Mørkemannen, av Unni Lindell
Det er rart hvor kjent en etter hvert blir med heltene i krimbøkene. Karin Fossums Konrad Sejer, Jo Nesbøs Harry Hole, Gunnar Staalesens Varg Veum, med flere. Og så klart Unni Lindells Cato Isaksen. Etter noen bøker blir de personer en assosierer ting med. Og når boken når slutten begynner en å se frem til neste ”møte” i neste bok.
Og nå er Cato Isaksen tilbake, i Unni Lindells siste bok i serien om ham, Mørkemannen. Nå sammen med den koreanskfødte medarbeideren Marian Dahle. Som Isaksen har en del problemer med, men som nok likevel til en viss grad fascinerer meg med sine litt merkelige metoder og sitt svært så kompliserte liv. Hun bringer desidert nytt og til en viss grad tiltrengt liv til staben av etterforskere.
I Mørkemannen vever Lindell sammen to i utgangspunktet løst forbundne historier. Den ene er historien om et mulig drap en middelaldrende kvinne blir er funnet død, liggende på bakken sju etasjer under verandaen sin i en boligblokk på Stovner. Hun er Else Britt Buberg, en uføretrygdet svensk kvinne som har levet et isolert og tilbaketrukket liv. Det kan se ut som en ulykke, men er det det?
Den andre historien er om en ung kvinne på en campingplass som føler seg truet av en mann. Etter hvert viser det seg at det eksisterer flere forbindelseslinjer mellom borettslaget den Britt Else Buberg bodde i og campingplassen. Fortiden til Buberg er imidlertid nesten en lukket dør for etterforskerne som det er vanskelig å trenge inn gjennom. Dette er en komplisert sak for Cato Isaksen.
Plottet er sinnrikt og egentlig ganske komplisert. Men Unni Lindell er god på plot. Og så er hun veldig, veldig rutinert. Hun trekker det hele sammen på en ganske troverdig, fin og spennende måte. Det er en kreativ bok med en god del nerve. Og maktkampen, eller kanskje kjønnskampen, mellom Cato Isaksen og Marion Dahle bidrar også til å gjøre boken god. Jeg synes denne boken holder god Lindell-klasse!
Ragde, Nesbø og Lindell selger godt
Selv om oversatte bøker av utenlandske forfattere dominerer det norske bokmarkedet, finnes det også norske forfattere som selger godt.
Den som selger aller best er Anne B. Ragde. Hennes bok, Ligge i grønne enger, har nå solgt i 72.000 eksemplarer gjennom De norske Bokklubbene!
Ikke siden Lars Saabye Christensen kom med «Halvbroren» har De norske Bokklubbene solgt så mye av en tittel som de gjorde med Ragdes «Ligge i grønne enger», som ble solgt i 72.000 eksemplarer.
Også Jo Nesbøs «Snømannen» med den alkoholiserte etterforskeren Harry Hole i hovedrollen og Unni Lindells «Honningfellen» oppnådde lesernes gunst med henholdsvis 50.000 og 48.000 solgte eksemplarer.
Når det gjelder sjangere, er interessen størst for romaner og noveller. Men også krimbøker scorer høyt.
I en ny leserundersøkelse Bokklubben.no har foretatt, svarer 47,7 prosent av medlemmene at de leser hver dag. Tilsvarende tall for befolkningen generelt ligger på rundt 34 prosent.
Over to tredjedeler av De norske Bokklubbenes medlemmer leser over 10 bøker i året. Og svært mange vil gjerne lese mer enn de gjør, om tiden bare strekker til.
Tegn til kjærlighet, av Jan Kjærstad
Tegn til kjærlighet er Jan Kjærstads første bok etter trilogien om Jonas Wergeland. I likhet med Gabriel Garcia Marquez i “Kjærlighet i koleraens tid”, forteller Kjærstad en historie om kjærlighet som er sterkere enn døden. Men det er en mer romantisk, mindre burlesk, mer tradisjonell kjærlighetshistorie som fortelles her.
Skriftdesigneren Cecilia er en ung kvinne med en litt utradisjonell oppvekst og som har gått i mange forskjellige retninger i livet. Men så blir hun
utsatt for et trafikkuhell og reddet av mannen som blir hennes store kjærlighet. Det er livsviktig for Cecilia å få fortalt sin kjærlighetshistorie, og knytte den til sin livshistorie. Hun gjør det i skrift, og hele tiden får beretningen følge av små, eventyraktige innskudd som illustrerer skriftens magi.
Leseren Siri (på Bokkilden.no) skriver dette om boken: “Denne boken setter ikke bare ditt syn på kjærligheten og på mennesket på prøve, men også ditt fohold til språket og til det skrevne ord. Hvor sterk er kjærligheten? Hvor sterkt er språket? Og ikke minst - hvor sterkt er det skrevne ord og de trykte tegn? Tegn til kjærlighet er ikke en bok man leser bare for å underholdes, men en bok hvor man blir utfordret på en måte man ikke har opplevd før. Når du har lest denne, vil du ha fått en opplevelse du aldri vil ha vært foruten. Og du vil ha fått et nytt syn på både kjærligheten og ikke minst språket som beskriver den. Tegn til kjærlighet er en bok til ettertanke.”
Det er en god bok som anbefales varmt, selv om Jan Kjærstad kanskje ikke når helt opp til Garcia Marquez denne gangen?
Bestill Tegn til kjærlighet her. Andre flotte bøker av Jan Kjærstad er bl.a. Forføreren og Erobreren.
