Om Frognerfitter av Alexia Bohwim
Posted on januar 21, 2008
Filed Under Alexia Bohwim, Boknyheter, Frognerfitter, Om forfattere
La meg først si at jeg ikke har lest Frognerfitter og ikke kjenner Alexia Bohwim. Men jeg kommer til å lese Frognerfitter, fordi det er så mye buzz om den. Så vidt jeg kan skjønne er det ingen andre 
bøker eller forfattere som får så mange søk på internett her i Norge akkurat nå som Frognerfitter og Alexia Bohwim.
Dels søkes det på tittelen Frognerfitter, dels søkes det på “frognerfitter Alexia Bohwim”, og dels søkes det på “bilde Alexia Bohwim”, og dels på “Frognerfitter Alexia Bohwim bilde”. Jeg vet ikke helt hva slags bilde folk som søker etter bilde er ute etter, men her er i alle fall et bilde av Alexia Bohwim. Om ikke det er dette det søkes etter, så kan jeg ikke gjøre noe med det. Jeg har ikke vært på fest med henne, og har ikke noen bedre bilder å by på. Ganske stilig dame til å være nesten 40 år, forresten.
Selve boken Frognerfitter er faktisk bare anmeldt et par tre steder så langt. På noen måter er det nesten rart. Det er jo ingen andre bøker med en tittel som kommer opp mot Frognerfitter i vårens boklanseringer. Og det å skrive om denne boken er jo nesten like oppsiktsvekkende som å skrive boken. Så det kommer så klart til å komme masse mer om den.
Dagsavisen var imidlertid tidlig tidlig ute - det ligger jo godt med lesere i en tittel som Frognerfitter, og Dagsavisen trenger lesere. Ikke for det, anmeldelsen var seriøs og grei den, så innholdsmessing var det ikke noe å si på dette:
Gå aldri med perleøredobber!
Oppvekstromaner er sjelden ment å gi hyggelig lesning. «Frognerfitter» er tidvis godt skrevet, men egner seg mer som underholdning enn noe som virkelig ryster.
Å være ung er for jævlig, det er sikkert og visst. «Frognerfitter« av Alexia Bohwim er en oppvekstroman fra Norges beste vestkant, nemlig Frogner. Siden personene i boken aldri blir riktig voksne fortsetter også handlingen frem til de er nesten 40 år.
Vestkantvenner
Romanen er en orgie i gledesløs sex, fyll og dop. Den er skrevet på en snakkete måte, litt på samme måte som man sitter og slarver med nære venner man ikke har sett på lenge. En rekke enkeltepisoder og måter med folk som sossete rike, eller bare snobbete eller kjendiser, alt kjedet samme til en slags sammenhengende beskrivelse av to nære venninners oppvekst og forfall.
Det samlende punktet i romanen er vennskapet mellom jeg-personen Billie og venninnen Susy. Selv om alt og alle andre svikter eller sviktes, sier Billie at hun elsker venninnen betingelsesløst, og de holder fast på hverandre gjennom hele livet. Vennskapet mellom Billie og Susy er et såpass viktig element i boken at jeg skulle ønske det var underbygget på en dypere måte og mer overbevisende måte.
Skriver Dagsavisen. Blant annet.
Så er det Aftenposten. De har skrevet en ok anmeldelse, og fokuserer en del på tittelen. De peker på at 
boken kunne ha hett ganske mye rart, og mener tittelen er spekulativ. Eller som Aftenposten sier i ingressen til artikkelen: “Forlaget kaller “Frognerfitter” for en roman, men de kunne like gjerne ha kalt den for en Frogner-quiz. Og man trenger et utested, ikke en roman til å arrangere det.”
Det er vel i alle fall rimelig sikkert at det renner inn noen ekstra millioner til Kagge Forlag og Alexia Bohwim på grunn av tittelen. “Frognerdamer på vift” ville vel ikke ha skapt helt det samme medieoppstyret. Det er mulig jeg er naiv, men jeg visste ikke engang at Frognerfitter var en egen kategori (før nå). Men det skaper jo behov for refortolkning, da.
Aftenposten underbygger påstanden om spekulativ lansering fra Kagges side: “Frognerfitter”s litterære kvaliteter kan umulig ha forført forlaget, det finnes 19 år gamle bloggere der ute som skriver fletta av Bohwim.” Sier Aftenposten. Dem om det. Selv synes jeg det er smart å velge titler som selger. Dagblaget og VG gjør jo det samme hver dag. Om Aftenposten ikke gjør det, så er vel det deres eget problem, antar jeg.
Spennende og interessant er det i alle fall å observere hvor stor betydning en tittel kan ha. Jeg mener, Alexia Bohwim er jo ikke den første til å skrive om slike ting? I Sverige har liknende saker vært utgitt nylig: “Hittil har vi vært forskånet for nedrighetsgenren”, uttalte Peter Danowsky i forkant av Rydbergs utgivelse av romanen “Djävulsformeln”.” Og her i Norge har vi jo lange tradisjoner, egentlig. Kroghs Albertine, Hans Jægers skriverier fra Christianabohemen, og så videre. Og så Pornopung da. Men ingen matcher tittelen Frognerfitter. Det er en genuin hiphop 2000-talls tittel fra Kagge.
Dersom du er like nysgjerring som meg, så vil du sikkert kjøpe den. Bestill Frognerfitter fra Bokkilden herfra og støtt bloggen samtidig!
– Peter
Comments
2 Responses to “Om Frognerfitter av Alexia Bohwim”
Leave a Reply
You must be logged in to post a comment.
Nei, “Frongerdamer på vift” er ikke bedre navn enn “Frognerfitter” overhode ikke.
Det har noe med “call a spade a spade” å gjøre. Man kan argumentere at “Frognerfitter” er spekulativ, økonomisk-orrientert/instpirert, oppmerksomhets relletert, men hvis man ville bruke tittelen “Frognerdamer på vift” da ville det være som å “pynte på virkeligheten” og det er akkurat det “Frognerfitter” ungår som er (jeg antar) forfatterens mening.
Man skal tørre å se virkeligheten som den er.
Som dere sikkert ser norsk er ikke mitt morsmål. Beklager hvis det er “vanskelig” å forstå hva jeg mener.
More to come.
zex: Jeg er i prinsippet enig i at man skal kalle en spade for en spade. Men i dette tilfellet er det neppe det Kagge forlag og Alexia Bohwim gjør. Jeg har fremdeles ikke lest boken, så jeg må ta forbehold for det, men jeg tror ikke boken handler om Frognerfitter. Jeg tror ikke den for eksempel diskuterer forskjellen mellom Frognerfitter og andre typer.
Så vidt jeg kan skjønne fra de anmeldelsene jeg har lest, så handler den ikke noe særlig verken om sex eller kjønnsorganer. Den handler om et par unge jenter som er fra Frogner og lever et rimelig vilt liv med dop og festing.
Så tittelen Frognerfitter passer vel neppe spesielt godt til innholdet.
Men en smart tittel er det. Den har ført til at en ellers middels bok eller til og med dårlig bok (igjen basert på det jeg har lest om den) har fått enormt mye omtale, selger som varmt hvetebrød og har gjort forfatteren berømt. Og det er jo ikke dårlig.
- Peter