Jo Nesbø er en dyktig forfatter, og Roger Brown er en 
dyktig hodejeger. Hodejegere er i skuddet i næringslivet. Det koster mye å ansette en god leder, og det koster veldig mye om den som ansettes i etterkant viser seg å ikke passe i stillingen. Derfor kan Roger Brown ta seg godt betalt.
Roger Brown er en merkelig skrue. Han er en liten tass på 1,68 m. Men om han er liten så mangler det ikke på selvtillit. Og derfor har Nesbø latt ham få gifte seg med den svært så skjønne Diana – en vakker og svært dyr kvinne. Så dyr at Roger er i et økonomisk uføre.
Derfor har Roger to jobber. Han er hodejeger i hovedstilling, men kunsttyv med gode forbindelser i bistilling. Og han skiller ikke så all verdens nøye mellom de to jobbene – det er helt greit å stjele kunst fra klientene.
Begge virksomhetene går lenge bra. Men etter hvert blir det trøbbel. Og det som utløser vanskelighetene er nok akkurat det at Roger ikke skiller mellom jobbene. Og når han bryter seg inn hos den perfekte kandidaten til en viktig jobb oppdager han at han kanskje har gått et skritt for langt.
Hodejegerne er en kul og velskrevet bok. Jeg holdt med unna boken lenge, litt sånn i protest mot at det ikke kom en ny Harry Hole, tror jeg. Ubevisst da. Men likevel. Jeg betraktet dette litt som et sidesprang fra Nesbø. Og det var feil. For boken var gøyal og god den. Med mange slibrige og uspiselige folk og med flere svinger i plottet enn det er på veien fra Oslo til Gol. Og protesten rammet nok meg selv mer enn Nesbø, slik alle småteite protester gjør. Men når har jeg altså lest den, og for å bevise at jeg ikke bærer nag eller er smålig, så anbefaler jeg den attpåtil!
Les mer om Jo Nesbø hos Leserglede! Se også Dagbladets anmeldelse av boken.
Du kan bestille Hodejegerne av Jo Nesbø fra Bokkilden eller fra Haugen bok!
{ 0 comments… add one now }
You must log in to post a comment.