De to første bøkene til Johan Theorin i den planlagte serien på fire bøker – en for hver årstid – 
om den flotte og litt mystiske øya Öland, var svært gode. Johan Theorin er uten tvil en av de beste svenske krimforfatterne. I den tredje boken i serien, Blodleie, møter vi nok en gang den gamle sjømannen Gerlof Davidsen, som sammen med selve øya er en fellesnevner i bokserien. Dette er ”vårboken” i serien. Og som de foregående bøkene er også denne velskrevet, stemningsfull og har litt overtro og litt krim som hovedingredienser.
Handlingen i boken er finner for det meste sted rundt et forlatt steinbrudd – et sted der troll og alver skal ha sloss og der det er et rødt leie i steinen etter alt blodet som fløt. Dit flytter den 83 år gamle Gerlof etter at han finner ut at han ikke kan fortsette å bo på gamlehjemmet. Og dit kommer også de to andre hovedpersonene i boken – Vendela Larsson og Per Mörner.
Vendela har vokst opp like i nærheten, på en gård. Nå er hun gift med Max. Han er en egoistisk fyr som er forfatter av en serie med motivasjonsbøker og ganske sjalu og kontrollerende. Vendela på sin side tror på alver og har gjort det hele livet, på godt og vondt. Og om alvene finnes noe sted, så er det på Öland.
Per Mörner driver med markedsundersøkelser. Han er skilt og har tvillinger som besøker ham av og til. Faren hans, Jerry Morner, som han har et veldig problematisk forhold til, var tidligere et av de store navnene i svensk pornobransje. Nå er han syk og kan nesten ikke snakke etter et slag, men likevel er det noen som forsøker å drepe ham og kollegaen hans. Per er heldig og klarer så vidt det er å redde faren ut av brannen. Men to andre som var i bygningen dør. Og noen er fortsatt ute etter faren Jerry – noen som fortsetter å drepe. Men hvem er det? Og hvorfor? Det er ikke noe igjen av farens pornoimperium, så penger er neppe motivet?
Johan Theorin driver handlingen i boken pent og rolig fremover langs flere parallelle handlingslinjer. Plottet er etter min mening ikke helt på høyde med plottene i de to første bøkene, men spennende og interessant er det likevel. Personskildringene er gode og det dukker hele tiden opp gamle hemmeligheter, store og små, som driver boken fremover. Og mot slutten tetner det godt til, slik det skal. Slutten er overraskende, men likevel logisk. Jeg likte boken godt. Blodleie er god, spennende og underholdende helge- eller sommerlektyre!
You must log in to post a comment.