Sjöwall & Wahlöö: En fantastisk god klassisk krimserie!
Det blir ofte mye fokus på nye bøker. Derfor er det moro å skrive litt om noen av de fantastiske skattene av litteratur som ligger der fra før, alt det skjønne som det bare er å øse av. I dag skriver jeg om en serie med krimbøker som ga meg mange gode stunder og flotte leseopplevelser da jeg leste bøkene for første gang, nemlig de svenske forfatterne Maj Sjöwall og Per Wahlöös nydelige serie om Martin Beck.
De fleste som leser krim liker å lese serier. I krimseriene kommer handling på siden av hovedhandlingen - heltenes liv, utviklingen personene i serien gjennomgår, sidebegivenheter i personenes liv - mer i fokus, og gir ofte økt dybde til krimbøkene.
Serien om Martin Beck - “Roman om en forbrytelse” - med Lennart Kollberg og de andre medarbeiderne, og resten av den svenske mordkommisjonen, er en fantastisk serie med krimbøker. Helt uten tvil en av de beste i krim-litteraturen på verdensbasis. Bøkene har alle de ingridienser en finner i en tradisjonell serie: Livet til Martin Beck og hans problematiske ekteskap, relasjonen til den merkelige Kollberg, utviklingen innenfor mordkommisjonen og forholdet til politiledelsen, og masse mer som det er interessant og gøy å 
følge fra bok til bok.
Men i tillegg er dette samfunnsbeviste og samfunnskritiske krimbøker, skrevet av to svenske radikale forfattere som også ønsket å levere samfunnskritikk og samfunnsanalyse gjennom bøkene sine. Og det gjør de, men totalt uten å bli misjonerende. De lykkes med prosjektet fordi de formidler sosial innsikt, er morsomme, presenterer samfunnsanalyser på måter som får leserne til å nikke gjenkjennende og kanskje smile eller le. Det offentlige Sverige, massemediene og politiet i Sveige får så det suser, men på en måte som er skikkelig fornøyelig.
Om dette ganske unike prosjektet skriver Bokklubben:
Maj Sjöwall (f. 1935) og Per Wahlöö (1926 - 1975) må være kriminallitteraturhistoriens mest vellykkede forfatterpar. De møtte hverandre i 1961 og giftet seg året etter. Hun var journalist med bakgrunn fra forlag og ukepresse, han var kriminalreporter og forfatter av flere politiske thrillere. De var engasjerte samfunnsborgere i en opprørsk samtid da ungdom og studenter, kunstnere og intellektuelle tok opp kampen mot det bestående for å få slutt på krig, fattigdom og sosial urettferdighet. Veien til en ny og bedre verden så ut til å måtte gå gjennom revolusjonen. De to kommunistene ville prøve om kriminalromanen kunne brukes politisk og la en plan: 30 kapitler roman om en forbrytelse x 10 = 300 kapitlers analyse av det svenske sosialdemokratiske eksperimentets vekst og fall.
Serien består av 10 bøker. Det var det forfatterene planla fra starten av. Hver av de ti bøkene står godt på egne ben. De dreier 
seg alle om interessante saker, har svært gode plot og er spennende å lese. Du kan lese anmeldelser av bøkene til Sjöwall & Wahlöö (på engelsk) her. Her er bøkene i rekkefølge:
- Roseanna (1965)
- Mannen som gick upp i rök (1966)
- Mannen på balkongen (1967)
- Den skrattande polisen (1968) (Norsk tittel: Døden kjører buss)
- Brandbilen som försvann (1969)
- Polis, polis, potatismos (1970) (Norsk tittel: Snut, snut, kaffegrut)
- Den vedervärdige mannen från Säffle (1971) (Norsk tittel: Udyret fra Säffle)
- Det slutna rummet (1972)
- Polismördaren (1974)
- Terroristerna (1975)
Alle bøkene i serien er også svært velskrevne, med gode personkarakteristikker, flotte og ofte svært morsomme og tankevekkende dialoger og godt driv. Det polititekniske er godt beskrevet og handlingener er logiske uten å være forutsigbare. Men helheten er langt mer enn delen. Bøkene bør leses - oppleves - i den rekkefølgen de ble skrevet.
Jeg anbefaler alle som ikke har lest bøkene og er glad i kvalitetskrim, å lese dem. Det går nesten ikke an å ikke ha lest dem! 
Du kan kjøpe hele serien under ett. Hvis du ikke gjør det bør du passe godt på å få dem i riktig rekkefølge. Kos deg!
– Peter
Bøkene kan bestilles på norsk fra Bokkilden. Eller du kan spare penger og bryderi ved å bestille alle ti bøkene under ett.
Franz Kafka: Prosessen
Prosessen begynner å bli litt gammel. Den utkom for første gang i 1925. Den ble skrevet av den jødiske forfatteren Franz Kafka, som var relativt ukjent på sin egen tid. Kafka skrev mye, men syntes stort sett ikke selv at det han skrev var godt nok til å bli publisert. Han publiserte bare noen få korte historier mens han levde, på relativt ukjente undergrunnsforlag. Disse arbeidene utgjorde en svært liten del av produksjonen hans. Kafka fikk derfor ikke særlig mye oppmerksomhet på sin egen tid.
Da han døde, var det to personer som oppbevarte manuskriptene hans på hans vegne. Kafka ga uttrykk for at han ønsket at manuskriptene skulle brennes, men bare den ene av de to personene som satt på verkene fulgte hans ønske.
Prosessen var et av manuskriptene som overlevde. Kafka hadde imidlertid ikke avsluttet arbeidet med boken da han døde. En del av kapitlene i Prosessen var uferdige. De første publiserte utgavene av boken inneholdt ikke disse kapitlene, men senere utgaver har inkludert også dem.
Til tross for at vi står overfor en roman forfatteren ikke anså som ferdig, og som bærer preg av det, så er Prosessen helt uten tvil et litterært verk av betydelige dimensjoner. Få, hvis noen, har skildret ensomhet, fremmedgjøring, splittethet og avmakt med en slik innlevelse og kraft som Kafka. Den sterke fokuseringen av makt og avmakt, ofte innenfor rammer som fremstår som meningsløse og uten forståelig logikk, utgjør kjernen i hans originalitet som forfatter. Av denne grunn har Prosessen blitt stående som et unikt mesterverk som har høstet anerkjennelse verden over, og Kafka som en av det 20-ende århundrets mest betydningsfulle forfattere. Ikke uten grunn har eksistensialistisk orienterte filosofer og forfattere ofte trykket ham til sitt bryst.
Bøkene til Franz Kafka er imidlertid verken lettleste eller hyggelig lesning. De er skremmende, angstfylte, kvalmende, vonde og krevende. Men de gir sterke 
opplevelser og formidler en stemning og et sett av følelser som er sterke og unike. Fremfor alt er det Prosessen som i den aller klareste form gjør nettopp dette.
Hovedpersonen i boken, den 30 år gamle bankfunksjonæren Josef K., blir en morgen arrestert. Han stilles for retten i en irregulær prosess hvor han anklages og stilles til rette for en forbrytelse han ikke vet hva er. Selve prosessen - prosedyrene, regelverket, personene - er uklart og uforståelig. Han kjemper en umulig kamp, som mot vindmøller, mot et system han bare aner konturene av. Og når han lykkes i å skaffe seg mer informasjon - om sin egen situasjon og status, rykter om hva anklagene kan tenkes å dreie seg om, eller om hvordan prosessen eller systemet fungerer - viser det seg raskt av den nye informasjon bare har gjort situasjonen enda mer håpløs. Saken tar stadig nye vendinger, og snart dreier den seg ikke lenger om noen konkret handling eller feil, men snarere om personen Josef K. Idealisten Josef K, som til å begynne med kjemper en kamp for å overvinne og endre systemet, gir etterhvert opp alt og nærmest også sin sjel og sitt selv. Kafkas skildringer av personene og det sterke og nådeløse ugjennomtrengelige byråkratiet i Prosessen er mesterlige, og gjør Josef K.s avmakt til leserens.
Prosessen er en sterk og gripende bok. Den etterlater frustrasjon, men også en sterk følelse, grensende til overbevisning, om at noe er lært og vunnet gjennom lesningen og smerten. Hva det er, er ikke lett å si. Kanskje er det innsikt. Kanskje er det erfaringsmessig dybde og videre perspektiv. Uansett fremstår opplevelsen som meningsfull og verdifull. Så Prosessen bør leses, og tåler å leses, også i dag, selv om den er gammel!
– Peter
Bestill boken Prosessen av Kafka direkte fra Bokkilden! Sjekk også Slottet og Amerika, to andre flotte bøker av Kafka.
