Eiriks inkontinente

Eirik har i dag et innlegg på sin blogg – som han noe pompøst kaller Eiriks forfatterblogg – et innlegg som han kaller Dagens inkonsistente. Egentlig er vel innlegget mer for inkontinens å regne, i alle fall etter min mening, og er vel slik sett gitt et noe misvisende navn. Men et intetsigende navn skader jo i alle fall ingen, så den siden av saken er egentlig grei nok.

I innlegget gjør han et stort poeng av at han

mener at mediebruksvanene våre påvirker salget av faglitteratur for barn og unge. Kortversjon: økt nettlesing vil hovedsaklig ramme faktabøker, mens skjønnlitteraturen vil forbli temmelig immun om digital påvirkning i overskuelig framtid (her gjør jeg et unntak for lydbøker, selvsagt).

At mediebruksvanene påvirker salget av litteratur, herunder faglitteratur, er nærmest en tautologi. Og dermed så klart sant. Men den andre delen – at skjønnlitteraturen skulle være immun mot den økende internettbruken og “digital påvirkning”, er derimot ren ønsketenkning og sludder. Selvsagt rammes skjønnlitteraturen også! Og internasjonalt merkes det godt allerede. Eirik angir ingen grunn til at dette ikke skulle ramme skjønnlitteraturen annet enn at den er “immun”. Men hva betyr det da? Er den vaksinert mot samfunnsendring? Det er jo bare en floskel det, satt inn i argumentet fordi Eirik ikke ser noen meningsfull kausal sammenheng som påvirker faglitteratur og ikke skjønnlitteratur. En kvasiforklaring som gjør den tilsynelatende logiske konsistensen til en inkontinens, så og si!

Digitalisering og piratnedlasting av bøker er en realitet. En annen realitet er at folk som leser blogger, ser Web-TV og spiller spill på nett ikke samtidig leser skjønnlitteratur. Endringer i tidsbruk gjør at folk leser mindre, spesielt nettgenerasjonen.

Slik er det. Enkelt, egentlig. Og konsistent.