Og bakom synger skogene, av Trygve Gulbranssen
I denne første bøken i Bjørndalstrilogien, med den 
svulmende tittelen Og bakom synger skogene (1933), blir vi kjent med familien Bjørndal og den avgrensede virkeligheten i bygda der de lever. Boken starter med en skildring:
”Berghamrene over Jomfrudals djup blånet med vikende linjer i høstkveldens kaldrå luft. Bakom var himmelen som luende varme med et drag av blod, der sola sank. På den ytterste hammeren sto en bjønn, mørk som berget, og været ned mot den brede bygd, hvor tåke røyk over tjern og bekkefar.”
Boken har en lyrisk, romantisk grunntone med et mangfold av flotte skildringer, både når det gjelder de storslagne skildringene av naturen, av menneskene og av livene som leves.
Vi blir kjent med Dag Bjørndal og hans familie, Therese, hennes søster jomfru Dorthea, og de andre. Vi forstår både hvem og hva familien er, og hva den engang var. Vi ser livene familiemedlemmene lever, naturen de lever i, og er underkastet, og utfordringene de må møte. Vi lærer å kjenne folkene i bygda og relasjonene deres til Dag og slekten Bjørndal, og den rollen slekten spiller i det lille samfunnets liv og levnet. Vi ser hvordan slektens posisjon gjør at den er i fokus i bygdene, og hvordan sladder, misunnelse og ondskap blir en del av familiens virkelighet. Vi møter alt: kjærligheten, dilemmaene, og vanskelighetene med å finne de riktige løsningene og levet livene som de bør leves.
Få bøker eller slektsromaner har noensinne lyktes i å gjøre slekten og samfunnene de levet i så levende og virkelige som Gulbranssen gjør i Og bakom synger skogene.
Bestill boken fra Bokkilden (klikk her)!
Døde menn går på ski, av Knut Nærum
En fantastisk bok. Hardkokt krim, med et klassisk mysterium. Men også noe helt annet. Egentlig kunne Knut Nærums Døde menn går på ski også ha vært lansert under merkelappen humor.
Jeg har hørt om hybridbiler, men ikke om hybridkrim. Likevel må dette være den
første hybridkrimboken! Den er kul. Jeg satt og lo, enda det var spennende også, og til tross for at jeg gjerne ville ha løst den forbannede gåten. Knut Nærum er en morsom Berhard Borge - og Berhard Borge var aldri morsom.
Plottet er fascinerende det også. Sverre Hartkorn, milliardær og playboy, tar med seg en psykoanalytiker og syv av sine nærmeste venner til den øde Blåkamhytta for å leke Mordleken. “En av dere kommer til å myrde meg”, sier han. Den som klarer å løse den fiktive mordgåten innen kl. 21 første påskedag, vinner 5 millioner kroner. Men lek blir virkelighet, på samme måte som angst be virkelighet i De dødes tjern. For dagen etter ligger en av turdeltagerne halshugget i sneen.
Dermed begynner en kamp mot en morder som ikke har tenkt å gi seg. Etterhvert ligger likene strødd. Og her er alt - halshugging, spidding og vold, lik og gjenferd som vandrer, men også mindre tragedier som “Rykk frem til Slemdal” får en plass. Og dessuten storm. På en isloert hytte på fjellet, uten muligheter for kontakt med omverdenen. Ikke engang mobiltelefonene fungerer.
Døde menn går på ski er et rabulistisk og humoristisk mesterverk av et klassisk lukket-rom-mysterium. Nydelig skrevet også. Hva mer kan jeg si? Løp og kjøp du også da vel! Og så kan du høre den på radio i pasken som påskekrim i tillegg!
Bestill Døde menn går på ski av Knut Nærum fra Bokkilden!
Bokklubbene lanserer nytt diskusjonsforum for boklesere
Bokklubbene lanserer i dag nytt forum for boklesere på sitt nettsted. Bakgrunnen for dette er vel delvis at Bokklubbene ser at 50% av omsetningen deres nå kommer gjennom elektroniske kanaler. Delvis ser de vel også at det kan eksistere behov for noe slikt. Sett fra et markedsføringsperspektiv er det også en ganske smart måte å knytte kundene nærmere til Bokkklubben og få dem til å tilbringe mer tid på nettsidene deres.
Her er oppslaget om dette fra Dagbladet i dag:
Vil spleise boklesere
Bokklubbens direktør Kristenn Einarsson (57) og redaktør Tuva Ørbeck Sørheim (36) har lagd boklesernes svar på nettsamfunnet Facebook.
Kristenn er en av mine beste bokvenner. Det er få mennesker jeg diskuterer så mye bøker med. Nå gjenstår det bare å se om profilene våre matcher, sier Tuva Ørbeck Sørheim og ser på sjefen.
I dag lanserer Bokklubben det nye nettsamfunnet bokvenner.no. Ørbeck Sørheim var en av de første som registrerte seg. Hun kaller seg «Tuva».
I profilen får vi vite at hun er kvinne, 36 år, fra Oslo. Hun leser skjønnlitteratur og samtidslitteratur.
Anbefalinger virker
Vi får også vite at «Tuva» er interessert i samfunn og politikk, film og mat og drikke. Akkurat nå leser hun den tyrkiske romanen «The Bastard of Istanbul» av Elif Shafak. Hun har dessuten listet opp bøker hun anbefaler, blant annet Åsne Seierstads «De krenkede» og Carl Frode Tillers «Innsirkling».- Vi lar oss påvirke av andres anbefalinger. Hvis du finner en bokvenn på nettet, som liker de samme bøkene som deg, er det ikke usannsynlig at du hører på hans eller hennes anbefalinger, sier Ørbeck Sørheim.
- Vi tror dette er et verktøy som vil bidra til å utvide den store, offentlige samtalen om bøker, supplerer Einarsson.
Han vet at bokas suksess i stor grad er basert på anbefalinger. Klikker du på en boktittel som et annet medlem anbefaler, blir du ført rett inn bokklubbens egen nettbokhandel.
- Anbefalte bøker må være lette å få tak i. Vi er veldig greie sånn, humrer Einarsson.
Lønnsom nettsatsing
I dag driver Bokklubben blant annet nettbokhandel, forfatterblogg og et møtested for lesesirkler. Hver måned er 600 000 mennesker innom Bokklubbens nettsider. Sammen sørger de for seks millioner klikk. Einarsson forteller at over halvparten av Bokklubbens omsetningen kommer fra elektroniske kanaler, som nett og mobil. I løpet av få år, regner han med at 70 prosent av omsetningen kommer fra disse kanalene.- De elektroniske kanalene er blitt den viktigste delen av butikken vår, sier Einarsson.
Målet for nysatsingen er å ha 10 000 registrerte deltakere og 2000 unike brukere hver dag i løpet av året.
For min del mener jeg dette er positivt. Etter min oppfatning er nettavisenes litteratursider utrolig dårlige: Nettsidene til både Aftenposten, Dagbladet, VG og Dagsavisen om litteratur oppdateres omtrent ikke, og artiklene er stort sett dårlige greier. Det eneste som får dem til å publisere er sensasjonsbøker av typen Frognerfitter, som gir tonnevis med “hits” for dem, eller nyheter om store forfattere som J. K. Rowling. Det er flott at avisene får litt press på seg. Jeg håper bare de blir bedre. Det er på tide de oppdager at folk ikke bare er interessert i kjendisstoff.
– Peter
