Demokratiet Zimbabwe
Så er farsen fullbyrdet. For denne gang. I første runde tapte Mugabe. Da tok alt lang tid: opptelling, offentliggjøring av resultater, omtelling av stemmer.
Når det var over, kom en lang periode med trakassering, terror, trusler, voldsbruk og systematisk undertrykkelse av opposisjonen. Og så trakk til slutt Morgan Tsvangirai seg. Og da gikk alt fort. Valg den ene dagen, offisiell innsetting av Mugabe neste dag.
Samtidig melder menneskerettighetsgruppen Human Rights Watch at gjenger av tilhengere av president Robert Mugabe banker opp folk som ikke kan bevise at de avga stemme under fredagens valg.
Mugabe var eneste kandidat etter at opposisjonsleder Morgan Tsvangirai trakk seg i forrige uke.
Innbyggere i hovedstaden Harare forteller at Mugabes folk i morgentimene lørdag, dagen etter valget, gikk fra dør til dør og tvang folk til å vise fram lillefingeren.
Alle som avga stemme fredag måtte dyppe lillefingeren i rødt blekk, og den som ikke kunne vise fram blekkmerke, ble ført bort og banket opp, følge HRW.
Mugabe har i sannhet forstått hva demokrati i Afrika er! Observatørene står på sidelinjen og sier at valget ikke gjenspeiler viljen til folket. Hvem visste ikke det for lenge siden?! Og nå fortsetter Mugabe spillet sitt, og later som om han ønsker forhandling! Og folk tror ham. Herregud! Så naivt.
Alt opposisjonen får for valgseieren i første runde, er et møte med Mugabe. Muligens. Imens flykter folk til Sør-Afrika eller forbereder seg på enda mer fattigdom. De har mistet det mest verdifulle de hadde: fremtiden.
Og så er det over? De demokratiske ritualene er gjennomført. Mugabe fremstiller seg som lovlig valgt president. Og Vesten og folket kan mene hva de vil. Innhold og prosess teller ikke.
For i Zimbabwe er demokrati er rituale.
Se også:
- Ikke bare Mugabe, av Helge Rønning - en god kronikk om problemene i Zimbabwe
- Kidnappet av Mugabes menn
- Sør-Afrika vil ha overgangsregjering
- AU kan presse fram Zimbabwe-samtaler
- Millioner har flyktet fra Mugabe
En kommentar to “Demokratiet Zimbabwe”
Problemene i Zimbabwe er av forholdsvis ny dato. På 1970-tallet var Zimbabwe, eller Rhodesia som det het den gang, Afrikas største eksportør av mat nest etter Syd-Afrika. Men etter at Robert Mugabe, tungt finansiert av norske skattepenger, tok makten i 1980, har det bare gått nedover med landet. Arbeidsløshetene er på 80%, inflasjonen er på 100 000%, og minst 3 millioner mennesker har flyktet fra et land med omkring 12 millioner innbyggere. Det nåværende Zimbabwe er med det et ganske så typisk resultat av norsk uhjelp. Det blir nesten litt søtt når Jens Stoltenberg nå tar avstand fra Robert Mugabe. Den tragiske situasjonen i Zimbabwe er først og fremst et resultat av norske sosialisters utrettelige arbeid gjennom mange år.
Det som har skjedd i Zimbabwe, kommer også til å skje i Sør-Afrika. Kriminaliteten eksploderer, og økonomien er for full fart på vei mot krise. Også når det gjelder Sør-Afrika, har norske sosialister gjennom mange år arbeidet utrettelig med å ødelegge landet. Jens Stoltenberg må være svært stolt når han nå begynner å se resultetet av norske sosialister utrettelige arbeid gjennom mange år.
Comment made on June 30th, 2008 at 4:56 amSkriv kommentar!