I all evighet, av Ken Follett
Ken Follett er thrillernes stormester. Få skriver så drivende som ham og svært få klarer å spinne historier med store og mindre plot som veves sammen til spennende og underholdende historier som det er nesten umulig å legge fra seg, slik Follett kan (se også omtalen i Dagbladet).
I all evighet er en slags etterfølger til Stormenes tid. Men bare i den forstand at den foregår på samme sted og i samme miljø. Selve handlingen er imidlertid flyttet nesten to hundre år fram i tid, til rundt midten av 1300-tallet, og persongalleriet er splitter nytt.
Som Follett selv sier det: “Helt fra Stormenes tid ble publisert i 1989, har lesere spurt om jeg ville skrive en oppfølger. Boken er så populær at jeg har vært nervøs for å forsøke og følge opp suksessen. Men til slutt tok jeg mot til meg og skrev I all evighet.
Jeg kunne ikke skrive en bok om å bygge en katedral, fordi det ville være den samme boken. Og jeg kunne ikke skrive en ny historie om de samme personene, fordi da Stormenes tid slutter er de alle svært gamle eller døde. I all evighet finner sted i den samme byen, Kingsbridge, og handler om etterkommerne av personene i Stormenes tid to århundrer etterpå.”
Det er mange historier i I all evighet. To hovedhistorier er drapet på Edward II og konsekvensene av det. En annen er svartedauden - pesten som rammet hele Europa. En tredje er hundreårskrigen i Europa. Dette var begivenheter som hadde store konsekvenser for samfunnsordenen og for individer.
I all evighet følger vi to svært forskjellige brødre, et par ulykkelige kjærlighetshistorier, og andre i et stort persongalleri. Det handler også om motsetninger melom individer, familier, håndverekere og presteskap og mellom vanlige folk og adelen. Det hele utspiller seg med den lille katedralbyen Kingsbridge som et handlingens sentrum.
Hovedhistorien i I all evighet er det vanskelige og kjærlighetsfylte forholdet mellom den fantastisk dyktige og innovative tømmermannen Merthin og Caris, oldermannens datter. Caris drømmer om å bli lege, noe som selvsagt ikke var mulig for kvinner på den tiden. Kjærligheten deres blir utsatt for enorme prøvelser, gang på gang, ikke minst fra kristne maktpolitikere som spiller på frykt og overtro. Også Merthins “lillebror” Ralph skaper problemer for det unge paret, på sin måte. Han er en bølle og en voldsmann som ønsker å bli ridder. Og så er det selvsagt den forferdelige, hyklerske psykopaten og presten Godwyn, som drømmer om å bli prior på klosteret i Kingsbridge.
Intrigene er mange, og handligen er tett. Følelsene svinger frem og tilbake mens en leser bok. Det er gripende og storslagen, den er erotisk og den er urovekkende. Den har alt. I all evighet er vidunderlig veksrevet og fantastisk flott disponert. Den er på over 1100 sider, og det er faktisk i meste laget for en bok du egentlig aldri har lyst til å legge fra deg. Jeg brukte fire dager på den, men dessverre ikke uten å forsømme meg litt her og der på andre områder.
I all evighet en bare for god. Hva kan jeg si?
Bestille I all evighet av Ken Follett fra Bokkilden! Om du ikke har lest den før, bør du også bestille Stormenes tid I og Stormenes tid II derfra!
Veien til Jerusalem - Arn trilogien, av Jan Guillou
Arn-trilogien er en trilogi om Arn Magnusson (også Arn de Gothia), skrevet av Jan Guillou. Bøkene i trilogien er Veien til Jerusalem, Tempelridderen og Riket ved veiens ende, utgitt henholdsvis i 1998, 1999 og 2000. I tillegg til selve trilogien, har Guillou i etterkant skrevet en fjerde bok, Arven etter Arn (2001). Dette er en frittstående oppfølger, og dreier seg mest om sønnesønnen til Arn. Hele serien om Arn er anmeldt hos Leserglede.
Hovedpersonen i bøkene er stormannssønnen, klostergutten og tempelridderen Arn Magnusson. Vi følger ham gjennom livet, fra før han ble født til han dør. Hans store kjærlighet, Cecilia Algotsdotter, har også en sentral plass i bøkene.
Bøkene om Arn har solgt rundt 200 000 eksemplarer i Norge, og over en million i Sverige. For tiden filmatiseres de. Det lages to filmer, Arn – Tempelridderen og Arn – Riket ved veiens ende. Den første hadde norsk og svensk premiere i desember 2007 og fikk blandete anmeldelser, mens den andre planlegges ferdig høsten 2008.
Den første boken i serien om Arn, Veien til Jerusalem, handler om stormannsønnen Arn Magnussons oppvekst og om maktkampene i Sverige på 1100-tallet.
Arn ble født i 1150 på Arnas gård, som ligger ved Vänerens kyst noen mil nord fra Skara.
Han er sønn av Sigrid og Magnus, som begge stammer fra gamle stormannsætter og som er i slekt både med norske og svenske kongefamilier.
Som femåring blir Arn utsatt for en fallulykke, og foreldrene lover Guds Moder å gi Arn til Guds arbeid på jorda. Arn overlever, og blir sendt i kloster og oppfostret av munkene der. I klosteret får han god opplæring, og møter en gammel munk som har vært tempelridder i Det Hellige Land. Dette er til en viss grad et profetisk møte, og får stor betydning for Arn.
Som 17-åring blir Arn sendt ut fra klosteret igjen, og trekkes inn i konflikter omkring kongedømmet og makten i Sverige, der familien hans naturlig nok spiller en sentral rolle. Han møter også Cecilia, som han blir sterkt tiltrukket av. De blir sammen seksuelt uten å være gift og blir dømt for dette. Arn har imidlertid også et seksuelt forhold til en annen kvinne.
Veien til Jerusalem avsluttes med at Arn og hans elskede Cecilia blir dømt til å gjøre bot i 20 år, han i Guds hellige arme som Tempelridder og hun i Gudhem Kloster.
Veien til Jerusalem er en storartet, nesten fantastisk historisk roman, skrevet med kraft og eleganse. Boken har betydelig episk bredde som godt tåler sammenlikning med andre store historiske romaner. Jan Guillou briljerer og gjør det lett å se hvorfor leserne elsker ham: Han er kunnskapsrik, skaper spenning, har ypperlige personkarakteristikker og har en fortellerglede i denne boken (og gjennom hele serien) som er enorm.
