Den kommunale streiken

Jeg har tenkt mye frem og tilbake omkring streiken i kommunesektoren. Min vurdering er at det ikke er særlig stor sannsynlighet for at de skal vinne frem. Det betyr at jeg første og fremst ser streikens betydning som symbolsk.

Det er flere sider ved dette. Den kan oppfattes som en protest mot arbeidsgivernes tilbud og manglende evne til å se arbeidstakernes argumentasjon som viktig, som indremedisin der organisasjonen bekrefter for seg selv at den vil stå på fremover, og som opplysingsaksjon rettet mot befolkningen.

Slik vurdert sympatiserer jeg med de streikende. Jeg mener en del av de yrkesgruppene de representerer, spesielt lærerne, bør ha høyere lønn. Læreryrket er viktigere i dag, i et kompetansesamfunn, enn noen sinne. Lønnen de har reflekterer ikke dette.

Jeg mener også at avkastningen på å investere i utdanning i dagens Norge er for lav. Det må lønne seg å jobbe som lærer, uansett i hvilken utdanningsinstitusjon, og det må også lønne seg å ta utdanning. Uten dette som fundament blir snakket om vi skal være et samfunn med høyt lønnsnivå basert på høy produktivitet og kompetanse etter at oljealderen er over bare floskler og tomt prat.

PS (31.5): Nå er 5000 til på vei ut i streik. se Dagbladet! Det er ingen kontakt mellom partene.

PS (3.6): Streiken er over. Det ble den symbolske siden ved den som ble viktig. De streikende fikk ikke noe ekstra, bare løfte om i bli prioritert ved neste lønnsoppgjør. Dagbladet skriver:

Unios realistiske håp før streiken var derfor det de har fått, løfter om å bli satset på i framtiden. De har også fått markert sin misnøye.

- Det var absolutt verdt en streik. Den store forskjellen er at vi har fått disse viktige formuleringene om den store lokale potten og hvordan den skal fordeles. Dette vil gi oss mye penger, spesielt til gruppene med lang utdanning. De skal prioriteres i 2009 og 2010, sier Hjetland.

Jeg er faktisk enig. Jeg tror dette var verdt streiken. Det er viktig å markere at en mener det en sier fra tid til annen.