Stikk av og bli borte lenge, av Fred Vargas
Det er den tredje boken i serien om den eksentriske og spesielle fullmektig Jean-Baptiste Adamsberg. Og det er en fantastisk bok. Nå har den snurrige fullmektigen Adamsberg blitt leder for Kriminalavdelingens drapsavsnitt, med kontorer i 13. arrondissement i Paris. Lederstilen hans passer vel ikke helt på BI, men morsom er den.
Dette en krim om mordere som skaper skrekk for pest - nærmest panikk - i Paris mens de planmessig dreper personer i rekkefølge fra en liste. Men hvor kommer listen fra? Hvem står på den? Hvorfor blir de drept? Og av hvem? Spørsmålene er mange og sporene få ofr Adamsberg i denne historien. Og ikke bare det - han skal også lede en nyetablert avdeling og dysse ned panikkstemninngen som hele tiden sprer seg i byen.
Sentralt i historien står trålerskipperen Joss Le Guern, som på grunn av svartelisting har slått seg opp som gateavisutroper. Mot en pengesum leser han opp kunngjøringer og beskjeder på torvet. Men i det siste har det dukket opp merkelige meldinger, som Decambrais, rådgiver i livsspørsmål og pensjonateier, synes er illevarslende. Og på samme tid for Adamsberg melding om at noen driver og maler omvendte firetall på dører rundt om. Bare Adamsberg ser at dette er en sak ofr hans avdeling. Hvorfor det er det, er han imidlertid overhodet ikke i stand til å redegjøre for.
Adamsberg har noen påtakelige svakheter, som vi stifter nært bekjentskap med i denne boken. Han husker ikke navn, titler eller stavemåter. Han er skjødesløs i klesveien. Han lar seg styre av forvirrede, halveis tenkte ideer. Men han har fotografisk hukommelse for bilder. Dessuten er han en mann som gang på gang har vist seg å ha rett i strid med all fornuft. Han er ikke noen rasjonell, rett-på-sak politimann. Men for en glede det er å lese om ham!
Boken er full av skråsmil og underfundigheter. Samtidig er plottet godt og spennende, personene virkelige og spennende, og dialogene kostelige. Stikk av og bli borte lenge er nok noe sær og spesiell. Men den er så velskrevet at den er vidunderlig og en nytelse. Det er en gjennomtenkt og avansert roman fra Frankrikes krimdronning som jeg anbefaler på det aller, aller varmeste!
Bestill Stikk av og bli lenge borte av Fred Vargas fra Bokkilden!
Myren, av Arnaldur Indridason
Dette er den første boken i Arnaldur Indridasons serie om 
den sære og depressive detektiven Erlendur Sveinsson. Vi møter Erlendur allerede i første kapittel, i ferd med å undersøke åstedet for et mord.
Den myrdede er en eldre mann. På åstedet finner politiet en kryptisk melding der det står “Jeg er Ham”. Erlendur finner også et bilde av en gravstøtte. Ut fra meldingen de finner og åstedet tilstand bestemmer politiet seg for å etterforske saken som et mord.
Erlendur Sveinsson er en eldre detektiv i det islandske politiet. Han er en spesiell, men interessant figur. Både Myren, og flere av de andre bøkene i serien, er det som ofte kalles “police procedurals” - politiromaner med fokus på etterforskningen. I tillegg til dette har bøkene sidehistorier knyttet til Erlendurs vanskelige familie og relasjoner internt i politiet. Erlendur har en fraskilt kone som hater ham, en gravid datter som er narkoman og en sønn som ikke vil ha noe med ham å gjøre. Sigurdur Oli har en kjæreste som vil ha sex oftere enn ham.
I denne saken er det langt mellom sporene. Når det finner frem til den avbildede graven, viser det seg at det ligger en fire år gammel jente begravet der. Og etterhvert avdekker Erlendur, Sigurdur Oli og de andre kollegene at den drepte står bak minst to brutale voldtekter. Offeret var i det hele tatt en person få likte. De oppdager også at en venn av avdøde har vært savnet i over 25 år.
En av voldtektene resulterte i et barn. Det er barnet i graven. Hun døde svært ung på grunn av en sjelden genetisk betinget sykdom. Dermed kaster Erlendur seg over et genetisk spor som strekker seg utover landet. Vi møter genforskere som forsker på genetisk sykdom.
Myren er en god bok. Den er ikke egentlig så veldig spennende. Men den er spesiell, har et eller annet mystisk element og er interessant. Og den gjorde i alle fall meg nysgjerrig. Og den er velskrevet. Det var nysjerrigheten og det at jeg likte å lese Indridason som drev meg fremover gjennom boken. Jeg likte også Erlendur og syntes han fascinerte meg litt. Både Erlendur og de andre personene blir levende i Arnaldur Indridasons fortellinger, og dialogene er ofte nydelige å lese.
Du kan bestille Myren av Arnaldur Indridason fra Bokkilden!
Les flere anmeldelser av Arnaldur Indridasons bøker hos Leserglede!
Stieg Larsson vinner fornem pris!
Den svenske krimforfatteren Stieg Larsson har vunnet den fornemme skandinaviske prisen Glassnøkkelen for sin tredje bok, Luftslottet som sprengtes, melder den danske avisen Politiken:
Prisen uddeles på bogmessen i Göteborg 27. september.
Den afdøde forfatter fik også Glasnøglen for den første bog i trilogien, ‘Mænd der hader kvinder’. Og han bliver dermed kun den anden forfatter, der får Glasnøglen to gange.
Den islandske forfatter Arnaldur Idriason modtog prisen i 2002 0g 2003 for romanerne ‘Nordmosen’ og ‘Kvinde i grønt’.
Du kan lese anmeldelser av alle bøkene til Steig Larsson hos Leserglede! Følg med på litteraturnyhetene fra Norge på Lesergledes nyhetsside!
Forfatternyheter - Nesbø, Seierstad og Jacobsen i mediene
Jo Nesbø skriver godt. Det vet vi. Jo Nesbø er også generøs. Det vet vi, fordi han allerede har gitt bort inntektene av en bok, Det hvite Hotellet, til Redd barna.
Nå har han, i versjonen “Ålreit-Jo” besluttet å gi bort alle inntektene fra Hodejegeren til et fond for å bekjempe analfabetisme! Fantastisk gjort av Jo Nesbø!
Åsne Seierstad er i nyhetene i dag av en litt annen grunn. Hun saksøkes. I følge Dagbladet:
i dag morges annonserte advokat Per Danielsen at kona til bokhandler Shah Mohammad Rais, Suraia Rais, skal ta ut en stevning mot forfatter Åsne Seierstad og forlaget Cappelen.
Roy Jacobsen har havnet i nyhetene i dag ved litt mer av en tilfeldighet. “Roy Jacobsen blant dagligvarer”, skriver Dagbladet i dag. Saken er at CappelenDamm skal prøve ut dagligvareforretinger som distribusjonskanal for bøker. Verre er edt ikke med den saken.
Kineseren, av Henning Mankell
Kineseren er en global thriller. Den knytter sammen begivenheter fra fjernt og nært, både i tid og rom. Her er massemord i Sverige i 2006, kinesiske jernbanebyggere i Amerika på 1860-tallet og kinesisk nykolonialisme i Afrika. Alt finner til slutt sin plass.
Henning Mankell er nå en internasjonal forfatter. Han skriver for et internasjonalt publikum. Bøkene hans har så langt solgt i 30 millioner eksemplarer i 39 språk og 100 land. Kineseren er skrevet for et internasjonalt publikum, og springer ut av en politisk analyse av kinesernes fremtidige rolle i verden.
Henning Mankells roman Kineseren innledes med et massemord utenfor den lille byen Hudviksvall. Hele 18 personer er slaktet på bestialske måter. Men så fortsetter den andre steder, til andre tider. Mankell har evne til å fortelle de forskjellige historiene og skildre de forskjellige miljøene med troverdighet. Og bitene henger sammen. Mennesker knytter dem sammen – handelsdelegasjoner, gamle maoister, tre kinesiske brødre som ble kidnappet og satt til å bygge jernbaner.
Til hjelp i sammenspinningen av historier bruker Mankell til tider kritisk tenkning og kan vel også kanskje tidvis beskyldes for å ville ”misjonere” litt. For eksempel om jordproblemene i Zimbabwe. Men kjernen i historien er menneskene og i dette tilfellet, som så ofte i krimlitteraturen, behovet for hevn.
Den som løser gåtene er ikke Kurt Wallander – Kineseren er ikke en Wallander-bok. Det er heller ikke politiet i byen der mordene begås. Snarere er det en kvinnelig dommer – Birgitta Roslin fra Helsingborg, med hjelp av venninnen Karin som er professor i sinologi. Birgittas mor var fosterbarn hos et av de myrdede eldre parene. Hun er gift med en jurist, hun samler årgangsvin, hun drømmer om å skrive slagertekster og hun er gammel-maoist. Og hun er smart.
Boken er mesterlig skrevet. Til tider er det truslene, de ikke utalte, men likevel så truende mulighetene, som skaper spenning, mer enn den ytre volden og selve begivenhetene.
Kineseren er mystisk, har stor spennvidde og er velskrevet. Det er uten tvil en de beste bøkene Mankell har skrevet på lenge (og den gikk også rett inn på bestselgerlisten). Fortellergleden er der, likeså omsorgen for det språklige. Bildene han bruker er skarpe og kloke. De får oss til å se ting på spesielle måter – de tydeliggjøre og vrir på virkeligheten. Virkemiddelbruken er noen ganger raffinert, noen ganger rå. Men først og fremst – boken har spenning og nerve.
Bestill Kineseren av Henning Mankell fra Bokkilden!
Du kan lese flere anmeldelser av Henning Mankells bøker hos Leserglede!
Sorgenfri, av Jo Nesbø
En raner retter en AG3 mot hodet til en kvinnellig bankansatt i et banklokale i Oslo. Filialsjefen får tjuefem sekunder på å tømme minibanken. Men han bruker trettien. Da skyter raneren. Handlingen i Sorgenfri er i gang!
Bankens overvåkningsvideo er alt Hole og kollega Beate Lønn har å gå etter. Harry Hole, den ensomme og nedslitte periodedrankeren, blir sittende og granske videoen fra DnB-filialen en hel helg. 6 sekunder over tiden, derfor måtte hun dø. Det er den mest sannsynlige teorien i saken.
Og mens hans nye flamme er ute og reiser, lar Hole seg ovetale til et aldri så lite møte med en eks. Det går galt. Fylla, blackout, og så blir Anna funnet død i senga si. Hole er igjen i trøbbel.
Så blir enda en bank ranet. Hole og Beate Lønn må søke hjelp hos den myteomspunne bankraneren Raskol.
Sorgenfri er den fjerde boken om Harry Hole. Vi kjenner ham nå. Og vi liker ham.
Historien som fortelles i Sorgenfri er spennende, komplisert og elegant skrudd sammen. Nesbø har fortellerglede og beveger seg rundt. Plottet hopper og danser og gir stadige nye overraskelser. Beskrivelsene er noen ganger ironiske, noen ganger fulle av empati og ofte realistiske. Språklig er det svært godt. Sorgenfri er en av Nesbøs aller beste. En glede å lese - tiden blir borte i Harry Holes selskap.
Bestill Sorgenfri fra Bokkilden!
I all evighet, av Ken Follett
Ken Follett er thrillernes stormester. Få skriver så drivende som ham og svært få klarer å spinne historier med store og mindre plot som veves sammen til spennende og underholdende historier som det er nesten umulig å legge fra seg, slik Follett kan (se også omtalen i Dagbladet).
I all evighet er en slags etterfølger til Stormenes tid. Men bare i den forstand at den foregår på samme sted og i samme miljø. Selve handlingen er imidlertid flyttet nesten to hundre år fram i tid, til rundt midten av 1300-tallet, og persongalleriet er splitter nytt.
Som Follett selv sier det: “Helt fra Stormenes tid ble publisert i 1989, har lesere spurt om jeg ville skrive en oppfølger. Boken er så populær at jeg har vært nervøs for å forsøke og følge opp suksessen. Men til slutt tok jeg mot til meg og skrev I all evighet.
Jeg kunne ikke skrive en bok om å bygge en katedral, fordi det ville være den samme boken. Og jeg kunne ikke skrive en ny historie om de samme personene, fordi da Stormenes tid slutter er de alle svært gamle eller døde. I all evighet finner sted i den samme byen, Kingsbridge, og handler om etterkommerne av personene i Stormenes tid to århundrer etterpå.”
Det er mange historier i I all evighet. To hovedhistorier er drapet på Edward II og konsekvensene av det. En annen er svartedauden - pesten som rammet hele Europa. En tredje er hundreårskrigen i Europa. Dette var begivenheter som hadde store konsekvenser for samfunnsordenen og for individer.
I all evighet følger vi to svært forskjellige brødre, et par ulykkelige kjærlighetshistorier, og andre i et stort persongalleri. Det handler også om motsetninger melom individer, familier, håndverekere og presteskap og mellom vanlige folk og adelen. Det hele utspiller seg med den lille katedralbyen Kingsbridge som et handlingens sentrum.
Hovedhistorien i I all evighet er det vanskelige og kjærlighetsfylte forholdet mellom den fantastisk dyktige og innovative tømmermannen Merthin og Caris, oldermannens datter. Caris drømmer om å bli lege, noe som selvsagt ikke var mulig for kvinner på den tiden. Kjærligheten deres blir utsatt for enorme prøvelser, gang på gang, ikke minst fra kristne maktpolitikere som spiller på frykt og overtro. Også Merthins “lillebror” Ralph skaper problemer for det unge paret, på sin måte. Han er en bølle og en voldsmann som ønsker å bli ridder. Og så er det selvsagt den forferdelige, hyklerske psykopaten og presten Godwyn, som drømmer om å bli prior på klosteret i Kingsbridge.
Intrigene er mange, og handligen er tett. Følelsene svinger frem og tilbake mens en leser bok. Det er gripende og storslagen, den er erotisk og den er urovekkende. Den har alt. I all evighet er vidunderlig veksrevet og fantastisk flott disponert. Den er på over 1100 sider, og det er faktisk i meste laget for en bok du egentlig aldri har lyst til å legge fra deg. Jeg brukte fire dager på den, men dessverre ikke uten å forsømme meg litt her og der på andre områder.
I all evighet en bare for god. Hva kan jeg si?
Bestille I all evighet av Ken Follett fra Bokkilden! Om du ikke har lest den før, bør du også bestille Stormenes tid I og Stormenes tid II derfra!
Forbudte bøker 4: Sangen om den røde rubin, av Agnar Mykle
Agnar Mykle (f. 1915 i Trondheim, d. 1994 Asker), debuterte med novellesamlingen Taustigen i 1948. I ettertid er det først og fremst de erotiske, noen ville kanskje si pornografiske, romanene Lasso rundt fru Luna (1954) og fortsettelsen Sangen om den røde rubin (1956), han er mest husket for.
Sangen om den røde rubin, som utkom i 1956, førte til at det ble reist straffesak mot Mykle og direktør H. Grieg i Gyldendal for brudd på utuktsparagrafen i norsk lov. Ved dom i Oslo byrett oktober 1957 ble restopplaget av boken inndratt. Mykle og Grieg ble imidlertid frikjent. Inndragningen ble opphevet av Høyesterett juni 1958. Mykle var en ensom forfatter, og selv om han til slutt ble helt frikjent av Høyesterett, sluttet han nesten å skrive etter rettssaken.
Saken flyttet grenser i det norske folks forestillinger om seksualmoral versus ytringsfrihet. Dne flotte fortellingen om den unge Ask Burlefots vei gjennom skam, nederlag og triumfer fram mot en dypere og redeligere forståelse av seg selv, ble en øyeåpner for en hel generasjon.
Og det er faktisk et storslagent litterært verk, en av de beste bøkene skrevet i Norge i etterkrigstiden etter min oppfatning. Og selvsagt også en modig bok - gitt tidens moral og normer for hva som ble diskutert og hva som ikke ble det.
Sangen om den røde rubin er en eneste lang kjærlighetserklæring som slutter med de udødelige ordene: Kjærligheten er en ensom ting. Hovedpersonen, den unge Ask Burlefot er student. Før fylte 21 år har han satt barn på to kvinner. Den ene, Gunnhild, truer med å ettersøke Ask i radioen fordi han har stukket av og ikke er med på å betale for oppfostringen av barnet.
Ask har en gang reddet en kvinne og et barn fra drukningsdøden. Han ble belønnet med en sum av 300 kroner. Pengene ga han til den andre damen han hadde satt barn på, slik at hun kunne adoptere bort deres unge. På grunn av alt dette har Ask mindre selvtillit. Han føler seg knekket. Dette henger som en stor byrde på Asks skuldre.
Det er historien om en ung mann som leter desperat etter skjønnhet, etter vennskap og forståelse og ømhet, og som finner det inkarnert i en kvinne. Til slutt, etter å ha søkt lenge. Boken er fylt med bristende ømhet. Det er også en historie om lengsel, og om tapte øyeblikk.
Sangen om den røde rubin er en bok jeg anbefaler på det varmeste. Det er en ærlig og var boko, som til tider bruker ganske sterke virkemidler, og søken etter kjærlighet og redelighet. Boken er svært velskrevet, og språket er til tider vakkert og stilsikkert. Det en en flott bok om den unge ensomheten og hungeren etter selskap som de fleste av oss har opplevet - en bok som handler om noe sentralt.
Bestill Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle fra Bokkilden!
Før Sangen om den røde rubin hadde Mykle skrevet Lasso rundt fru Luna, også den med Ask Burlefot som hovedperson. Dette er også en bok jeg anbefaler du tar en titt på!
Bestill Lasso rundt fru Luna av Agnar Mykle fra Bokkilden!
Ragde, Nesbø og Lindell selger godt
Selv om oversatte bøker av utenlandske forfattere dominerer det norske bokmarkedet, finnes det også norske forfattere som selger godt.
Den som selger aller best er Anne B. Ragde. Hennes bok, Ligge i grønne enger, har nå solgt i 72.000 eksemplarer gjennom De norske Bokklubbene!
Ikke siden Lars Saabye Christensen kom med «Halvbroren» har De norske Bokklubbene solgt så mye av en tittel som de gjorde med Ragdes «Ligge i grønne enger», som ble solgt i 72.000 eksemplarer.
Også Jo Nesbøs «Snømannen» med den alkoholiserte etterforskeren Harry Hole i hovedrollen og Unni Lindells «Honningfellen» oppnådde lesernes gunst med henholdsvis 50.000 og 48.000 solgte eksemplarer.
Når det gjelder sjangere, er interessen størst for romaner og noveller. Men også krimbøker scorer høyt.
I en ny leserundersøkelse Bokklubben.no har foretatt, svarer 47,7 prosent av medlemmene at de leser hver dag. Tilsvarende tall for befolkningen generelt ligger på rundt 34 prosent.
Over to tredjedeler av De norske Bokklubbenes medlemmer leser over 10 bøker i året. Og svært mange vil gjerne lese mer enn de gjør, om tiden bare strekker til.
J.K. Rowling føler seg sveket - i rettstvist
Et forlag i USA ønsker å utgi innholdet på et Harry Potter-nettsted som har eksistert siden 2000 som bok. Det dreier seg om et lite forlag i Michigan, RDR Books, som i følge Dagbladet ønsker å utgi innholdet på nettsiden
«The Harry Potter Lexicon», inneholder en lang rekke historier og leksikonoppføringer fra Potters verden
…
Forlagets advokat, Anthony Falzone, kalte i retten leksikonet et oppslagsverk som strever mot å organisere og diskutere Harry Potter kompliserte verden.
- Forlaget bryter ikke opphavsretten ved å utgi dette leksikonet, sa han.
- Avslo tilbud
«The Harry Potter Lexicon» ble opprettet i 2000 og har rundt 1,5 millioner sidevisninger i måneden.Vander Ark selv sa i retten at han umiddelbart avslo tilbudet om lage bok av nettsiden sin ettersom han inntil august trodde at i bokform ville innholdet være ulovlig i forhold til opphavsretten.
Saken pågår fremdeles. Det skal bli spennende å se hva utfallet blir. Vander Ark sier selv han er en stor Potter-fan og gjorde dette for å hylle Rowling. Det tror jeg på. Og fra mitt ståsted virker det ikke som det er ulovlig å lage et leksikon om Harry Potter. Jeg tror til og med at jeg mener J.K. Rowling er ganske smålig som forsøker å hindre dettte.
Hun har tjent ok på Harry Potter. Om noen lager et leksikon, så vil vel egentlig bare det forsterke interessen for bøkene.
