Mørkemannen, av Unni Lindell
Det er rart hvor kjent en etter hvert blir med heltene i krimbøkene. Karin Fossums Konrad Sejer, Jo Nesbøs Harry Hole, Gunnar Staalesens Varg Veum, med flere. Og så klart Unni Lindells Cato Isaksen. Etter noen bøker blir de personer en assosierer ting med. Og når boken når slutten begynner en å se frem til neste ”møte” i neste bok.
Og nå er Cato Isaksen tilbake, i Unni Lindells siste bok i serien om ham, Mørkemannen. Nå sammen med den koreanskfødte medarbeideren Marian Dahle. Som Isaksen har en del problemer med, men som nok likevel til en viss grad fascinerer meg med sine litt merkelige metoder og sitt svært så kompliserte liv. Hun bringer desidert nytt og til en viss grad tiltrengt liv til staben av etterforskere.
I Mørkemannen vever Lindell sammen to i utgangspunktet løst forbundne historier. Den ene er historien om et mulig drap en middelaldrende kvinne blir er funnet død, liggende på bakken sju etasjer under verandaen sin i en boligblokk på Stovner. Hun er Else Britt Buberg, en uføretrygdet svensk kvinne som har levet et isolert og tilbaketrukket liv. Det kan se ut som en ulykke, men er det det?
Den andre historien er om en ung kvinne på en campingplass som føler seg truet av en mann. Etter hvert viser det seg at det eksisterer flere forbindelseslinjer mellom borettslaget den Britt Else Buberg bodde i og campingplassen. Fortiden til Buberg er imidlertid nesten en lukket dør for etterforskerne som det er vanskelig å trenge inn gjennom. Dette er en komplisert sak for Cato Isaksen.
Plottet er sinnrikt og egentlig ganske komplisert. Men Unni Lindell er god på plot. Og så er hun veldig, veldig rutinert. Hun trekker det hele sammen på en ganske troverdig, fin og spennende måte. Det er en kreativ bok med en god del nerve. Og maktkampen, eller kanskje kjønnskampen, mellom Cato Isaksen og Marion Dahle bidrar også til å gjøre boken god. Jeg synes denne boken holder god Lindell-klasse!
Kineseren, av Henning Mankell
Kineseren er en global thriller. Den knytter sammen begivenheter fra fjernt og nært, både i tid og rom. Her er massemord i Sverige i 2006, kinesiske jernbanebyggere i Amerika på 1860-tallet og kinesisk nykolonialisme i Afrika. Alt finner til slutt sin plass.
Henning Mankell er nå en internasjonal forfatter. Han skriver for et internasjonalt publikum. Bøkene hans har så langt solgt i 30 millioner eksemplarer i 39 språk og 100 land. Kineseren er skrevet for et internasjonalt publikum, og springer ut av en politisk analyse av kinesernes fremtidige rolle i verden.
Henning Mankells roman Kineseren innledes med et massemord utenfor den lille byen Hudviksvall. Hele 18 personer er slaktet på bestialske måter. Men så fortsetter den andre steder, til andre tider. Mankell har evne til å fortelle de forskjellige historiene og skildre de forskjellige miljøene med troverdighet. Og bitene henger sammen. Mennesker knytter dem sammen – handelsdelegasjoner, gamle maoister, tre kinesiske brødre som ble kidnappet og satt til å bygge jernbaner.
Til hjelp i sammenspinningen av historier bruker Mankell til tider kritisk tenkning og kan vel også kanskje tidvis beskyldes for å ville ”misjonere” litt. For eksempel om jordproblemene i Zimbabwe. Men kjernen i historien er menneskene og i dette tilfellet, som så ofte i krimlitteraturen, behovet for hevn.
Den som løser gåtene er ikke Kurt Wallander – Kineseren er ikke en Wallander-bok. Det er heller ikke politiet i byen der mordene begås. Snarere er det en kvinnelig dommer – Birgitta Roslin fra Helsingborg, med hjelp av venninnen Karin som er professor i sinologi. Birgittas mor var fosterbarn hos et av de myrdede eldre parene. Hun er gift med en jurist, hun samler årgangsvin, hun drømmer om å skrive slagertekster og hun er gammel-maoist. Og hun er smart.
Boken er mesterlig skrevet. Til tider er det truslene, de ikke utalte, men likevel så truende mulighetene, som skaper spenning, mer enn den ytre volden og selve begivenhetene.
Kineseren er mystisk, har stor spennvidde og er velskrevet. Det er uten tvil en de beste bøkene Mankell har skrevet på lenge (og den gikk også rett inn på bestselgerlisten). Fortellergleden er der, likeså omsorgen for det språklige. Bildene han bruker er skarpe og kloke. De får oss til å se ting på spesielle måter – de tydeliggjøre og vrir på virkeligheten. Virkemiddelbruken er noen ganger raffinert, noen ganger rå. Men først og fremst – boken har spenning og nerve.
Bestill Kineseren av Henning Mankell fra Bokkilden!
Du kan lese flere anmeldelser av Henning Mankells bøker hos Leserglede!
Skumringstimen, av Johan Theorin
Nok en talentfull svensk krimforfatter gjør sin entre på det norske bokmarkedet. Denne gang er det Johan Theorin (født i 1963 i Göteborg). Han er, som Stieg Larsson før ham, journalist og forfatter.
Theorin debuterte i 2007 med kriminal-
og spøkelsesromanen Skumringstimen (Skumtimmen), som ble belønnet med Svenska Deckarakademins debutant-diplom. Romanen er allerede solgt til 13 land! Skumringstimen er den første i en serie på fire kriminalromaner av denne nye svenske forfatteren.
Skumringstimen dreier seg om seks år gamle Jens som forsvinner i skumringstimen en septemberdag i 1972. Familien, politiet og frivillige leter etter ham over hele øya i ukevis. Mer enn tyve år senere får guttens mor, Julia, en uventet telefon fra sin far, sjøkaptein Gerlof Davidsson, som har fått en slitt barnesko i posten.
Motvillig vender moren tilbake til barndommens øy. Først nå får hun høre om ölendingen Nils Kant, som en gang satte skrekk i folk på øya. Nils Kant blir et slags sentrum i boken. Til tross for at han døde for mange år siden, er det mange som fortsatt hevder å ha sett ham. Historien om Nils Kant starter sommeren 1936, når han er ti år. Nils er den eldste av to brødre, og har et oppblåst selvbilde som gjør ham både uberegnelig og farlig.
Skumringstimen er en roman om sorg og savn, en historie der fortiden kaster skygge over nåtiden. Handlingen beveger seg bakover til andre verdenskrig og fra Ölands karrige landskap til fjerne havner i Karibia. Historien som inspirerte Johan Theorin kommer fra Bohuslän på midten av 1980-tallet.
Skumringstimen er en imponerende og forrykende debutroman. Jeg tror det er den beste debutromanen innenfor genren krim jeg har lest siden Stieg Larssons første bok. Jeg skjønner ikke hvordan svenskene får det til, men jeg er dypt imponert!
Dette er en fullendt kriminalroman. Den har sterke personkarakteristikker, av mennesker du kan sympatisere og føle med. Skumringstimen formidler smerte og savn. Den er velskrevet og til tider nesten lyrisk. Dette er en ny vinner fra Sverige! En del anmeldere har allerede utropt Johan Theorin til den nye Stieg Larsson. Jeg tenderer til å være enig med dem.
Bestill Skumringstimen av Johan Theorin fra Bokkilden!
Lindeman & Sachs, av Kjell Ola Dahl
Kjell Ola Dahl går stille i dørene. Han har skrevet en lagt rekke bøker, bl.a. krim om parhestene Gunnarstranda og Frølich, og er oversatt til flere språk. Men stort sett er det lite å lese om ham i mediene. Denne gangen skriver han en finansthriller.
Bak enhver formue ligger det en forbrytelse, mener noen. Dahl tilhører den gruppen. Vebjørn Lindeman og Erling Sachs er sentrale aktører i norsk næringsliv i perioden 1973-1987. Romanen følger deres vei mot makt, penger og status, men handler også om deres kvinner, sønner og døtre.
Dahl tar oss med gjennom intrikate børsoperasjoner og maktkamper i de høyere finanssfærer. Her står gamle rederpenger mot oppkomlinger. Og det er mye sex i boken. Kanskje penger, makt og sex hører sammen?
Kjell Ola Dahl hevder at norsk næringsliv fra 1970 og fram til i dag nærmest er en eneste lang kriminalhistorie. En trenger heldigvis ikke å være enig i det for å like boken. Dahl har adskillig kunnskap å spille på og skriver godt. Boken gir masse underholdning, men faller litt smamen på slutten.
Bestill Lindemann & Sachs av Kjell Ola Dahl fra Bokkilden. Andre gode bøker av samme forfatter er bl.a. Dødens investeringer og Svart engel.
Døde menn går på ski, av Knut Nærum
En fantastisk bok. Hardkokt krim, med et klassisk mysterium. Men også noe helt annet. Egentlig kunne Knut Nærums Døde menn går på ski også ha vært lansert under merkelappen humor.
Jeg har hørt om hybridbiler, men ikke om hybridkrim. Likevel må dette være den
første hybridkrimboken! Den er kul. Jeg satt og lo, enda det var spennende også, og til tross for at jeg gjerne ville ha løst den forbannede gåten. Knut Nærum er en morsom Berhard Borge - og Berhard Borge var aldri morsom.
Plottet er fascinerende det også. Sverre Hartkorn, milliardær og playboy, tar med seg en psykoanalytiker og syv av sine nærmeste venner til den øde Blåkamhytta for å leke Mordleken. “En av dere kommer til å myrde meg”, sier han. Den som klarer å løse den fiktive mordgåten innen kl. 21 første påskedag, vinner 5 millioner kroner. Men lek blir virkelighet, på samme måte som angst be virkelighet i De dødes tjern. For dagen etter ligger en av turdeltagerne halshugget i sneen.
Dermed begynner en kamp mot en morder som ikke har tenkt å gi seg. Etterhvert ligger likene strødd. Og her er alt - halshugging, spidding og vold, lik og gjenferd som vandrer, men også mindre tragedier som “Rykk frem til Slemdal” får en plass. Og dessuten storm. På en isloert hytte på fjellet, uten muligheter for kontakt med omverdenen. Ikke engang mobiltelefonene fungerer.
Døde menn går på ski er et rabulistisk og humoristisk mesterverk av et klassisk lukket-rom-mysterium. Nydelig skrevet også. Hva mer kan jeg si? Løp og kjøp du også da vel! Og så kan du høre den på radio i pasken som påskekrim i tillegg!
Bestill Døde menn går på ski av Knut Nærum fra Bokkilden!
Sorgenfri, av Jo Nesbø
Sorgenfri starter med et smell! En raner retter en AG3 mot hodet til en kvinnellig bankansatt i et banklokale i Oslo. Filialsjefen får tjuefem sekunder på å tømme minibanken. Men han bruker trettien. Da skyter raneren.
Det finnes få holdepunkter for etterforskerne. Bankens overvåkningsvideo er stort sett det eneste detektiv Harry Hole og kollega Beate Lønn har å gå etter. Harry Hole, den ensomme og nedslitte periodedrankeren, blir sittende og granske videoen fra DnB-filialen en hel helg. 6 sekunder over tiden, derfor måtte hun dø. Det er den mest sannsynlige teorien i saken.
Og mens hans nye flamme er ute og reiser, lar Hole seg ovetale til et aldri så lite møte med en eks. Det går galt. Fylla, blackout, og så blir Anna funnet død i senga si. Hole er igjen i trøbbel.
Så blir enda en bank ranet. Hole og Lønn må søke hjelp hos den myteomspunne bankraneren Raskol.
Sorgenfri er den fjerde boken om Harry Hole. Vi kjenner ham nå. Og vi liker ham. Han har sine problemer, og han er ikke enkel. Men han er menneske. Vi lider med ham og fornøyes over ham.
Historien som fortelles i Sorgenfri er spennende, komplisert og elegant skrudd sammen. Nesbø har fortellerglede og beveger seg rundt i sirkler. Plottet hopper og danser og gir stadige nye overraskelser. Beskrivelsene er noen ganger ironiske, noen ganger fulle av empati og ofte realistiske. Språklig er det svært godt. Sorgenfri er en av Nesbøs aller beste. En glede å lese - tiden blir borte i Harry Holes selskap.
Se egen nettside om Jo Nesbø hos Leserglede!
Bestill Sorgenfri fra Bokkilden!
Drømmefangeren, av Unni Lindell
Unni Lindell (født 1957) er en produktiv og suksessrik forfatter. Hun har tilsammen skrevet over 40 romaner. Bøkene hennes er oversatt til minst 13 språk. Denne boken, Drømmefangeren, er muligens den beste av alle bøkene hun har skrevet. Boken fikk svært gode kritikker da den kom, og ble også tildelt Rivertonprisen i 1999.
Drømmefangeren er den andre boken i serien hennes om etterforskeren Cato Isaksen. Saken dreier seg i utgangspunktet om mordet på unge Therese Geber fra Asker. Hun blir funnet drept i havnebassenget ved Aker Brygge. Og politibetjent Cato Isaksen, som altså er etterforsker ved drapsavsnittet i Oslo og bosatt i Asker er den som får saken. Nok en gang står Cato Isaksen overfor en mordsak med en iskald og kynisk morder. Og nok en 
gang har han fått en sak i hendene som ligger altfor nær opp til hans eget akk så vanskelige privatliv.
Enda tyngre blir det for Isaksen da enda en ung jente blir myrdet og en femåring forsvinner på mystisk vis. Nå sprer det seg en stemning av redsel i hans egen hjemkommune, som underbygges av massemedier som gjør sitt beste for å forsterke hendelsene.
Etterhvert blir det mer og mer klart at også andre i omgangskretsen til de avdøde er i faresonen. Unni Lindell tar oss med inn omgangskretsen og lar oss få se deres redsler. Vi følger også morderen, og kjenner hans tankegang uten at det blir avslørt hvem han er.
Drømmefangeren er velskrevet. Beskrivelsene av Cato Isaksen er levende og interessante. Som vanlig i Lindells bøker er plottet førsteklasses. Det mest imponerende med Drømmefangeren er karakterbeskrivelsene, som er fremragende. Det er også betydelig psykologisk dybde og innsikt i boken, og dette skaper et driv og en framdrift som fungerer godt. Om det er en svakhet å spore hos Lindell, så er det kansje at dialogene hennes ikke alltid fungerer godt nok.
Totalt sett er Drømmefangeren en kjempegod bok som fanger deg fra første side, og som det er vanskelig å legge fra seg. Den er svært spennende. Svært!
Du kan lese flere anmeldelser av Unni Lindells bøker hos Leserglede!
Bestill Drømmefangeren av Unni Lindell fra Bokkilden!
Jenta som lekte med ilden, av Stieg Larsson
Jenta som lekte med ilden av Stieg Larsson har en trist forhistorie. Stieg Larsson (f. 1954) døde i 2004, rett etter at manuskriptene hans var blitt akseptert for publisering i Sverige. Han fikk ikke oppleve å 
se bøkene sine på trykk. Han var en hardt arbeidende og velkjent journalist, men vil vel ganske sikkert først og fremst bli husket som en fantastisk krimforfatter.
Millennium-trilogien
De tre upubliserte romanene han etterlot seg – den såkalte Millennium-trilogien - har nå alle utkommet. Det første, Menn som hater kvinner(se anmeldelse på engelsk i World of Books), kom ut i 2006 og fikk en enormt positiv mottakelse i hele Skandinavia. Den andre boken, Jenta som lekte med ilden, utkom i 2007. Det gjorde også den tredje og siste boken i serien, Luftslottet som sprengtes.
Hovedpersonen Mikael Blomkvist er (som Stieg Larsson) journalist og forfatter. Han er også ansvarlig utgiver for tidsskriftet Millennium (Stieg Larson var det samme, men ikke for Millennium), og hele tiden på jakt etter avsløringer om korrupsjon og maktmisbruk.
De tre bøkene til Stieg Larsson har dominert bestselgerlistene i de nordiske landene. Mange med meg er vel lei for at det ikke kommer flere bøker i den fantastiske Millennium-serien. Stieg Larsson blir på en måte genidebutanten som forsvant.
Handlingen i Jenta som lekte med ilden
Boken har to parallelle handlingslinjer som flettes genialt sammen av Stieg Larsson. Lisbeth Salanders fortid og implikasjonene av den i nåtid har en sentral plass i boken, og er en hovedlinje. Bokens hovedtema er imidlertid trafficking. 
Igjen står Mikael Blomkvists tidsskrift Millenium på tampen av en rystende avsløring. Denne gangen dreier det seg om trafficking, horehandel mellom Sverige og Øst-Europa. En ny megastory er under oppseiling. Avsløringene er pikante. En rekke av horekundene har tunge og synlige posisjoner i det svenske samfunnet. Mange av de involverte, også offentlige personer, er villige til å gjøre mye for å skjule sine mørke hemmeligheter. Rett før avsløringene skal publiseres, blir journalisten som skriver om dem skutt ned og drept sammen med sin samboer. Revolveren blir funnet. Den har Lisbeth Salanders fingeravtrykk på seg.
De aller fleste er overbevist om at Lisbeth Salander er den skyldige. Men det er ikke Mikael Blomquist.
Persongalleriet
Vi møter igjen hovedpersonene fra Menn som hater kvinner, journalisten Mikael “Kalle” Blomkvist og resten av folkene i Millenium, den asosiale, men geniale hackeren Lisbeth Salander og det litt mystiske selskapet Milton Security. I Jenta som lekte med ilden lærer vi dem enda litt bedre å kjenne.
Spesielt gjelder dette Lisbeth Salander. I forrige bok var hun en mystisk om enn ressurssterk og handlekraftig person, men likevel umyndiggjort av det svenske samfunnet. Hun var tydeligvis lynende intelligent, hadde enorme datakunnskaper og var en fremragende hacker, men likevel uten stand til å styre seg selv og sin egen økonomi. En ekkel, sleip advokat, Nils Erik Bjurmann, var satt til å styre økonomien hennes. På en måte fremsto Lisbeth Salander som et paradoks. Hun var en person som jeg ønsket å vite mer om.
I denne boken fikk jeg det. Nå lærer vi mye om fortiden hennes. Spørsmålet om hvorfor hun ble gjort umyndig får vi et grundig svar på i Jenta som lekte med ilden. Lisbeths barndom er spesiell og sterke saker. Det er også historien om hvorfor svenske myndigheter forsøker å knekke henne. Etterhvert som jeg fikk vite mer om Lisbeth Salander og bakgrunnen hennes, må jeg vel også si at jeg likte henne bedre.
Ypperlig spenningsroman!
Jenta som lekte med ilden blir veldig tidlig spennende, og den fortsetter å være det til siste side. Stieg Larsson har skrevet en thriller som er innfløkt, komplisert, psykologisk og intens på handlingsnivå. Stilen hans er ukomplisert, engasjert og elegant. Og boken har skikkelig nerve!
Jenta som lekte med ilden er en tykk murstein av en bok på 622 sider, men likevel føles den alt for kort. Den fascinerer og trollbinder.
Se nettsiden om Stieg Larsson på leserglede.com.
– Peter
Livstid, av Liza Marklund
Livstid er den syvende krimboken av Liza Marklund med journalist Annika Bengtzon i hovedrollen (se også anmeldelse av The Bomber av Marklund på ScandinavianBooks.com). Boken er en fortsettelse av Nobels testamente, og handlingen starter 10 minutter etter at Nobels testamente slutter. I et intervju sier Liza Marklund at enkelte av scenene i Livstid egentlig ble skrevet mens hun skrev Nobels testamente.
I en nattlig politiutrykning til en Stockholmsadresse blir den kjente politimannen David Lindström funnet skutt og maltraktert. Konen hans ligger i sjokk på badet og sønnen på fire år er forsvunnet.
Privat opplever Annika Bengtzon tøffe tak. 
Ektemannen Thomas flytter ut og bosetter seg hos sin elskerinne. Noen (yrkesmorderen “Kattungen”) tenner på huset hennes, og Annika må flykte uten å få med seg annet enn barna og mobiltelefonen. Og på toppen av det hele mistenker politiet henne for forsøk på forsikringssvindel.
I Livstid fokuseres det mer på Annika Bengtzon og hennes familie, venner og barn enn i tidligere bøker. Men plottet er likevel - som alltid når det gjelder Liza Marklund - velkomponert, og boken har stort sett vanlig Marklund-driv. Hun skriver godt og engasjerende.
Boken har fått en blandet mottakelse av kritikerne i Sverige. Magnus Persson skriver for eksempel
“På sina ställen förfaller Marklund rentav till värsta sorten av populistiskt effektsökeri. Skildringen av hur en fackförening agerar gentemot arbetsgivare och medlemmar på en arbetsplats är väl tänkt som ett underhållande lustmord, men den är så bemängd med reaktionära schabloner och grova generaliseringar att den efterlämnar en allt annat än lustig bismak.“
Etter min mening har kritikerne en del rett. Livstid er litt mer av en lettvekter enn noen av de tidligere bøkene til Liza Marklund. Men samtidig har den fått en god mottakelse av leserne og selger svært godt. Etter min mening er det absolutt en bok vel verdt å lese!
Og, en god nyhet for fansen hennes er at Liza Marklund allerede er i gang med å skrive oppfølgeren til denne boken. I et intervju på Piratförlaget, svarer hun slik på spørsmålet om hva hun holder på med nå:
- Jag ska börja skriva nästa bok om Annika Bengtzon. Kokainkusten ska den heta och den fortsätter där Livstid slutar.
Skryt for boken: Hvis du ikke har blitt glad i Annika Bengtzon gjennom de seks forrige bøkene så blir du det gjennom Livstid. — Frank Brandsås, Hamar Arbeiderblad
Se nettsiden om Liza Marklund på leserglede.com!
– Peter
