Tegn til kjærlighet, av Jan Kjærstad
Tegn til kjærlighet er Jan Kjærstads første bok etter trilogien om Jonas Wergeland. I likhet med Gabriel Garcia Marquez i “Kjærlighet i koleraens tid”, forteller Kjærstad en historie om kjærlighet som er sterkere enn døden. Men det er en mer romantisk, mindre burlesk, mer tradisjonell kjærlighetshistorie som fortelles her.
Skriftdesigneren Cecilia er en ung kvinne med en litt utradisjonell oppvekst og som har gått i mange forskjellige retninger i livet. Men så blir hun 
utsatt for et trafikkuhell og reddet av mannen som blir hennes store kjærlighet. Det er livsviktig for Cecilia å få fortalt sin kjærlighetshistorie, og knytte den til sin livshistorie. Hun gjør det i skrift, og hele tiden får beretningen følge av små, eventyraktige innskudd som illustrerer skriftens magi.
Leseren Siri (på Bokkilden.no) skriver dette om boken: “Denne boken setter ikke bare ditt syn på kjærligheten og på mennesket på prøve, men også ditt fohold til språket og til det skrevne ord. Hvor sterk er kjærligheten? Hvor sterkt er språket? Og ikke minst - hvor sterkt er det skrevne ord og de trykte tegn? Tegn til kjærlighet er ikke en bok man leser bare for å underholdes, men en bok hvor man blir utfordret på en måte man ikke har opplevd før. Når du har lest denne, vil du ha fått en opplevelse du aldri vil ha vært foruten. Og du vil ha fått et nytt syn på både kjærligheten og ikke minst språket som beskriver den. Tegn til kjærlighet er en bok til ettertanke.”
Det er en god bok som anbefales varmt, selv om Jan Kjærstad kanskje ikke når helt opp til Garcia Marquez denne gangen?
Bestill Tegn til kjærlighet her. Andre flotte bøker av Jan Kjærstad er bl.a. Forføreren og Erobreren.
Jo Nesbø anmeldt in New York Times Book Review i dag!
Norsk krim holder god internasjonal standard. Selv om svenske krimforfatterne har gjort det bedre internasjonalt enn norske krimforfattere de siste ti årene, virker det som om norsk krim nå endelig er i støtet også internasjonalt (les mer om svenske krimforfatteres suksess in World of Books).
Karin Fossum, Anne Holt, Jo Nesbø med flere blir nå publisert internasjonalt og får svært gode mottakelser. Som et eksempel på dette, ble Jo Nesbøs bok The Redbreast (norsk tittel Rødstrupe) anmeldt i dagens NYT Book Review (se anmeldelsen på ScandinavianBooks - på engelsk - her):
Crime
Reviews by MARILYN STASIO
Published: December 23, 2007
Early in THE REDBREAST (Harper/HarperCollins, $24.95), an elegant and complex thriller by the Norwegian musician, economist and crime writer Jo Nesbo, an old man who has just received a death sentence from his doctor goes into the palace gardens in Oslo and kills an ancient oak tree. “Yes!” you think. “What a terrible act, but what wonderful symbolism!” And you’ll be amazed when, hundreds of pages later, the real reason for the aboricide is revealed, along with the answers to other seemingly minor mysteries (including the significance of the title) that figure in the novel’s ingenious design.
Photograph by Peter Knutson; illustration by Wes Duvall
Related
The engineering of the interlocking plot pieces is intricate because it has to support Nesbo’s complicated ideas — and dire thoughts — about Norwegian nationalism, past and present. While giving his ambitious book the form of a police procedural, featuring Harry Hole, an attractive if familiarly flawed loose cannon of a cop, the author expands his street-level subplots into a narrative that reaches all the way back to World War II, when Norway was under German occupation.
Les hele artikkelen i NYT Book Reviews her.
Dette er veldig hyggelig for Jo Nesbø - vi gratulerer! Det er også moro at norsk krim etterhvert begynner å gjøre det godt internasjonalt. Det kan tyde på at norske forleggere som selger rettigheter internasjonalt etterhvert har begynt å finne frem til gode samarbeidspartnere med oversettere som holder tilstrekkelig kvalitet til at bøkene blir interessante å lese på andre språk.
– Peter
Krim til jul
Her er en del gode, nye krimbøker som kan passe godt mellom slagene i julen og romjulen, for eksempel foran peisen med et lite glass rødvin:
- Luftslottet som sprengtes, av Stieg Larsson. Boken du MÅ lese.
- Den indre fiende, av Jan Guillou. Guillou leverer varene!
- Livstid, av Liza Marklund. Enda en suksess!
- Linda - som i Lindadrapet, av Leif GW Persson. Enda en god svensk krimforfatter!
- En midtsommernatts-drøm, av Arne Dahl. Femte bok om A-gruppen.
- Skyggen i vannet, av Inger Frimansson - en ny svensk Karin Fossum?
- Snømannen, av Jo Nesbø - mer Harry Hole-action.
- Gert Nygårdshaug: Rødsonen. Den tiende romanen om Fredric Drum og Skarphedin Olsen.
- Paktens voktere, av Tom Egeland. Bjørn Beltø står over for et nytt mysterium!
– Peter
Per Petterson: Ut og stjæle hester
Per Pettersons tittel, Ut og stjæle hester, var bare helt feil for meg. Det var cowboys i ville vesten som drev med å stjæle hester. Det er ingen her til lands som driver med slikt, og det var ikke noen som gjorde det før i tiden heller. Tror jeg. Så jeg syntes ikke noe om tittelen på Per Pettersons bok. Ut og stjæle hester? For å være helt presis: Jeg syntes den var ganske Harry, faktisk. Derfor gjorde jeg det eneste riktige. Jeg 
hoppet over den. Lot være å lese boken.
Men så skjedde jo alle disse sakene med boken da - priser, oversettelser, anerkjennelse både hjemme og ute i den store verden. Alt dette merket jeg meg, men klarte å holde distanse til det. Men så begynte, på toppen av det hele, folk jeg kjenner å fortelle meg at Ut og stjæle hester var en flott bok, og så videre. Så bet jeg i det sure eplet da, slik at jeg i det minste kunne bli i stand til å fortelle hvor surt det var.
Men det ble ikke slik. Etter noen få sider forelsket jeg meg i boken. Det startet med at jeg merket at jeg satt og smilte mens jeg leste. Lo gjorde jeg visst også. Og koste meg. Boken var ikke helt slik jeg hadde tenkt.
Sett fra utsiden er handlingen i boken relativt enkel. Den 67 år gamle Trond flytter inn i et hus ved en innsjø i skogen. Her bor han alene sammen med hunden sin og tilbringer tiden med praktisk arbeid og hverdagslige gjøremål. Hele livet har jeg lengta etter å være aleine på et sted som dette. Sjøl når det var på det fineste, og det har ikke vært sjelden. Men det blir ikke slik for Trond. Møter med mannen i nabohytta utløser vanskelige minner som begynner å trenge seg på. Minner om faren, sommeren 1948, og spesielle opplevelser for en femtenåring. Vi er med på Tronds gjenopplevelser av minnene og bearbeidingen i nåtid. Historien er god og den fortelles varsomt.
Men det var ikke bare historien som fikk meg til å elske boken. Først og fremst var det språket - den nydelige, litt avstandspregete og nøkterne språkdrakten som får små og store ting til å stå frem i den glansen jeg som leser tolker dem i. Som gjør at det gledelige og det tunge, det skjønne og det tragiske formidles til meg på en såpass ubearbeidet måte at jeg får behov for å reflektere og egentlig nærmest tvinges til å forholde meg.
Dernest var det observasjonene, tankene, refleksjonene - om trivielle, dagligdagse begivenheter, om livet i sin alminnelighet eller om begivenheter, der Tronds ståsted og fortolkningsramme gir ektehet, men også perspektiv, som får mye og mangt til å fortone seg svært så annerledes i forhold til mer tilvante vurderingsrammer.
Det var vel kanskje en glipp å ikke lese Ut og stjæle hester tidligere. Kanskje. Men så er det jo det med bøker da, at i motsetning til avisenes forsider - og til og med deres ledere og kultursider - så kan en god bok leses sånn litt på etterskudd, noen ganger til og med noen hundre år i etterkant. Bøker er kunst. Verdien i kunsten forsvinner ikke og blir stort sett ikke engang redusert over tid. Så da så.
– Peter
Bestill boken Ut og stjæle hester direkte fra Bokkilden! Pettersons Ekkoland er også vel verdt å lese!
