Ødelegge noe vakkert som konsept

Vi ville bare ødelegge noe vakkert, sier kunstnerne Hanne Rivrud og Kristian Skylstad. Nå har de laget en video hvor Sands stjerne (ved Gardermoen) sprenges i luften. Den har fått stor oppmerksomhet.

Nyheten om dette har fått meg til å spekulere. Kunstnerne selv sier at:

- Vi ville kanskje ødelegge noe for å bane vei for oss selv, knuse den jevne kunsten for å lage noe helt nytt. Det var ikke meningen å disse Vebjørn Sand, men han er en kunstner mange kjenner til, hele Norges Vebjørn på et vis. Vi ville også kommentere den type kunst

Jeg vet ikke helt. Det er jo ikke-voldelig - de har ikke faktisk ødelagt et kunstverk, bare gjort det på liksom. Og det er jo greit. Og på en måte er det kanskje kunst å ødelegge et kunstverk også, om det gjøres kunstnerisk.

Men likevel synes jeg at det Ã¥ bruke denne typen virkemidler for Ã¥ bli kjent - “bane vei for oss selv”, som kunstnerne sier - er litt patetisk. De lager ikke noe selv, de bidrar ikke til Ã¥ berike verden, de bruker navnet til en etablert kunstner og et vakkert verk noen andre har skapt for Ã¥ fÃ¥ fem minutters oppmerksomhet. Jeg tror ikke helt jeg liker det, selv om jeg anerkjenner originaliteten i det.

Og jeg synes vel også at det er litt ille at unge mennesker som ønsker å få et navn som kunstnere er så sugne og har så liten tålmodighet at de er villige til å gjøre noe slikt for å få den anerkjennelsen raskt. Er de ikke villige til det harde arbeidet? Er suget etter å bli kjendis så sterkt hos de unge? Hva er det som skjer, spør jeg meg selv.

Dessuten blir jeg vel også litt redd for at den neste kunstneren som er sulten på anerkjennelse ikke nøyer seg med å simulere en ødeleggelse, men faktisk ødelegger noe vakkert. Det ville vel få enda mer medieoppmerksomhet, sikkert.

Slik er det. For meg.