalt (les mer om svenske krimforfatteres suksess in World of Books).
Karin Fossum, Anne Holt, Jo Nesbø med flere blir nå publisert internasjonalt og får svært gode mottakelser. Som et eksempel på dette, ble Jo Nesbøs bok The Redbreast (norsk tittel Rødstrupe) anmeldt i dagens NYT Book Review (se anmeldelsen på ScandinavianBooks - på engelsk - her):
Crime
Reviews by MARILYN STASIO
Published: December 23, 2007
Early in THE REDBREAST (Harper/HarperCollins, $24.95), an elegant and complex thriller by the Norwegian musician, economist and crime writer Jo Nesbo, an old man who has just received a death sentence from his doctor goes into the palace gardens in Oslo and kills an ancient oak tree. “Yes!” you think. “What a terrible act, but what wonderful symbolism!” And you’ll be amazed when, hundreds of pages later, the real reason for the aboricide is revealed, along with the answers to other seemingly minor mysteries (including the significance of the title) that figure in the novel’s ingenious design.
Photograph by Peter Knutson; illustration by Wes Duvall
Related
The engineering of the interlocking plot pieces is intricate because it has to support Nesbo’s complicated ideas — and dire thoughts — about Norwegian nationalism, past and present. While giving his ambitious book the form of a police procedural, featuring Harry Hole, an attractive if familiarly flawed loose cannon of a cop, the author expands his street-level subplots into a narrative that reaches all the way back to World War II, when Norway was under German occupation.
Les hele artikkelen i NYT Book Reviews her.
Dette er veldig hyggelig for Jo Nesbø - vi gratulerer! Det er også moro at norsk krim etterhvert begynner å gjøre det godt internasjonalt. Det kan tyde på at norske forleggere som selger rettigheter internasjonalt etterhvert har begynt å finne frem til gode samarbeidspartnere med oversettere som holder tilstrekkelig kvalitet til at bøkene blir interessante å lese på andre språk.
– Peter
Livstid, av Liza Marklund
Livstid er den syvende krimboken av Liza Marklund med journalist Annika Bengtzon i hovedrollen (se også anmeldelse av The Bomber av Marklund på ScandinavianBooks.com). Boken er en fortsettelse av Nobels testamente, og handlingen starter 10 minutter etter at Nobels testamente slutter. I et intervju sier Liza Marklund at enkelte av scenene i Livstid egentlig ble skrevet mens hun skrev Nobels testamente.
I en nattlig politiutrykning til en Stockholmsadresse blir den kjente politimannen David Lindström funnet skutt og maltraktert. Konen hans ligger i sjokk på badet og sønnen på fire år er forsvunnet.
Privat opplever Annika Bengtzon tøffe tak. 
Ektemannen Thomas flytter ut og bosetter seg hos sin elskerinne. Noen (yrkesmorderen “Kattungen”) tenner på huset hennes, og Annika må flykte uten å få med seg annet enn barna og mobiltelefonen. Og på toppen av det hele mistenker politiet henne for forsøk på forsikringssvindel.
I Livstid fokuseres det mer på Annika Bengtzon og hennes familie, venner og barn enn i tidligere bøker. Men plottet er likevel - som alltid når det gjelder Liza Marklund - velkomponert, og boken har stort sett vanlig Marklund-driv. Hun skriver godt og engasjerende.
Boken har fått en blandet mottakelse av kritikerne i Sverige. Magnus Persson skriver for eksempel
“På sina ställen förfaller Marklund rentav till värsta sorten av populistiskt effektsökeri. Skildringen av hur en fackförening agerar gentemot arbetsgivare och medlemmar på en arbetsplats är väl tänkt som ett underhållande lustmord, men den är så bemängd med reaktionära schabloner och grova generaliseringar att den efterlämnar en allt annat än lustig bismak.“
Etter min mening har kritikerne en del rett. Livstid er litt mer av en lettvekter enn noen av de tidligere bøkene til Liza Marklund. Men samtidig har den fått en god mottakelse av leserne og selger svært godt. Etter min mening er det absolutt en bok vel verdt å lese!
Og, en god nyhet for fansen hennes er at Liza Marklund allerede er i gang med å skrive oppfølgeren til denne boken. I et intervju på Piratförlaget, svarer hun slik på spørsmålet om hva hun holder på med nå:
- Jag ska börja skriva nästa bok om Annika Bengtzon. Kokainkusten ska den heta och den fortsätter där Livstid slutar.
Skryt for boken: Hvis du ikke har blitt glad i Annika Bengtzon gjennom de seks forrige bøkene så blir du det gjennom Livstid. — Frank Brandsås, Hamar Arbeiderblad
Se nettsiden om Liza Marklund på leserglede.com!
– Peter
Krim til jul
Her er en del gode, nye krimbøker som kan passe godt mellom slagene i julen og romjulen, for eksempel foran peisen med et lite glass rødvin:
- Luftslottet som sprengtes, av Stieg Larsson. Boken du MÅ lese.
- Den indre fiende, av Jan Guillou. Guillou leverer varene!
- Livstid, av Liza Marklund. Enda en suksess!
- Linda - som i Lindadrapet, av Leif GW Persson. Enda en god svensk krimforfatter!
- En midtsommernatts-drøm, av Arne Dahl. Femte bok om A-gruppen.
- Skyggen i vannet, av Inger Frimansson - en ny svensk Karin Fossum?
- Snømannen, av Jo Nesbø - mer Harry Hole-action.
- Gert Nygårdshaug: Rødsonen. Den tiende romanen om Fredric Drum og Skarphedin Olsen.
- Paktens voktere, av Tom Egeland. Bjørn Beltø står over for et nytt mysterium!
– Peter
Norsk science fiction er ikke død: Bull-Hansen avslutter sin trilogi
Sakset fra siste.no:
Bull-Hansen avslutter trilogi
Oslo (ANB-NTB): Forfatteren B. Andreas Bull-Hansen nærmer seg slutten på sin store romantrilogi om Evv Lushon der handlingen foregår i tiden etter 3. verdenskrig. Den tredje boka har fått tittelen «Evercity».
– Jeg sitter og redigerer boka nå og regner med at den kommer ut i mai. Alle trådene går opp og leserne vil absolutt få noen overraskelser, sier forfatteren til NTB.
Sammen med «Lushons plater» og «Anubis», utgjør romanen en fremtidsvisjon fra et Europa lagt i ruiner. Etter atomkrigen i 2053 og de påfølgende religionskrigene, har de muslimske kalifatene tatt makten over Europa. En ny sivilisasjon bygges på ruinene av den gamle. Sharia-lover og et strengt raseregime blir håndhevet av de fryktede polisene, og mektige kalifer råder over liv og død.
«Evercity» beskrives av forlaget Cappelen som en rå og voldsom historie fra et nådeløst samfunn der alle avvik fordømmes. – Det er en postapokalyptisk setting. For meg blir disse bøkene et spørsmål om hvor langt man er villig til å gå for sine egne kjære, sier Bull-Hansen. (ANB-NTB)
Det er et stort og omfattende verk som nå ferdigstilles. Evercity er den siste delen av trilogien om Evv Lushon. Sammen med de to første bøkene i trilogien utgjør denne romanen en fascinerende og kritikerrost 
fremtidsvisjon fra et Europa lagt i ruiner.
Boken er en dystopi - en dyster forestilling om hvordan verden kan komme til å se ut. Fortellingen i Evercity beynner i år 2134. Helten Evv blir utsatt for grotesk tortur for at han skal fortelle hvor Anubishæren gjemmer seg. Kampen står mellom Anubishæren og mullahstyret, og vi følger Evv og hans medhjelpere i den uhyggelige kampen som utspiller seg mellom de ulike gruppene.
Boken er velskrevet og har fått mye ros fra kritikerne så langt. Se også våre anmeldelser av bøkene. Spennende at norsk science fiction fremdeles er i live!
– Peter –
Jonas, av Jens Bjørneboe
Det virker som Jens Bjørneboe (født 9. oktober 1920 i Kristiansand, død 9. mai 1976 på Veierland i Nøtterøy) nå er mer eller mindre glemt. For noen tiår siden var han en av de aller heteste i norsk kulturliv. Det var mange grunner til det. En var naturligvis bøkene hans og skrivekunsten hans (han skrev romaner, dikt, skuespill og essays). For Jens Bjørneboe kunne virkelig skrive: Han var en av Norges beste og 
mest engasjerende forfattere. Pennen hans boret dypt – den kunne produsere gledestårer og solskinn såvel som sinne og tordenbyger.
I tillegg valgte han, nærmest som et eksperiment, å skrive en pornografisk bok – Uten en tråd. Det var en velskrevet, men svært så pornografisk bok som skapte et voldsomt rabalder i Norge, og som fikk massevis av gratis markedsføring fordi den ble forbudt (i 1967).
Bjørneboe var også en enfant terrible i norsk kulturliv – han var anarkist, en samfunnskritiker og samfunnsrefser av rang, svært frittalende, og alkoholiker som tidvis levde det som vel i dag kalles et ”utagerende uteliv” (et begrep jeg tror stammer fra beskrivelser av ungdomsperioden til vår kronprinsesse, Mette Marit). Det var særlig skolevesenet, rettsvesenet og fengselsvesenet som fikk unngjelde i bøkene hans. Hans fremste fiende var formyndermennesket og autoriters maktmisbruk. Jens Bjørneboe var ironisk, morsom og bitende krass. Det meste av det han skrev er dessverre like aktuelt i dag som det var da han skrev det.
Bjørneboe var også gjennom hele sitt liv plaget av depresjoner. Allerede som trettenåring prøvde han å henge seg. Dette lyktes ikke fordi grenen eller tauet han skulle bruke røk da han hoppet. Men i mai 1976 lyktes han.
Jonas er muligens den beste boken Jens Bjørneboe skrev. Den utkom første gang i 1955 på Aschehoug forlag. Bakgrunnen for boken er delvis Bjørneboes tro på Steinerskolens pedagogiske prinsipper, delvis hans redsel og forakt for autoritetsmisbruket i skolesystemet. Det er en vakker, følsom, velskrevet og svært tankevekkende fortelling. I mange år hadde den mer eller mindre kult-status blant radikale pedagoger og antiautoritære tenkere. 
”Den åtteårige Jonas Andreassen er meldt savnet fra sitt hjem i Trondheimsveien. Han ble siste gang sett tirsdag”. Slik starter boken.
Faren til Jonas har vært til sjøs i 28 år og jobber nå som vaktmester, mens moren er hjemmeværende. Hun er omsorgsfull og veldig glad i sitt eneste barn.
Til å begynne med liker Jonas seg godt på skolen. Han er en dagdrømmer og følger ikke særlig mye med i timene, men han synes det er spennende å være der. Han kan egentlig ikke lese, og strever en god del med det, men lurer både frøken Bø og seg selv ved at han lærer seg linjene han har fått i lekse utenat.
Men etter hvert finner frøken Bø ut at Jonas virkelig ikke kan lese. Hun føler seg lurt av Jonas, og går til lærer Stange. Lærer Stange mener frøken Bø bør bli strengere og få Jonas til å lese mer høyt i klassen. Slik begynner Jonas’ misere på skolen og hans møte med skolens uendelig nådeløshet. Jonas blir utsatt for mye press og begynner å bli mobbet.
Mens lærer Stange synes at læringen skal foregå med disiplin og pugging, mener overlærer Jochumsen at det må finnes andre måter. Det pågår en diskusjon om å sende Jonas til ”Idioten”, en skole der bare dumme elever finnes. Jonas tror imidlertid at han skal sendes til ”Idioten” når som helst og lever i en konstant frykt, der sengevæting og stamming nå blir en del av den nye tilværelsen for Jonas. En dag på skolen ble Jonas dratt ut av klasserommet for å sjekke om han var smart nok til å fortsette der.
Jonas blir overflyttet til en spesialskole, på folkemunne kalt “iddioten”. Det viser seg at Jonas er ordblind, noe som gjør ham ute av stand til å tilegne seg språket på samme måte som andre. Mange ordblinde har opplevd akkurat den samme skjebnen som Jonas i virkeligheten i Norge: Blitt stemplet som ”dumme” og plassert i spesialklasser, blitt stigmatisert og mobbet både av medelever og lærere.
Jeg skal ikke røpe mer av handlingen her. Jonas gir en rikt og varsomt innsyn i barn og barns møte med ”institusjonene”, og er av stor verdi for alle som selv har barn. Jonas er også en av de store klassikerne i norsk etterkrigslitteratur. Du må lese den! Boken er et utrolig sterkt oppgjør med autoritære lærere og pedagogiske metoder som skjærer alle over en kam. Det er en gripende bok med en åpen slutt. En flott, fengende, velskrevet og sterkt engasjerende roman, og et betydningsfullt innlegg i samfunnsdebatten som nok dessverre har betydelig aktualitet fremdeles.
Har du noengang lurt på hvilke andre forfattere folk som leser Bjørneboe også leser? Se her! Dessuten, Jonas kan bestilles direkte fra Bokkilden ved å klikke her (så støtter du bloggen også).
– Peter
