I all evighet, av Ken Follett
Ken Follett er thrillernes stormester. Få skriver så drivende som ham og svært få klarer å spinne historier med store og mindre plot som veves sammen til spennende og underholdende historier som det er nesten umulig å legge fra seg, slik Follett kan (se også omtalen i Dagbladet).
I all evighet er en slags etterfølger til Stormenes tid. Men bare i den forstand at den foregår på samme sted og i samme miljø. Selve handlingen er imidlertid flyttet nesten to hundre år fram i tid, til rundt midten av 1300-tallet, og persongalleriet er splitter nytt.
Som Follett selv sier det: “Helt fra Stormenes tid ble publisert i 1989, har lesere spurt om jeg ville skrive en oppfølger. Boken er så populær at jeg har vært nervøs for å forsøke og følge opp suksessen. Men til slutt tok jeg mot til meg og skrev I all evighet.
Jeg kunne ikke skrive en bok om å bygge en katedral, fordi det ville være den samme boken. Og jeg kunne ikke skrive en ny historie om de samme personene, fordi da Stormenes tid slutter er de alle svært gamle eller døde. I all evighet finner sted i den samme byen, Kingsbridge, og handler om etterkommerne av personene i Stormenes tid to århundrer etterpå.”
Det er mange historier i I all evighet. To hovedhistorier er drapet på Edward II og konsekvensene av det. En annen er svartedauden - pesten som rammet hele Europa. En tredje er hundreårskrigen i Europa. Dette var begivenheter som hadde store konsekvenser for samfunnsordenen og for individer.
I all evighet følger vi to svært forskjellige brødre, et par ulykkelige kjærlighetshistorier, og andre i et stort persongalleri. Det handler også om motsetninger melom individer, familier, håndverekere og presteskap og mellom vanlige folk og adelen. Det hele utspiller seg med den lille katedralbyen Kingsbridge som et handlingens sentrum.
Hovedhistorien i I all evighet er det vanskelige og kjærlighetsfylte forholdet mellom den fantastisk dyktige og innovative tømmermannen Merthin og Caris, oldermannens datter. Caris drømmer om å bli lege, noe som selvsagt ikke var mulig for kvinner på den tiden. Kjærligheten deres blir utsatt for enorme prøvelser, gang på gang, ikke minst fra kristne maktpolitikere som spiller på frykt og overtro. Også Merthins “lillebror” Ralph skaper problemer for det unge paret, på sin måte. Han er en bølle og en voldsmann som ønsker å bli ridder. Og så er det selvsagt den forferdelige, hyklerske psykopaten og presten Godwyn, som drømmer om å bli prior på klosteret i Kingsbridge.
Intrigene er mange, og handligen er tett. Følelsene svinger frem og tilbake mens en leser bok. Det er gripende og storslagen, den er erotisk og den er urovekkende. Den har alt. I all evighet er vidunderlig veksrevet og fantastisk flott disponert. Den er på over 1100 sider, og det er faktisk i meste laget for en bok du egentlig aldri har lyst til å legge fra deg. Jeg brukte fire dager på den, men dessverre ikke uten å forsømme meg litt her og der på andre områder.
I all evighet en bare for god. Hva kan jeg si?
Bestille I all evighet av Ken Follett fra Bokkilden! Om du ikke har lest den før, bør du også bestille Stormenes tid I og Stormenes tid II derfra!
Tre kamerater, av Erich Maria Remarque
Tre Kamerater av Erich Maria Remarque er en fantastisk gammel bok av en av forrige århundres største tyske forfattere (skrevet i 1937). Erich Maria Remarque er kanskje aller mest kjent for ”pasifist”-romanen Intet nytt fra Vestfronten (se engelsk review i World of Wooks), men Remarque har skrevet en rekke aldeles fremragende bøker. Bøkene hans ble forbudt i Nazi-Tyskland og brent på bokbålene. Tre kamerater er uten tvil en av Remarques aller beste.
Boken handler om tre veteraner fra Første Verdenskrig som forsøker å bygge opp en ny tilværelse i Tyskland etter krigen, i det vi nå kaller Weimar-republikken. Vi møter dem i året 1928. Økonomien er nedkjørt og landet er preget av økonomisk depresjon, og de aller fleste har det svært vanskelig. De tre kameratene eier et bilverksted. Dette er fremfor noen boken om det som ofte kalles den tapte generasjonen i Tyskland.
De tre kameratene forstår ikke lenger samfunnet de lever i. Det de kanskje fremfor noe føler beskytter dem mot et hardt og uforståelig samfunn, med problemer i alle retninger, er vennskapet, det sterke samholdet de bygget opp i løpet av krigen, og den uutalte lojalitetskoden som binder dem sammen.
Tre kamerater er en historie om ubetydelige mennesker som opplever små problemer og små triumfer. Historien om hverdaglivet og strevet i en ny 
og annerledes verden som har vokst frem fra asken av verdenskrigen. De tre kameratene føler selv at de gjennomlevet så mye lidelse og død og at de er immune mot å ha følelser knyttet til det. Men når de opplever at kjære rammes av sykdom og problemer erfarer de fort at dette ikke er tilfelle. De er fremdeles mennesker, med følelsene intakte.
Remarque er en fantastisk forfatter. Han kombinerer humor, filosofi, fantastiske dialoger, romantikk og samfunnskritikk med en fabelaktig ordkunst. Han tegner et stillferdig bilde av etterkrigstidens Tyskland og livet der. Hovedpersonene og andre personer i boken tegnes med sikker og stø hånd og blir virkelige gjennom karakteristikkene av dem. Som leser følte jeg sterkt med personene i boken. Deres problemer ble mine. Bare de aller beste forfatterne klarer å få deg til å føle slik nærhet i forhold til personer og begivenheter som fant sted for over 80 år siden.
Du bør unne deg å lese både Tre kamerater og Intet nytt fra vestfronten. Det er stor skrivekunst og lærerike bøker.
– Peter
Jan Kjærstad publiseres internasjonalt
Sakset fra Aftenposten:
Utlandet vil ha Kjærstad
Kjærstad mottar Nordisk Råds litteraturpris
Det engelskspråklige bokmarkedet kan til tider være seg selv nok. Men nå kommer Jan Kjærstads “Forføreren” på engelsk, og det er en fjær i hatten til forfatteren som vant Nordisk Råds litteraturpris for to år siden.
Det er forlaget Arcadia Books som skal gi ut “Forføreren”, melder Kjærstads norske forlag, Aschehoug. …..
“Erobreren”, som kom på tysk nylig, har blant annet fått et stort oppslag i avisen Die Zeit, der romanen fikk god mottakelse:”Kjærstads romaner ånder av det fantastiske overskuddet i historiene som blir fortalt, av alt som strømmer ut av dem presentert i stadig nye vendinger … Forfatterens egenart ligger i hvordan han med beundringsverdig ro og briljans forener solid fortellerkunst, både psykologisk og tankemessig, med den galskap det er å gå i ring rundt en eneste person gjennom mer enn 1000 sider - rundt Jonas Wergeland.”
Kjærstad er en flott forfatter med stor fortellerglede og en visjonær stil. Det er kjempehyggelig at han stadig får mer og mer oppmerksomhet i utlandet. Bøkene hans er reflekterte og underholdende. Vi tror han kommer til å bli mer og mer synlig i årene som kommer!
Den glemte norske suksessforfatteren Trygve Gulbranssen
På 1930-tallet skrev en idrettsjournalist en serie på tre bøker. De utkom i perioden 1933-35. Det var de eneste bøkene han publiserte. Dette var særpregede og sterke bøker, som gjorde forfatteren, Trygve Gulbranssen, til en av Norges bestselgende forfattere internasjonalt. Bøkene 
har etterhvert blitt oversatt til over 30 språk. Totalt har Gulbranssen solgt over 12 millioner bøker. Her hjemme har han likevel mer eller mindre gått i glemmeboken.
Bøkene hans, “Og bakom synger skogene”, “Det blåser fra Dauingfjell” og “Ingen vei går utenom”, omtales gjerne enten som Bjørndalstrilogien eller “Og bakom synger skogene”-trilogien. Det er en slektskrønike fra 1700-tallet.
Gulbranssen fortalte en dramatisk historie, fra dalen Bjørndal et sted i de dype østlandske skogene. En dal med slagbjørner, gammel overtro, stolte storbønder og sterke følelser. Med fengende, romantiske og svulmende naturskildringer og sterke opplevelser.
Bjørndalsætten har høy status i dalen. De har aner tilbake til storfolk i landets velmaktsdager, og det står det respekt av. Men slekten opplever som alle medgang og motgang, og de lever hver sine egne liv. Hovedpersonene strir med kjærlighet og utrygghet, misunnelse, sykdom og død. De prøver å gjøre det rette, men det er ikke alltid så enkelt.
Bøkene bærer preg av tiden de ble skrevet i (1933-35), da den dramatiske, romantiske stilen appellerte til brede lag av det lesende publikum. De fleste litt eldre litteratur-interesserte nordmenn kjenner disse bøkene - ikke minst fordi de ble diskutert en del på 70-tallet i forbindelse med nylanseringer - om enn bare av omtale.
Etter min mening fortjener de høyere synlighet enn de i dag har. Det er fantastiske bøker som gir en enorm leseopplevelse. Spesielt de to første bøkene i serien ligger høyt på min liste over de beste norske bøkene noensinne. Du kan lese mer om forfatteren og bøkene på nettstedet vårt.
– Peter
Sjöwall & Wahlöö: En fantastisk god klassisk krimserie!
Det blir ofte mye fokus på nye bøker. Derfor er det moro å skrive litt om noen av de fantastiske skattene av litteratur som ligger der fra før, alt det skjønne som det bare er å øse av. I dag skriver jeg om en serie med krimbøker som ga meg mange gode stunder og flotte leseopplevelser da jeg leste bøkene for første gang, nemlig de svenske forfatterne Maj Sjöwall og Per Wahlöös nydelige serie om Martin Beck.
De fleste som leser krim liker å lese serier. I krimseriene kommer handling på siden av hovedhandlingen - heltenes liv, utviklingen personene i serien gjennomgår, sidebegivenheter i personenes liv - mer i fokus, og gir ofte økt dybde til krimbøkene.
Serien om Martin Beck - “Roman om en forbrytelse” - med Lennart Kollberg og de andre medarbeiderne, og resten av den svenske mordkommisjonen, er en fantastisk serie med krimbøker. Helt uten tvil en av de beste i krim-litteraturen på verdensbasis. Bøkene har alle de ingridienser en finner i en tradisjonell serie: Livet til Martin Beck og hans problematiske ekteskap, relasjonen til den merkelige Kollberg, utviklingen innenfor mordkommisjonen og forholdet til politiledelsen, og masse mer som det er interessant og gøy å 
følge fra bok til bok.
Men i tillegg er dette samfunnsbeviste og samfunnskritiske krimbøker, skrevet av to svenske radikale forfattere som også ønsket å levere samfunnskritikk og samfunnsanalyse gjennom bøkene sine. Og det gjør de, men totalt uten å bli misjonerende. De lykkes med prosjektet fordi de formidler sosial innsikt, er morsomme, presenterer samfunnsanalyser på måter som får leserne til å nikke gjenkjennende og kanskje smile eller le. Det offentlige Sverige, massemediene og politiet i Sveige får så det suser, men på en måte som er skikkelig fornøyelig.
Om dette ganske unike prosjektet skriver Bokklubben:
Maj Sjöwall (f. 1935) og Per Wahlöö (1926 - 1975) må være kriminallitteraturhistoriens mest vellykkede forfatterpar. De møtte hverandre i 1961 og giftet seg året etter. Hun var journalist med bakgrunn fra forlag og ukepresse, han var kriminalreporter og forfatter av flere politiske thrillere. De var engasjerte samfunnsborgere i en opprørsk samtid da ungdom og studenter, kunstnere og intellektuelle tok opp kampen mot det bestående for å få slutt på krig, fattigdom og sosial urettferdighet. Veien til en ny og bedre verden så ut til å måtte gå gjennom revolusjonen. De to kommunistene ville prøve om kriminalromanen kunne brukes politisk og la en plan: 30 kapitler roman om en forbrytelse x 10 = 300 kapitlers analyse av det svenske sosialdemokratiske eksperimentets vekst og fall.
Serien består av 10 bøker. Det var det forfatterene planla fra starten av. Hver av de ti bøkene står godt på egne ben. De dreier 
seg alle om interessante saker, har svært gode plot og er spennende å lese. Du kan lese anmeldelser av bøkene til Sjöwall & Wahlöö (på engelsk) her. Her er bøkene i rekkefølge:
- Roseanna (1965)
- Mannen som gick upp i rök (1966)
- Mannen på balkongen (1967)
- Den skrattande polisen (1968) (Norsk tittel: Døden kjører buss)
- Brandbilen som försvann (1969)
- Polis, polis, potatismos (1970) (Norsk tittel: Snut, snut, kaffegrut)
- Den vedervärdige mannen från Säffle (1971) (Norsk tittel: Udyret fra Säffle)
- Det slutna rummet (1972)
- Polismördaren (1974)
- Terroristerna (1975)
Alle bøkene i serien er også svært velskrevne, med gode personkarakteristikker, flotte og ofte svært morsomme og tankevekkende dialoger og godt driv. Det polititekniske er godt beskrevet og handlingener er logiske uten å være forutsigbare. Men helheten er langt mer enn delen. Bøkene bør leses - oppleves - i den rekkefølgen de ble skrevet.
Jeg anbefaler alle som ikke har lest bøkene og er glad i kvalitetskrim, å lese dem. Det går nesten ikke an å ikke ha lest dem! 
Du kan kjøpe hele serien under ett. Hvis du ikke gjør det bør du passe godt på å få dem i riktig rekkefølge. Kos deg!
– Peter
Bøkene kan bestilles på norsk fra Bokkilden. Eller du kan spare penger og bryderi ved å bestille alle ti bøkene under ett.
Per Petterson: Ut og stjæle hester
Per Pettersons tittel, Ut og stjæle hester, var bare helt feil for meg. Det var cowboys i ville vesten som drev med å stjæle hester. Det er ingen her til lands som driver med slikt, og det var ikke noen som gjorde det før i tiden heller. Tror jeg. Så jeg syntes ikke noe om tittelen på Per Pettersons bok. Ut og stjæle hester? For å være helt presis: Jeg syntes den var ganske Harry, faktisk. Derfor gjorde jeg det eneste riktige. Jeg 
hoppet over den. Lot være å lese boken.
Men så skjedde jo alle disse sakene med boken da - priser, oversettelser, anerkjennelse både hjemme og ute i den store verden. Alt dette merket jeg meg, men klarte å holde distanse til det. Men så begynte, på toppen av det hele, folk jeg kjenner å fortelle meg at Ut og stjæle hester var en flott bok, og så videre. Så bet jeg i det sure eplet da, slik at jeg i det minste kunne bli i stand til å fortelle hvor surt det var.
Men det ble ikke slik. Etter noen få sider forelsket jeg meg i boken. Det startet med at jeg merket at jeg satt og smilte mens jeg leste. Lo gjorde jeg visst også. Og koste meg. Boken var ikke helt slik jeg hadde tenkt.
Sett fra utsiden er handlingen i boken relativt enkel. Den 67 år gamle Trond flytter inn i et hus ved en innsjø i skogen. Her bor han alene sammen med hunden sin og tilbringer tiden med praktisk arbeid og hverdagslige gjøremål. Hele livet har jeg lengta etter å være aleine på et sted som dette. Sjøl når det var på det fineste, og det har ikke vært sjelden. Men det blir ikke slik for Trond. Møter med mannen i nabohytta utløser vanskelige minner som begynner å trenge seg på. Minner om faren, sommeren 1948, og spesielle opplevelser for en femtenåring. Vi er med på Tronds gjenopplevelser av minnene og bearbeidingen i nåtid. Historien er god og den fortelles varsomt.
Men det var ikke bare historien som fikk meg til å elske boken. Først og fremst var det språket - den nydelige, litt avstandspregete og nøkterne språkdrakten som får små og store ting til å stå frem i den glansen jeg som leser tolker dem i. Som gjør at det gledelige og det tunge, det skjønne og det tragiske formidles til meg på en såpass ubearbeidet måte at jeg får behov for å reflektere og egentlig nærmest tvinges til å forholde meg.
Dernest var det observasjonene, tankene, refleksjonene - om trivielle, dagligdagse begivenheter, om livet i sin alminnelighet eller om begivenheter, der Tronds ståsted og fortolkningsramme gir ektehet, men også perspektiv, som får mye og mangt til å fortone seg svært så annerledes i forhold til mer tilvante vurderingsrammer.
Det var vel kanskje en glipp å ikke lese Ut og stjæle hester tidligere. Kanskje. Men så er det jo det med bøker da, at i motsetning til avisenes forsider - og til og med deres ledere og kultursider - så kan en god bok leses sånn litt på etterskudd, noen ganger til og med noen hundre år i etterkant. Bøker er kunst. Verdien i kunsten forsvinner ikke og blir stort sett ikke engang redusert over tid. Så da så.
– Peter
Bestill boken Ut og stjæle hester direkte fra Bokkilden! Pettersons Ekkoland er også vel verdt å lese!
