Bokklubbene lanserer nytt diskusjonsforum for boklesere
Bokklubbene lanserer i dag nytt forum for boklesere på sitt nettsted. Bakgrunnen for dette er vel delvis at Bokklubbene ser at 50% av omsetningen deres nå kommer gjennom elektroniske kanaler. Delvis ser de vel også at det kan eksistere behov for noe slikt. Sett fra et markedsføringsperspektiv er det også en ganske smart måte å knytte kundene nærmere til Bokkklubben og få dem til å tilbringe mer tid på nettsidene deres.
Her er oppslaget om dette fra Dagbladet i dag:
Vil spleise boklesere
Bokklubbens direktør Kristenn Einarsson (57) og redaktør Tuva Ørbeck Sørheim (36) har lagd boklesernes svar på nettsamfunnet Facebook.
Kristenn er en av mine beste bokvenner. Det er få mennesker jeg diskuterer så mye bøker med. Nå gjenstår det bare å se om profilene våre matcher, sier Tuva Ørbeck Sørheim og ser på sjefen.
I dag lanserer Bokklubben det nye nettsamfunnet bokvenner.no. Ørbeck Sørheim var en av de første som registrerte seg. Hun kaller seg «Tuva».
I profilen får vi vite at hun er kvinne, 36 år, fra Oslo. Hun leser skjønnlitteratur og samtidslitteratur.
Anbefalinger virker
Vi får også vite at «Tuva» er interessert i samfunn og politikk, film og mat og drikke. Akkurat nå leser hun den tyrkiske romanen «The Bastard of Istanbul» av Elif Shafak. Hun har dessuten listet opp bøker hun anbefaler, blant annet Åsne Seierstads «De krenkede» og Carl Frode Tillers «Innsirkling».- Vi lar oss påvirke av andres anbefalinger. Hvis du finner en bokvenn på nettet, som liker de samme bøkene som deg, er det ikke usannsynlig at du hører på hans eller hennes anbefalinger, sier Ørbeck Sørheim.
- Vi tror dette er et verktøy som vil bidra til å utvide den store, offentlige samtalen om bøker, supplerer Einarsson.
Han vet at bokas suksess i stor grad er basert på anbefalinger. Klikker du på en boktittel som et annet medlem anbefaler, blir du ført rett inn bokklubbens egen nettbokhandel.
- Anbefalte bøker må være lette å få tak i. Vi er veldig greie sånn, humrer Einarsson.
Lønnsom nettsatsing
I dag driver Bokklubben blant annet nettbokhandel, forfatterblogg og et møtested for lesesirkler. Hver måned er 600 000 mennesker innom Bokklubbens nettsider. Sammen sørger de for seks millioner klikk. Einarsson forteller at over halvparten av Bokklubbens omsetningen kommer fra elektroniske kanaler, som nett og mobil. I løpet av få år, regner han med at 70 prosent av omsetningen kommer fra disse kanalene.- De elektroniske kanalene er blitt den viktigste delen av butikken vår, sier Einarsson.
Målet for nysatsingen er å ha 10 000 registrerte deltakere og 2000 unike brukere hver dag i løpet av året.
For min del mener jeg dette er positivt. Etter min oppfatning er nettavisenes litteratursider utrolig dårlige: Nettsidene til både Aftenposten, Dagbladet, VG og Dagsavisen om litteratur oppdateres omtrent ikke, og artiklene er stort sett dårlige greier. Det eneste som får dem til å publisere er sensasjonsbøker av typen Frognerfitter, som gir tonnevis med “hits” for dem, eller nyheter om store forfattere som J. K. Rowling. Det er flott at avisene får litt press på seg. Jeg håper bare de blir bedre. Det er på tide de oppdager at folk ikke bare er interessert i kjendisstoff.
– Peter
Om Frognerfitter av Alexia Bohwim
La meg først si at jeg ikke har lest Frognerfitter og ikke kjenner Alexia Bohwim. Men jeg kommer til å lese Frognerfitter, fordi det er så mye buzz om den. Så vidt jeg kan skjønne er det ingen andre 
bøker eller forfattere som får så mange søk på internett her i Norge akkurat nå som Frognerfitter og Alexia Bohwim.
Dels søkes det på tittelen Frognerfitter, dels søkes det på “frognerfitter Alexia Bohwim”, og dels søkes det på “bilde Alexia Bohwim”, og dels på “Frognerfitter Alexia Bohwim bilde”. Jeg vet ikke helt hva slags bilde folk som søker etter bilde er ute etter, men her er i alle fall et bilde av Alexia Bohwim. Om ikke det er dette det søkes etter, så kan jeg ikke gjøre noe med det. Jeg har ikke vært på fest med henne, og har ikke noen bedre bilder å by på. Ganske stilig dame til å være nesten 40 år, forresten.
Selve boken Frognerfitter er faktisk bare anmeldt et par tre steder så langt. På noen måter er det nesten rart. Det er jo ingen andre bøker med en tittel som kommer opp mot Frognerfitter i vårens boklanseringer. Og det å skrive om denne boken er jo nesten like oppsiktsvekkende som å skrive boken. Så det kommer så klart til å komme masse mer om den.
Dagsavisen var imidlertid tidlig tidlig ute - det ligger jo godt med lesere i en tittel som Frognerfitter, og Dagsavisen trenger lesere. Ikke for det, anmeldelsen var seriøs og grei den, så innholdsmessing var det ikke noe å si på dette:
Gå aldri med perleøredobber!
Oppvekstromaner er sjelden ment å gi hyggelig lesning. «Frognerfitter» er tidvis godt skrevet, men egner seg mer som underholdning enn noe som virkelig ryster.
Å være ung er for jævlig, det er sikkert og visst. «Frognerfitter« av Alexia Bohwim er en oppvekstroman fra Norges beste vestkant, nemlig Frogner. Siden personene i boken aldri blir riktig voksne fortsetter også handlingen frem til de er nesten 40 år.
Vestkantvenner
Romanen er en orgie i gledesløs sex, fyll og dop. Den er skrevet på en snakkete måte, litt på samme måte som man sitter og slarver med nære venner man ikke har sett på lenge. En rekke enkeltepisoder og måter med folk som sossete rike, eller bare snobbete eller kjendiser, alt kjedet samme til en slags sammenhengende beskrivelse av to nære venninners oppvekst og forfall.
Det samlende punktet i romanen er vennskapet mellom jeg-personen Billie og venninnen Susy. Selv om alt og alle andre svikter eller sviktes, sier Billie at hun elsker venninnen betingelsesløst, og de holder fast på hverandre gjennom hele livet. Vennskapet mellom Billie og Susy er et såpass viktig element i boken at jeg skulle ønske det var underbygget på en dypere måte og mer overbevisende måte.
Skriver Dagsavisen. Blant annet.
Så er det Aftenposten. De har skrevet en ok anmeldelse, og fokuserer en del på tittelen. De peker på at 
boken kunne ha hett ganske mye rart, og mener tittelen er spekulativ. Eller som Aftenposten sier i ingressen til artikkelen: “Forlaget kaller “Frognerfitter” for en roman, men de kunne like gjerne ha kalt den for en Frogner-quiz. Og man trenger et utested, ikke en roman til å arrangere det.”
Det er vel i alle fall rimelig sikkert at det renner inn noen ekstra millioner til Kagge Forlag og Alexia Bohwim på grunn av tittelen. “Frognerdamer på vift” ville vel ikke ha skapt helt det samme medieoppstyret. Det er mulig jeg er naiv, men jeg visste ikke engang at Frognerfitter var en egen kategori (før nå). Men det skaper jo behov for refortolkning, da.
Aftenposten underbygger påstanden om spekulativ lansering fra Kagges side: “Frognerfitter”s litterære kvaliteter kan umulig ha forført forlaget, det finnes 19 år gamle bloggere der ute som skriver fletta av Bohwim.” Sier Aftenposten. Dem om det. Selv synes jeg det er smart å velge titler som selger. Dagblaget og VG gjør jo det samme hver dag. Om Aftenposten ikke gjør det, så er vel det deres eget problem, antar jeg.
Spennende og interessant er det i alle fall å observere hvor stor betydning en tittel kan ha. Jeg mener, Alexia Bohwim er jo ikke den første til å skrive om slike ting? I Sverige har liknende saker vært utgitt nylig: “Hittil har vi vært forskånet for nedrighetsgenren”, uttalte Peter Danowsky i forkant av Rydbergs utgivelse av romanen “Djävulsformeln”.” Og her i Norge har vi jo lange tradisjoner, egentlig. Kroghs Albertine, Hans Jægers skriverier fra Christianabohemen, og så videre. Og så Pornopung da. Men ingen matcher tittelen Frognerfitter. Det er en genuin hiphop 2000-talls tittel fra Kagge.
Dersom du er like nysgjerring som meg, så vil du sikkert kjøpe den. Bestill Frognerfitter fra Bokkilden herfra og støtt bloggen samtidig!
– Peter
Nye krimromaner: Oversatt krim
I tillegg til de mange krimbøkene skrevet av norske forfattere som vi skrev om i forrige innlegg, er det også planlagt en lang rekke lanseringer av oversatt krim for våren 2008. Oversikten nedenfor er sakset fra Dagbladet:
Amerikanske Chelsea Cain har skrevet kriminalromanen «Ondskapens hjerte». Boka, som handler om en etterforsker som selv har blitt torturert av en seriemorder, gikk rett inn på bestselgerlistene da den ble utgitt i USA. Skotten Ian Rankin har skrevet «De dødes navn». Handlingen foregår på et G8-møte i Edinburgh. NRK har kjøpt inn seks filmer basert på Rankins bøker. Den svenske krimduoen Roslund og Hellström kommer med sin fjerde bok, «Piken under byen». En død kvinne blir funnet i en kulvert under et sykehus i Stockholm og etterforsker Ewert Green blir satt på saken. Russeren B. Akunin har skrevet «Kroningen», en krim fra det historiske Tsar-Russland. Den franske krimdronningen Fred Vargas har skrevet «Den tredje jomfru». Boka handler om bøller, dyr og en nonne. Den svenske krim og tv-kjendisen Camilla Läckberg har solgt to millioner bøker i hjemlandet. Politiromanen «Tyskerungen» begynner med at Erica finner en gammel krigsmedalje i en kiste på loftet sammen med en blodig barnegenser. Svenske Johan Theorin har skrevet «Skumringstimen». Den handler om en liten gutt som forsvinner på Öland en tåkete seinsommerdag på 70-tallet. Krimdronningen Minette Walters nye roman, «Kameleonens skygge», handler om en løytnant vender hjem fra Irak med alvorlige hodeskader. Don Winslows roman «Frankie Machines vinter» handler om en middelaldrende ekssurfer og tidligere leiemorder. Men når en lokal mafiaboss ber ham om en tjeneste, klarer han ikke stå imot. Svenske Henning Mankells bøker er solgt i over 30 millioner eksemplarer på verdensbasis. Nå kommer thrilleren «Kineseren». Det er begått en massakre i den lille byen Hesjövallen. Når dommer Birgitta Roslin leser om ugjerningen oppdager hun at hun er i slekt med alle de atten ofrene. Svenske Karin Alvtegen har skrevet kriminalromanen «Skygge». Sønnen av nobelprisvinneren og forfatteren Axel Ragnerfeld bygger opp et helt firma i glansen av sin fars forfatterskap. Men når hushjelpen til den myteomspunne mannen dør, blir det opptakten til en avdekking av uhyggelige familiehemmeligheter. Svenske Arne Dahl har skrevet «Dødsmesse». Ekskona til et av medlemmene i politiets A-gruppe går inn i en bankfilial på Östermalm. Det blir opptakten til en besynderlig rekke hendelser, som via et gisseldrama, et mystisk, gammelt skrivebord og noen fossiler leder tilbake til andre verdenskrig, og derfra til krigen i Irak. Islendingen Arnaldur Indridason fortsetter å sende etterforskeren Erlendur ut på eventyr. «Vinterbyen» begynner med at en gutt blir funnet myrdet ved et boligområde med høy tetthet av innvandrere og sosialklienter. Engelske Lee Child har skrevet krimmen «Ett skudd». Fem døde. En by i terrorens grep, men etter bare noen timer har politiet tatt gjerningsmannen. Tror de. Harlan Cobens «På grunn av et løfte» handler om Myron Bolitar. Nok en gang har han prøvd seg i rollen som superhelt, og nok en gang har han mislyktes. Nå må han finne jenta før det er for seint. Jeffery Deavers «Kald måne» handle rom Lincoln Rhyme. Fysisk møter han uoverstigelige hindringer, men mentalt har han ingen grenser. Sammen med den vakre Amelia Sachs er han lynraskt på sporet av morderen. Alexander McCall Smiths «Blå sko og lykke» handler om den kvinnelige botswanske detektiven Mma Ramotswe. «Mannen under trappen» av svenske Marie Hermanson vant den svenske bokhandlerprisen i 2005. Den handler om et ungt, vellykket par som flytter inn i et nytt hus. Men når Fredrik en dag møter en dverg som hevder at han eier huset, begynner idyllen å slå sprekker. «Tempelherrens arv» av Steve Berry handler om den tidligere agenten Cotton Malone som er antikvarbokhandler i København. En dag blir han vitne til noe som vekker de gamle instinktene til live igjen. Franske Peter James’ roman «Levende begravet» ble kåret til Frankrikes beste spenningsroman da den kom ut. Boka handler om en mann som blir levende begravd i sitt eget utdrikningslag. Sharon Boltons «De utvalgte» foregår på Shetland. Stikkordene er mord, hemmeligheter og okkulte riter. Åke Edwardson er kommet til den niende boka i serien om Erik Winter. Her møter vi fem menn som ikke kjenner hverandre, men de har alle noe til felles. De er i nærheten døden. Svenske Håkan Nesser har skrevet den andre boka i serien om kriminalinspektør Gunnar Barbarotti. Den handler om svenske feriegjester som blir kjent med hverandre i Frankrike. De mister kontakten, men fem år seinere blir de drept en etter en. Et makabert funn møter mordkommisjonen, fem lik, alle unge kvinner. Det skjer i Mo Hayders krim «Fuglemannen». Hver obduksjon avslører en signatur som lenker ofrene sammen. «Mordene i Betlehem» av Matt Rees foregår i Israel. Den handler om læreren Omar Yussef som begynner å etterforske et par mord for å renvaske en tidligere elev. Detaljene er basert på sanne hendelser. Forfatteren kommer til Norge. «To byer» av Qui Xiaolong er den tredje boken i serien om inspektør Chen fra Shanghai. Denne gangen får han i oppdrag fra kommunistpartiet å etterforske korrupsjon. «Svart som ravnen» er den første boka i en planlagt krimserie fra Shetland. Forfatteren Ann Cleeves skriver om en kvalt kvinne som blir funnet av en forbipasserende rett etter nyttår. Politiet mistenker en lokal einstøing. Amerikaneren James Lee Burke har skrevet en krim med utgangspunkt i orkanen Katarina. I «Blikktakblues for New Orleans» handler om politimannen Dave Robicheaux. Midt oppe i naturkatastrofen begynner han jakten på to serievoldtektsmenn. Skotske Denise Mina har skrevet «Dødtid». Den handler om avisreporteren Paddy som roter seg inn i en drapssak. «De fire siste ting» er skrevet av Andrew Taylor. Den handler om Angel, som blir oppfattet som den perfekte barnevakt, hun er mild og tålmodig. Men hun bærer på en mørk hemmelighet. Over flere år har hun drept uskyldige barn. Trilogien er filmatisert, og NRK har kjøpt rettighetene til serien.
Her er det såklart mye snadder for enhver krimelsker! Mine favoritter er bøkene til Minette Walters, Henning Mankell, Karin Alvtegen, Åke Edwardson, Håkan Nesser og James Lee Burke. Jeg skal prøve å anmelde dem etterhvert. (Hvis noen andre har lyst til å anmelde dem eller andre på listen her, så si i fra. Det kommer nesten alt for mange gode bøker til våren!) Det blir en spennede krim-vår!
– Peter
Sjöwall & Wahlöö: En fantastisk god klassisk krimserie!
Det blir ofte mye fokus på nye bøker. Derfor er det moro å skrive litt om noen av de fantastiske skattene av litteratur som ligger der fra før, alt det skjønne som det bare er å øse av. I dag skriver jeg om en serie med krimbøker som ga meg mange gode stunder og flotte leseopplevelser da jeg leste bøkene for første gang, nemlig de svenske forfatterne Maj Sjöwall og Per Wahlöös nydelige serie om Martin Beck.
De fleste som leser krim liker å lese serier. I krimseriene kommer handling på siden av hovedhandlingen - heltenes liv, utviklingen personene i serien gjennomgår, sidebegivenheter i personenes liv - mer i fokus, og gir ofte økt dybde til krimbøkene.
Serien om Martin Beck - “Roman om en forbrytelse” - med Lennart Kollberg og de andre medarbeiderne, og resten av den svenske mordkommisjonen, er en fantastisk serie med krimbøker. Helt uten tvil en av de beste i krim-litteraturen på verdensbasis. Bøkene har alle de ingridienser en finner i en tradisjonell serie: Livet til Martin Beck og hans problematiske ekteskap, relasjonen til den merkelige Kollberg, utviklingen innenfor mordkommisjonen og forholdet til politiledelsen, og masse mer som det er interessant og gøy å 
følge fra bok til bok.
Men i tillegg er dette samfunnsbeviste og samfunnskritiske krimbøker, skrevet av to svenske radikale forfattere som også ønsket å levere samfunnskritikk og samfunnsanalyse gjennom bøkene sine. Og det gjør de, men totalt uten å bli misjonerende. De lykkes med prosjektet fordi de formidler sosial innsikt, er morsomme, presenterer samfunnsanalyser på måter som får leserne til å nikke gjenkjennende og kanskje smile eller le. Det offentlige Sverige, massemediene og politiet i Sveige får så det suser, men på en måte som er skikkelig fornøyelig.
Om dette ganske unike prosjektet skriver Bokklubben:
Maj Sjöwall (f. 1935) og Per Wahlöö (1926 - 1975) må være kriminallitteraturhistoriens mest vellykkede forfatterpar. De møtte hverandre i 1961 og giftet seg året etter. Hun var journalist med bakgrunn fra forlag og ukepresse, han var kriminalreporter og forfatter av flere politiske thrillere. De var engasjerte samfunnsborgere i en opprørsk samtid da ungdom og studenter, kunstnere og intellektuelle tok opp kampen mot det bestående for å få slutt på krig, fattigdom og sosial urettferdighet. Veien til en ny og bedre verden så ut til å måtte gå gjennom revolusjonen. De to kommunistene ville prøve om kriminalromanen kunne brukes politisk og la en plan: 30 kapitler roman om en forbrytelse x 10 = 300 kapitlers analyse av det svenske sosialdemokratiske eksperimentets vekst og fall.
Serien består av 10 bøker. Det var det forfatterene planla fra starten av. Hver av de ti bøkene står godt på egne ben. De dreier 
seg alle om interessante saker, har svært gode plot og er spennende å lese. Du kan lese anmeldelser av bøkene til Sjöwall & Wahlöö (på engelsk) her. Her er bøkene i rekkefølge:
- Roseanna (1965)
- Mannen som gick upp i rök (1966)
- Mannen på balkongen (1967)
- Den skrattande polisen (1968) (Norsk tittel: Døden kjører buss)
- Brandbilen som försvann (1969)
- Polis, polis, potatismos (1970) (Norsk tittel: Snut, snut, kaffegrut)
- Den vedervärdige mannen från Säffle (1971) (Norsk tittel: Udyret fra Säffle)
- Det slutna rummet (1972)
- Polismördaren (1974)
- Terroristerna (1975)
Alle bøkene i serien er også svært velskrevne, med gode personkarakteristikker, flotte og ofte svært morsomme og tankevekkende dialoger og godt driv. Det polititekniske er godt beskrevet og handlingener er logiske uten å være forutsigbare. Men helheten er langt mer enn delen. Bøkene bør leses - oppleves - i den rekkefølgen de ble skrevet.
Jeg anbefaler alle som ikke har lest bøkene og er glad i kvalitetskrim, å lese dem. Det går nesten ikke an å ikke ha lest dem! 
Du kan kjøpe hele serien under ett. Hvis du ikke gjør det bør du passe godt på å få dem i riktig rekkefølge. Kos deg!
– Peter
Bøkene kan bestilles på norsk fra Bokkilden. Eller du kan spare penger og bryderi ved å bestille alle ti bøkene under ett.
