Økning i antallet langtidsledige
Til tross for at Norge går godt øker antallet langtidsledige (ledige i 4 år eller mer). I perioden 2003 til 2007 har denne gruppen økt med 11 prosent.
Det kan selvsagt ligge mye i slike tall. Det kan f.eks. være at man har blitt mer restriktive når det gjelder bruk av uførepensjon. Men det kan også være at arbeidslivet har blitt tøffere og at utstøtingsmekanismene nå rammer hardere enn tidligere. Dagbladet skriver:
Det har blitt 11 prosent flere som har vært arbeidsledige i fire år eller mer, i perioden 2003 til 2007, viser ferske tall NAV legger fram i dag.
Størst økning for de under 25
I alle andre grupper har arbeidsledigheten sunket drastisk, og totalt sett har ledigheten sunket med 50 prosent.Aller størst er økningen i langtidsledige blant dem under 25 år. I denne gruppa har de som har vært arbeidsledige i 4 år eller mer økt med 29 prosent fra 2003 til 2007.
Det kan være en rekke forhold som gjør at individer blir stående utenfor arbeidslivet så lenge. Ofte vil langtids arbeidsledighet føre til problemer i seg selv eller forsterke problemer som allerede var der for dem det gjelder. Psykiske problemer, tilpasningsproblemer, tidsorientering, økonomiske problerm - en mengde ting.
Det som nå er spesielt urovekkende med tallene som NAV rapporterer og Dagbladet gjengir, er at langtidsledigheten blant yngre, de under 25 år, øker. Dette er en gruppe der dette ikke bør skje. Om trenden ikke reverseres vil mange bli stående utenfor arbeidslivet hele livet.
Tallene indikerer at det børe gjøeres en gjennomgang av om arbeidsmarkedsbedriftenes evne til å føre unge arbeidsledige inn i eller tilbake til arbeidslivet er tilstrekkelig, om disse bedriftenes samarbeide med helse- og sosialvesen er godt nok, og om utdanningsinstitusjonene er åpne nok i forhold til yrkesopplæring og omskolering for folk som kanskje falt ut av utdanningssystemet som unge. Å løse et problem som dette er vanskelig og tungt. På den andre siden er det et svært viktig problem å løse.
Det mener jeg.
2 kommentarer to “Økning i antallet langtidsledige”
Du har et meget godt poeng der, men vi må ikke glemme viktigheten av å ta hensyn til de sosiale forholdene når vi skal legge til rette for nytt virke.
Som jeg også pratet med journalisten om under intervjuet så fører det og falle utenfor en rekke nye komplikasjoner i sosiale forhold utenfor skole/jobb som kriminalitet,gjeld,dårlig selvtillit og diverse psykiske ettereffekter av ikke å være en del av samfunnet.
Dette er faktorer vi må ta hensyn til under arbeidet med å få disse ut i positivt virke.
Det er nesten 800 tusen mennesker i norge i dag som er utenfor ordinært arbeid, og jeg kan vel nesten garantere at majoriteten om ikke alle kan bli til noe som produserer fremfor den faktiske utgiftsposten det er idag.
Vi må se dem for det dem er, ikke for hva våre fordommer forteller oss at de er.
Hvis man tildeler et menneske en rolle, så kan man være ganske sikker på at det menneske vil oppfylle den rollen.
Vi må møte dem der de er, og vi må faktisk lytte til hva dem sier.
Der ligger det uendelig mye kreativitet, og masse ressurser norges land har behov for.
Jeg har kjent på kroppen at dette fungerer, at arbeid i en trygg arena kan bli helsebringende.
Ved arbeidet jeg har gjort med hjelp fra KREM så har min psykiske helse forbedret seg mangfoldig.
Nettopp fordi jeg kunne finne ut av mine egne ressurser og interesser og forfølge dem med støtte på veien.
Her så de meg for den jeg var, og jeg har da fått rom til og vokse på i en trygg arena.
Comment made on April 9th, 2008 at 8:30 pmJeg håper disse resultatene skaper en debatt om denne problematikken, for dette er faktisk ikke noe vi kan skyve under teppet..
Det er et problem at mange ungdommer nærmest saboterer sin egen skolegang. De kommer sent, skulker mye, og gjør ingenting i noen av fagene. Deres største mål er å få uføretrygd og slutte å jobbe. Dette har jeg direkte fra slike ungdommer.
Hvis dette er de valg du vil ta i livet, er du også nødt til å ta valget om å komme inn på rett vei igjen. Det offentlige tilbyr gratis skolegang i 12 år. En fantastisk mulighet som de fleste i verden bare kan drømme om. Kaster du bort de muligheter du får, ligger mesteparten av ansvaret på deg selv. Om du er 15, 16 eller 18 år.
Comment made on April 10th, 2008 at 7:46 amSkriv kommentar!