Rottefangeren er en 
skikkelig utspekulert roman om det moderne livets vederstyggligheter. Utgangspunktet for Inger Frimansson i denne boken er et komplisert familieforhold – en moderne familie, med kone og ekskoner, barn og stebarn og alt det der. En familiestruktur som slett ikke er uvanlig og som bare blir mer og mer vanlig. Stort sett fungerer jo slike konstellasjoner på ett eller annet vis, selv om det vel ofte er utfordringer forbundet med denne måten å leve på.
I Rottefangeren gjør Frimansson noen enkle små grep med den skjøre sosiale strukturen en slik moderne familie er, og introduserer med enkle midler usikkerhet, uhygge og problemer. Dermed blir det fort, i alle fall i hendene på en psykologisk orientert spenningsforfatter, ganske spennende og ekkelt i denne fortellingen om brustne håp, skuffelser og oppdemmet fortvilelse.
At rotter spiller en forholdsvis sentral rolle i fortellingen gjør den selvsagt ikke mindre ekkel.
I sentrum for handlingen i boken står en aldrende mann som nå ligger for døden på sykehuset. Forlagssjefen Titus har hatt tre koner og har to døtre fra det første ekteskapet sitt, og døtrene har altså hatt to stemødre. Det er hans nåværende kone, Ingrid – en enkel, lubben og trofast kvinne, som tar seg av ham på dødsleiet. Ingrid falt for Titus mens han var gift med Rose. De hadde først et forhold på si, deretter gikk Titus fra Rose, og Ingrid og Titus giftet seg. Titus’ to døtre hater Ingrid.
Nå vil Titus gjerne snakke med Rose før han dør og ber Ingrid om å kontakte henne. Ingrid har aldri truffet Rose, og selv om hun ikke vil det, føyer hun sin døende mann. Det skal vise seg å være en alvorlig feil. For Rose er ikke helt som hun skal være. Hun lever et ensomt liv i et lite hus et stykke fra allfarvei med rotter som eneste selskap. Ville rotter – ikke tamme, små rotter som lever i bur. Rotter hun mater og kjæler med. Hunnrotter. Rottehannene dreper hun. Og da snille Ingrid kommer til Rose for å be henne besøke Titus, møter hun en av rottene og blir skremt. I selvforsvar langer hun ut med et glass da rotta angriper og er heldig og treffer den. Hun dreper rotta. Det skulle hun aldri ha gjort!
Ingrid Frimansson er i slaget i Rottefangeren. Med veldig enkle midler bygger hun gradvis opp spenning. Det er en flott psykologisk thriller, skrevet av en av Skandinavias beste innenfor denne genren. Boken er smart bygget opp og forteller historien fra de forskjellige hovedpersonenes ståsted. En grusom, fornøyelig, kjempespennende og ufyselig ekkel historie. En topp psykologisk thriller, med andre ord!
You must log in to post a comment.