Forfatternyheter - Nesbø, Seierstad og Jacobsen i mediene
Jo Nesbø skriver godt. Det vet vi. Jo Nesbø er også generøs. Det vet vi, fordi han allerede har gitt bort inntektene av en bok, Det hvite Hotellet, til Redd barna.
Nå har han, i versjonen “Ålreit-Jo” besluttet å gi bort alle inntektene fra Hodejegeren til et fond for å bekjempe analfabetisme! Fantastisk gjort av Jo Nesbø!
Åsne Seierstad er i nyhetene i dag av en litt annen grunn. Hun saksøkes. I følge Dagbladet:
i dag morges annonserte advokat Per Danielsen at kona til bokhandler Shah Mohammad Rais, Suraia Rais, skal ta ut en stevning mot forfatter Åsne Seierstad og forlaget Cappelen.
Roy Jacobsen har havnet i nyhetene i dag ved litt mer av en tilfeldighet. “Roy Jacobsen blant dagligvarer”, skriver Dagbladet i dag. Saken er at CappelenDamm skal prøve ut dagligvareforretinger som distribusjonskanal for bøker. Verre er edt ikke med den saken.
Bokklubbene lanserer nytt diskusjonsforum for boklesere
Bokklubbene lanserer i dag nytt forum for boklesere på sitt nettsted. Bakgrunnen for dette er vel delvis at Bokklubbene ser at 50% av omsetningen deres nå kommer gjennom elektroniske kanaler. Delvis ser de vel også at det kan eksistere behov for noe slikt. Sett fra et markedsføringsperspektiv er det også en ganske smart måte å knytte kundene nærmere til Bokkklubben og få dem til å tilbringe mer tid på nettsidene deres.
Her er oppslaget om dette fra Dagbladet i dag:
Vil spleise boklesere
Bokklubbens direktør Kristenn Einarsson (57) og redaktør Tuva Ørbeck Sørheim (36) har lagd boklesernes svar på nettsamfunnet Facebook.
Kristenn er en av mine beste bokvenner. Det er få mennesker jeg diskuterer så mye bøker med. Nå gjenstår det bare å se om profilene våre matcher, sier Tuva Ørbeck Sørheim og ser på sjefen.
I dag lanserer Bokklubben det nye nettsamfunnet bokvenner.no. Ørbeck Sørheim var en av de første som registrerte seg. Hun kaller seg «Tuva».
I profilen får vi vite at hun er kvinne, 36 år, fra Oslo. Hun leser skjønnlitteratur og samtidslitteratur.
Anbefalinger virker
Vi får også vite at «Tuva» er interessert i samfunn og politikk, film og mat og drikke. Akkurat nå leser hun den tyrkiske romanen «The Bastard of Istanbul» av Elif Shafak. Hun har dessuten listet opp bøker hun anbefaler, blant annet Åsne Seierstads «De krenkede» og Carl Frode Tillers «Innsirkling».- Vi lar oss påvirke av andres anbefalinger. Hvis du finner en bokvenn på nettet, som liker de samme bøkene som deg, er det ikke usannsynlig at du hører på hans eller hennes anbefalinger, sier Ørbeck Sørheim.
- Vi tror dette er et verktøy som vil bidra til å utvide den store, offentlige samtalen om bøker, supplerer Einarsson.
Han vet at bokas suksess i stor grad er basert på anbefalinger. Klikker du på en boktittel som et annet medlem anbefaler, blir du ført rett inn bokklubbens egen nettbokhandel.
- Anbefalte bøker må være lette å få tak i. Vi er veldig greie sånn, humrer Einarsson.
Lønnsom nettsatsing
I dag driver Bokklubben blant annet nettbokhandel, forfatterblogg og et møtested for lesesirkler. Hver måned er 600 000 mennesker innom Bokklubbens nettsider. Sammen sørger de for seks millioner klikk. Einarsson forteller at over halvparten av Bokklubbens omsetningen kommer fra elektroniske kanaler, som nett og mobil. I løpet av få år, regner han med at 70 prosent av omsetningen kommer fra disse kanalene.- De elektroniske kanalene er blitt den viktigste delen av butikken vår, sier Einarsson.
Målet for nysatsingen er å ha 10 000 registrerte deltakere og 2000 unike brukere hver dag i løpet av året.
For min del mener jeg dette er positivt. Etter min oppfatning er nettavisenes litteratursider utrolig dårlige: Nettsidene til både Aftenposten, Dagbladet, VG og Dagsavisen om litteratur oppdateres omtrent ikke, og artiklene er stort sett dårlige greier. Det eneste som får dem til å publisere er sensasjonsbøker av typen Frognerfitter, som gir tonnevis med “hits” for dem, eller nyheter om store forfattere som J. K. Rowling. Det er flott at avisene får litt press på seg. Jeg håper bare de blir bedre. Det er på tide de oppdager at folk ikke bare er interessert i kjendisstoff.
– Peter
Om Frognerfitter av Alexia Bohwim
La meg først si at jeg ikke har lest Frognerfitter og ikke kjenner Alexia Bohwim. Men jeg kommer til å lese Frognerfitter, fordi det er så mye buzz om den. Så vidt jeg kan skjønne er det ingen andre
bøker eller forfattere som får så mange søk på internett her i Norge akkurat nå som Frognerfitter og Alexia Bohwim.
Dels søkes det på tittelen Frognerfitter, dels søkes det på “frognerfitter Alexia Bohwim”, og dels søkes det på “bilde Alexia Bohwim”, og dels på “Frognerfitter Alexia Bohwim bilde”. Jeg vet ikke helt hva slags bilde folk som søker etter bilde er ute etter, men her er i alle fall et bilde av Alexia Bohwim. Om ikke det er dette det søkes etter, så kan jeg ikke gjøre noe med det. Jeg har ikke vært på fest med henne, og har ikke noen bedre bilder å by på. Ganske stilig dame til å være nesten 40 år, forresten.
Selve boken Frognerfitter er faktisk bare anmeldt et par tre steder så langt. På noen måter er det nesten rart. Det er jo ingen andre bøker med en tittel som kommer opp mot Frognerfitter i vårens boklanseringer. Og det å skrive om denne boken er jo nesten like oppsiktsvekkende som å skrive boken. Så det kommer så klart til å komme masse mer om den.
Dagsavisen var imidlertid tidlig tidlig ute - det ligger jo godt med lesere i en tittel som Frognerfitter, og Dagsavisen trenger lesere. Ikke for det, anmeldelsen var seriøs og grei den, så innholdsmessing var det ikke noe å si på dette:
Gå aldri med perleøredobber!
Oppvekstromaner er sjelden ment å gi hyggelig lesning. «Frognerfitter» er tidvis godt skrevet, men egner seg mer som underholdning enn noe som virkelig ryster.
Å være ung er for jævlig, det er sikkert og visst. «Frognerfitter« av Alexia Bohwim er en oppvekstroman fra Norges beste vestkant, nemlig Frogner. Siden personene i boken aldri blir riktig voksne fortsetter også handlingen frem til de er nesten 40 år.
Vestkantvenner
Romanen er en orgie i gledesløs sex, fyll og dop. Den er skrevet på en snakkete måte, litt på samme måte som man sitter og slarver med nære venner man ikke har sett på lenge. En rekke enkeltepisoder og måter med folk som sossete rike, eller bare snobbete eller kjendiser, alt kjedet samme til en slags sammenhengende beskrivelse av to nære venninners oppvekst og forfall.
Det samlende punktet i romanen er vennskapet mellom jeg-personen Billie og venninnen Susy. Selv om alt og alle andre svikter eller sviktes, sier Billie at hun elsker venninnen betingelsesløst, og de holder fast på hverandre gjennom hele livet. Vennskapet mellom Billie og Susy er et såpass viktig element i boken at jeg skulle ønske det var underbygget på en dypere måte og mer overbevisende måte.
Skriver Dagsavisen. Blant annet.
Så er det Aftenposten. De har skrevet en ok anmeldelse, og fokuserer en del på tittelen. De peker på at
boken kunne ha hett ganske mye rart, og mener tittelen er spekulativ. Eller som Aftenposten sier i ingressen til artikkelen: “Forlaget kaller “Frognerfitter” for en roman, men de kunne like gjerne ha kalt den for en Frogner-quiz. Og man trenger et utested, ikke en roman til å arrangere det.”
Det er vel i alle fall rimelig sikkert at det renner inn noen ekstra millioner til Kagge Forlag og Alexia Bohwim på grunn av tittelen. “Frognerdamer på vift” ville vel ikke ha skapt helt det samme medieoppstyret. Det er mulig jeg er naiv, men jeg visste ikke engang at Frognerfitter var en egen kategori (før nå). Men det skaper jo behov for refortolkning, da.
Aftenposten underbygger påstanden om spekulativ lansering fra Kagges side: “Frognerfitter”s litterære kvaliteter kan umulig ha forført forlaget, det finnes 19 år gamle bloggere der ute som skriver fletta av Bohwim.” Sier Aftenposten. Dem om det. Selv synes jeg det er smart å velge titler som selger. Dagblaget og VG gjør jo det samme hver dag. Om Aftenposten ikke gjør det, så er vel det deres eget problem, antar jeg.
Spennende og interessant er det i alle fall å observere hvor stor betydning en tittel kan ha. Jeg mener, Alexia Bohwim er jo ikke den første til å skrive om slike ting? I Sverige har liknende saker vært utgitt nylig: “Hittil har vi vært forskånet for nedrighetsgenren”, uttalte Peter Danowsky i forkant av Rydbergs utgivelse av romanen “Djävulsformeln”.” Og her i Norge har vi jo lange tradisjoner, egentlig. Kroghs Albertine, Hans Jægers skriverier fra Christianabohemen, og så videre. Og så Pornopung da. Men ingen matcher tittelen Frognerfitter. Det er en genuin hiphop 2000-talls tittel fra Kagge.
Dersom du er like nysgjerring som meg, så vil du sikkert kjøpe den. Bestill Frognerfitter fra Bokkilden herfra og støtt bloggen samtidig!
– Peter
Oversatte romaner våren 2008
Fra er litterært synspunkt blir våren i Norge storslagen. Massevis av interessante og spennende nye norske bøker, både skjønnltterature og krim/spenningsromaner. Og en rekke interessante oversatte bøker. Her er en oversikt over nye oversatte skønnlitterære bøker for våren, sakset fra Dagbladet.
Svenske Mara Lee har skrevet romanen Ladies, den skildrer en samtid som gjennom sin besettelse av det ytre og av perfeksjon er dypt urovekkende.
LadiesNorske Siri Hustvedt har skrevet essaysamlingen En bønn for Eros. Forfatteren bor i New York og er gift med Paul Auster. I essayene skriver hun blant annet om bibliotekets gleder, om litterære forbilder, om møtet med ektemannen og om drømmebyen New York. Engelskmannen Nick Hornby har skrevet romanen Slam, en fortelling om en ung gutts møte med voksenlivet. 15-år gamle Sam har akkurat dumpa kjæresten når han får vite at hun er gravid. Finnen Arto Paasilinna har skrevet en roman om en 77 år gammel dame som lever et tilbaketrukket liv i skogen. Hver måned får hun besøk av sin kriminelle fostersønn og kompisene hans. Boka har fått tittelen Den elskelige giftblandersken. Vi følger hovedpersonen i Philip Roths nye roman, Enhver, fra hans sjokkartede møte med døden på barndommens idylliske strender, gjennom familieproblemer og karriere, fram til alderdommen. Svenske Sara Stridsberg vant Nordisk Råds Litteraturpris for romanen Drømmefakultetet, i mai kommer den på norsk. Boka forteller den dramatiske historien om ekstremfeministen Valerie Solanas. Mario Vargas Llosa roman Tante Julia og han som skriver er delvis basert på forfatterens første ekteskap. Llosa giftet seg nemlig med en dobbelt så gammel kvinne som var hans onkels fraskilte kone. Australske Les Murray har ofte vært nevnt som Nobelpriskandidat. Nå kommer romanen Fredy Neptune, det er noe så sjeldent som en moderne versroman om en sjømann. Danske Jonas T. Bengtsson fikk debutantprisen for sin forrige roman Aminas brev. Hans nye roman, Submarino, handler om to brødre og deres mørke historie. Isabel Allende har skrevet sine memoarer i Summen av dagene. Her får vi vite at hun satte alle inntektene fra romanen Paula i et fond for barn i U-land, slik at ingen kunne beskylde henne for å tjene penger på sin datters død. Den amerikanske forfatteren og tidsskriftredaktøren Dave Eggers kommer med romanen Hva er dette hva. Den handler om en liten sudansk gutt som kommer bort fra familien og starter en uendelig lang marsj med andre foreldreløse barn mot Etiopia. Stedet er Chicago og tiden er like etter 11.september 2001. De fleste personene vi møter i Alaa Al Aswanys roman Chicago er av egyptisk opprinnelse og gjennom innblikk i livene deres avdekkes temaer som korrupsjon, begjær, svik, kjærlighet og ødeleggelse. · Engelske Kate Mosse gjorde norsk suksess med romanen Labyrinten. Nå har hun skrevet Gravkammer, en historie om unge Leonie som snubler over et gravkammer i skogen. Snart blir hun fanget inn i et hundre år gammelt mysterium. Novellesamlingen Ly av Michel Faber har trekk fra fremtidsfabelen. Ambisiøse og nær absurde noveller står side om side med presise karakterskildringer og portretter tegnet med mye kjærlighet. Nobelprisvinner J.M. Coetzee har skrevet romanen Et dårlig år som handler om en 70 år gammel forfatter som ikke lenger orker å skrive romaner. Han er en ensom, lengtende og sky mann. Alexander McCall Smith har skrevet romanen Angus drømmebæreren. Bokas Angus er en psykoterapeut som hjelper folk å tolke sine drømmer. McCall Smith vever sammen vår moderne tid med keltiske myter. Elizabeth Noble har skrevet Vennskapsprøven. Den handler om fire kvinner som studerte sammen på 80-tallet og om hvordan de finner sammen igjen. En av Englands mest leste forfattere, Sebastian Faulks, har skrevet verdens første James Bond-roman, Devil may care. · Engelske Matt Haig og hans roman Det går så bra handler om labradoren Prince, som strever med å holde menneskefamilien samlet. Filmrettigheten er allerede kjøpt av Brad Pitt. Alice Sebold kommer med romanen Nesten evig. Hovedpersonen Helen tar livet av moren sin og livet hennes tar en ny retning. Svenske Lena Andersson har skrevet den satiriske romanen Duck City hvor hun har lånt karakterene fra Andeby. Byen er beleiret og fienden staves F-e-d-m-e. Spanske Ildefonso Falcones har skrevet romanen Havets katedral. Scenen er satt i middelalderens Barcelona, hvor oppføringen av en stor katedral og den ubarmhjertige skjebnen til Bernat henger uløselig sammen. Boka har solgt i nesten to millioner eksemplarer i Spania Den irske statsministerdatteren, Cecilia Ahern, har skrevet kjærlighetshistorien Om du kunne se meg nå. Den handler om en ung kvinne som tar full kontroll over livet sitt for å bekjempe det egentlige kaoset som hersker i familien. Kunsten å gråte i kor er skrevet av danske Erling Jepsen. Familiens yngstemann, en gutt på elleve år, er bokas forteller. Faren truer konstant med å begå selvmord. Drømmen er oppfølgeren til Harry Bernsteins roman Den usynlige muren, som handler om hans barndom i England under første verdenskrig. Forfatteren er 98 år.
Det er mye bra her. Selv er jeg svak for Siri Hustvedt (se min anmeldelse av What I Loved av Siri Hustvedt). Hun skriver godt og reflektert. Også bøkene til Sebastian Faulks, Jonas T. Bengtson og Ildefonso Falcones er spennende. Mye bra i vente!
– Peter
Nye krimromaner: Oversatt krim
I tillegg til de mange krimbøkene skrevet av norske forfattere som vi skrev om i forrige innlegg, er det også planlagt en lang rekke lanseringer av oversatt krim for våren 2008. Oversikten nedenfor er sakset fra Dagbladet:
Amerikanske Chelsea Cain har skrevet kriminalromanen «Ondskapens hjerte». Boka, som handler om en etterforsker som selv har blitt torturert av en seriemorder, gikk rett inn på bestselgerlistene da den ble utgitt i USA. Skotten Ian Rankin har skrevet «De dødes navn». Handlingen foregår på et G8-møte i Edinburgh. NRK har kjøpt inn seks filmer basert på Rankins bøker. Den svenske krimduoen Roslund og Hellström kommer med sin fjerde bok, «Piken under byen». En død kvinne blir funnet i en kulvert under et sykehus i Stockholm og etterforsker Ewert Green blir satt på saken. Russeren B. Akunin har skrevet «Kroningen», en krim fra det historiske Tsar-Russland. Den franske krimdronningen Fred Vargas har skrevet «Den tredje jomfru». Boka handler om bøller, dyr og en nonne. Den svenske krim og tv-kjendisen Camilla Läckberg har solgt to millioner bøker i hjemlandet. Politiromanen «Tyskerungen» begynner med at Erica finner en gammel krigsmedalje i en kiste på loftet sammen med en blodig barnegenser. Svenske Johan Theorin har skrevet «Skumringstimen». Den handler om en liten gutt som forsvinner på Öland en tåkete seinsommerdag på 70-tallet. Krimdronningen Minette Walters nye roman, «Kameleonens skygge», handler om en løytnant vender hjem fra Irak med alvorlige hodeskader. Don Winslows roman «Frankie Machines vinter» handler om en middelaldrende ekssurfer og tidligere leiemorder. Men når en lokal mafiaboss ber ham om en tjeneste, klarer han ikke stå imot. Svenske Henning Mankells bøker er solgt i over 30 millioner eksemplarer på verdensbasis. Nå kommer thrilleren «Kineseren». Det er begått en massakre i den lille byen Hesjövallen. Når dommer Birgitta Roslin leser om ugjerningen oppdager hun at hun er i slekt med alle de atten ofrene. Svenske Karin Alvtegen har skrevet kriminalromanen «Skygge». Sønnen av nobelprisvinneren og forfatteren Axel Ragnerfeld bygger opp et helt firma i glansen av sin fars forfatterskap. Men når hushjelpen til den myteomspunne mannen dør, blir det opptakten til en avdekking av uhyggelige familiehemmeligheter. Svenske Arne Dahl har skrevet «Dødsmesse». Ekskona til et av medlemmene i politiets A-gruppe går inn i en bankfilial på Östermalm. Det blir opptakten til en besynderlig rekke hendelser, som via et gisseldrama, et mystisk, gammelt skrivebord og noen fossiler leder tilbake til andre verdenskrig, og derfra til krigen i Irak. Islendingen Arnaldur Indridason fortsetter å sende etterforskeren Erlendur ut på eventyr. «Vinterbyen» begynner med at en gutt blir funnet myrdet ved et boligområde med høy tetthet av innvandrere og sosialklienter. Engelske Lee Child har skrevet krimmen «Ett skudd». Fem døde. En by i terrorens grep, men etter bare noen timer har politiet tatt gjerningsmannen. Tror de. Harlan Cobens «På grunn av et løfte» handler om Myron Bolitar. Nok en gang har han prøvd seg i rollen som superhelt, og nok en gang har han mislyktes. Nå må han finne jenta før det er for seint. Jeffery Deavers «Kald måne» handle rom Lincoln Rhyme. Fysisk møter han uoverstigelige hindringer, men mentalt har han ingen grenser. Sammen med den vakre Amelia Sachs er han lynraskt på sporet av morderen. Alexander McCall Smiths «Blå sko og lykke» handler om den kvinnelige botswanske detektiven Mma Ramotswe. «Mannen under trappen» av svenske Marie Hermanson vant den svenske bokhandlerprisen i 2005. Den handler om et ungt, vellykket par som flytter inn i et nytt hus. Men når Fredrik en dag møter en dverg som hevder at han eier huset, begynner idyllen å slå sprekker. «Tempelherrens arv» av Steve Berry handler om den tidligere agenten Cotton Malone som er antikvarbokhandler i København. En dag blir han vitne til noe som vekker de gamle instinktene til live igjen. Franske Peter James’ roman «Levende begravet» ble kåret til Frankrikes beste spenningsroman da den kom ut. Boka handler om en mann som blir levende begravd i sitt eget utdrikningslag. Sharon Boltons «De utvalgte» foregår på Shetland. Stikkordene er mord, hemmeligheter og okkulte riter. Åke Edwardson er kommet til den niende boka i serien om Erik Winter. Her møter vi fem menn som ikke kjenner hverandre, men de har alle noe til felles. De er i nærheten døden. Svenske Håkan Nesser har skrevet den andre boka i serien om kriminalinspektør Gunnar Barbarotti. Den handler om svenske feriegjester som blir kjent med hverandre i Frankrike. De mister kontakten, men fem år seinere blir de drept en etter en. Et makabert funn møter mordkommisjonen, fem lik, alle unge kvinner. Det skjer i Mo Hayders krim «Fuglemannen». Hver obduksjon avslører en signatur som lenker ofrene sammen. «Mordene i Betlehem» av Matt Rees foregår i Israel. Den handler om læreren Omar Yussef som begynner å etterforske et par mord for å renvaske en tidligere elev. Detaljene er basert på sanne hendelser. Forfatteren kommer til Norge. «To byer» av Qui Xiaolong er den tredje boken i serien om inspektør Chen fra Shanghai. Denne gangen får han i oppdrag fra kommunistpartiet å etterforske korrupsjon. «Svart som ravnen» er den første boka i en planlagt krimserie fra Shetland. Forfatteren Ann Cleeves skriver om en kvalt kvinne som blir funnet av en forbipasserende rett etter nyttår. Politiet mistenker en lokal einstøing. Amerikaneren James Lee Burke har skrevet en krim med utgangspunkt i orkanen Katarina. I «Blikktakblues for New Orleans» handler om politimannen Dave Robicheaux. Midt oppe i naturkatastrofen begynner han jakten på to serievoldtektsmenn. Skotske Denise Mina har skrevet «Dødtid». Den handler om avisreporteren Paddy som roter seg inn i en drapssak. «De fire siste ting» er skrevet av Andrew Taylor. Den handler om Angel, som blir oppfattet som den perfekte barnevakt, hun er mild og tålmodig. Men hun bærer på en mørk hemmelighet. Over flere år har hun drept uskyldige barn. Trilogien er filmatisert, og NRK har kjøpt rettighetene til serien.
Her er det såklart mye snadder for enhver krimelsker! Mine favoritter er bøkene til Minette Walters, Henning Mankell, Karin Alvtegen, Åke Edwardson, Håkan Nesser og James Lee Burke. Jeg skal prøve å anmelde dem etterhvert. (Hvis noen andre har lyst til å anmelde dem eller andre på listen her, så si i fra. Det kommer nesten alt for mange gode bøker til våren!) Det blir en spennede krim-vår!
– Peter
Nye krim- og spenningsromaner fra norske forfattere i vår!
Vi går en spennende bokvår i møte, med mange nye, gode krimbøker. Her er de nye norske krimbøkene som kommer nå i vår (sakset fra Dagbladet):
NORSK KRIM
Reklamemann Kjetil Try har skrevet kriminalromanen La de små barn komme til meg. Det er en politiroman om folk som forsvinner. Førstebetjent Rolf Gordon Lykke blir satt på saken. Jon Michelet er klar med ny Thygesen-krim, Mordet på Voldnes. Thygesen har fått prostatakreft og blir invitert til et rekonvalesenssted, både for sin egen helses skyld og får å løse en mordgåte. Krimduoen Egil Birkeland og Bjørnar Pedersen har skrevet om den tidligere journalisten Elmer Henriksen som livnærer seg som pirattaxisjåfør og altmuligmann på et lurvete hospits. Men så omkommer hospitsets nattevakt i en husbrann og ting begynner å skje. Rikart Hammer har skrevet kriminalromanen Når hunnen spiser hannens vinger. Den handler om de to aldrende etterforskerne, Rikart Hammer og Gunnar Jensen fra Skien, som må komme til bunns i hvorfor ei bombe går i lufta på bokmessa i København. Undergang er Tore Oksholen thriller om Frp-staten hvor ektefeller av flere fremtredende politikere blir brutalt drept. Politioverbetjent Oddvar Henriksen får ansvaret for etterforskningen. Eirik Wekre har skrevet thrilleren Snøhvit. På slaget tolv på nyttårsaften går strømmen over hele Oslo. I neste øyeblikk er to tredjedeler av hele det norske oljefondet forsvunnet. Politiførstebetjent Hege Tønnesen starter jakten på pengene. Den profilerte forsvarsadvokaten Mikael Brenne mottar en telefonbeskjed fra en død mann i Chris Tvedts nye krim Skjellig grunn til mistanke. Rune Timberlid kommer med kriminalromanen «Operasjon Siskin». Her blir eieren av Sunnfjordsenteret i Førde funnet drept på kontoret. Jan-Sverre Syvertsen har skrevet sin tredje kriminalroman, Prikkedøden, om Sander Mørk og Lisa Lunde. Ei ung jente, som tilhører en kristen sekt, blir funnet forbrent og drept på Siggerud. Krimduoen Elin Brodin og Henning Hagerup har skrevet Banemann, en spenningsfortelling fra T-banen i Oslo. Ørjan N. Karlsson har skrevet Goliat, en thriller fra oljemiljøet i Nord-Norge i 2011. Muldvarpen er Stein A. J Møllerhaugs andre spenningsroman. Den handler om kapteinen Tor Dahl som opplever en eksplosjon. Med den innhentes han av fortida og tida som skarpskytter verden rundt.
Det er mye spennende på denne listen, selv om de aller største navnene i norsk krim stort sett glitrer ved sitt fravær. Med unntak av Jon Michelet da, som er en av mine favoritter denne våren. Michelet leverer alltid bra saker, og en god Thygesen-roman er aldri å forakte!
Utover Michelet, er det vel kanskje Chris Tvedts nye bok og bøkene til Ørjan N. Karlsson og Stein A.J. Møllerhaug som tiltrekker meg mest. Med så mye bra, gjelder det å nytte tiden godt!
– Peter
Kommer: Nye norske romaner
Her er et utvalg av anbefalte bøker blant dem som kommer ut på norsk nå i vår, sakset fra Dagbladet:
NORSK SKJØNNLITTERATUR
Klaus Hagerup kommer med romanen «Den statiske mannen». Den handler om Victor Abel, en nesten usynlig mann som på en reise gjennom Europa, bestemmer seg for endelig å bli synlig. Leif Henriksen vant Gyldendals politiske romankonkurranse med manuset til «Fjorten dager i Nordsjøen». Han skildrer livet på oljeplattformene sett fra en klatrers ståsted. Sara Johnsen, mest kjent som regissøren bak «Vinterkyss», romandebuterer med «White man». Boka handler om et ungt, vellykket par som deler inn livet sitt i før og etter ferien på en tropisk øy. En mann står på fortauet og kysser en kvinne. Uten noen forklaring løper han ut i veien og blir påkjørt. Hva var det som fikk ham til å løpe? Slik starter Selma Lønning Aarøs nye roman, «Venstre hånd over høyre skulder». Med «Unfun» avrunder Abo Rasul alias Matias Faldbakken sitt prosjekt om Skandinavisk misantropi, etter at boka egentlig skulle vært klar i oktober 2007. Levi Henriksen er tilbake på Skogli. I romanen «Like østenfor regnet» møter vi karrieremannen Simon Smidesang som brått bestemmer seg for å flytte til besteforeldrenes hjembygd og bli postmann Alexia Bohwim debuterer med romanen «Frognerfitter». Det er historien om bestevenninnene Susy og Billie som vokser opp på Frogner. Tidligere sjef i norsk toppfotball Kjetil Siem er romanaktuell. Boka har ikke fått tittel, men den skal handle om Steinar, en forelska 11-åring som er i ferd med å oppdage voksenverdenen. Simon Stranger har skrevet «Mnem». Den handler om en fiktiv by et sted i Europa som ble grunnlagt som en utopi, men noe gikk galt. Jon Fosses skuespill «Eg er vinden» kommer i bokform. Det er et drama som utspiller seg i en tenkt båt, handlingene er også tenkte. Catarina Cattaneo kommer med romanen «Løgnere». Den handler om fotografen Maria som finner sin alkoholiserte far død, med et par piller i hånden. Roger Pihl debuterte med «Rolex» i mai, nå er han klar med en ny roman, «Limo». Denne gangen har karakteren Fredrik Viksjø etablert et firma for den politiske eliten, vikarbyrået «Limousine».
De jeg selv har mest sans for blant disse, er bøkere til Leif Henriksen, Sara Johnsen, Simon Stranger og Roger Pihl. Klaus Hagerup er også alltid interessant. Mye spennende!
– Peter
