Avblås skoledebatten! Hvorfor det?

Steffen Handal, fagforeningsmann i Utdanningsforbundet, har en kronikk i Dagbladet i dag med den lett retoriske overskriften Avblås skoledebatten: Vi har en vinner! Men hvorfor det da, egentlig. Debatten er alt for viktig til det, men Handals innlegg er ikke viktig.

Handals poeng

Handals store hovedpoeng er at PISA-undersøkelsen fører til enretting, og at OECD setter agendaen for norsk skoledebatt og norsk skolepolitikk:

Vinneren er verken de som vil organisere elevene i grupper eller i klasser, med tradisjonell eller ny pedagogikk. Vinneren er ikke de som mener det er for lite disiplin i skolen eller de som ønsker at skolen må bli mer praktisk rettet. Pedagogiske argumenter vil ikke avgjøre utviklingen.

Vinneren er OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. OECD har gjennom sitt PISA-arbeid definert også den nasjonale skoledebatten. Når PISA undersøkelsen blir publisert skjer det som en verdensbegivenhet. Som en slags VM-finale i skole. Selv om OECD hevder de ikke mener rangeringen av landene bør fungere som en dom over de nasjonale skolesystemene, fungerer PISA slik. Finsk skole er fortsatt best og norsk skole er middels.

For meg fremstår dette som syting. Attpåtil som syting fra en som sikkert føler seg presset på grunn av mye negativ fokusering av norsk skole. For resultatene norsk skole har å vise for seg er dårlige! Så dårlige at vi trenger en debatt. Så dårlig at vi antakelig trenger å ta et krafttak for å gjøre skolen bedre.

OECD og PISA – hvorfor viktige?

Det er helt sikkert riktig som Handal skriver, at OECD og PISA fører til en viss grad av ensretting. Det er også godt mulig at PISA ikke tester vidt nok eller på hele det settet av ferdigheter vi ønsker elevene skal tilegne seg.

En trenger ikke jobbe i Utdanningsforbundet for å tenke det! Det er enkle tanker. Det som er langt mer viktig er: Dersom testene har slike svakheter, hvorfor er det da så mange som er opptatt av dem?

Svaret på det tror jeg er at vi rett og slett trenger tester som gjør det mulig å sammenlikne oss med andre for å finne ut om skolen vår funger og om den gir elevene kunnskaper. Holdninger er vel og bra det, men i økende grad trenger de unge også kunnskaper og evne til å lære.

Og egentlig er det vel slik at vi er mange som i lang tid har ment at norsk skole er dårlig, men ikke har hatt noe belegg for å si det. Nå finnes det belegg for det. Nettopp fordi vi nå tester. Dette er viktig i seg selv.

Oppfølgingen av PISA-undersøkelsene

Men i tillegg til tester, sammenlikninger og resultater, trenger vi mange former for oppfølging. Handling, i form av reorientering av skolen, ressurser til skolen, med mer, er en type oppfølging. Diskusjoner om hvor skolen bør gå i fremtiden, er en annen. Diskusjoner om hvordan vi best måler og sammenlikner norsk skole med skolen i andre land, er en tredje.

Og det er nettopp dette siste som gjør at Handal bare blir stående som en sutrekopp som egentlig ikke fortjener særlig oppmerksomhet. I stedet for å sutre om PISA og OECD burde Handal ha bidratt konstruktivt med forslag om hvordan testene eventuelt burde endres og hvorfor de i så fall bør endres. Eventuelt om det finnes andre former for evalueringer som er meningsfulle og som burde brukes for å supplere og komplettere det bildet PISA gir.

Den debatten er viktig. Sutrende fagforeninger er ikke viktige. Ikke blir de mer populære av å sutre heller.