En halv million for et ødelagt liv?

En Oslo-mann som ble tiltalt og dømt for voldtekt, til tross for at DNA-bevis indikerte at han var uskyldig, krever nå en erstatning på 500.000 kroner. Jeg skjønner ikke hvorfor han bare krever en halv million, og mener han bør få ti ganger det han krever.

Det er antakelig ikke til å unngå at uskyldige blir dømt, til tross for at rettsapparatet i stor grad er bygget opp med sikte på å minimere sannsynligheten for at det skal kunne skje. Liland-saken og andre saker har vist oss at det likevel skjer. Men når det skjer at en uskyldig dømmes, er det alltid svært tragisk.

Saken

I denne saken var omstendighetene spesielle. Dagbladet skriver:

Det oppsiktsvekkende i 57-Ã¥ringens tilfelle er at statsadvokaten henla saken mot ham 12. desember 2003. John Chr. Elden, som er bistandsadvokat for den voldtatte kvinnen, klaget imidlertid til riksadvokaten, som omgjorde statsadvokatens henleggelse, og 57-Ã¥ringen ble tiltalt.

Saken ble altså først henlagt, deretter gjenopptatt av riksadvokaten etter press fra John Chr. Elden. Riksadvokatens avgjørelse var underlig. Advokat Cecilie Nakstad, som fikk mannen frifunnet i lagmannsretten framhever flere forhold som hun mener riksadvokaten burde ha tatt hensyn til:

57-åringen kom i politiets søkelys, etter at en tegning av gjerningsmannen var offentliggjort i september 2002. Det var den voldtatte kvinnen som plukket han ut på en personkonfrontasjon.
Nakstad sier at beskrivelsen av gjerningsmannen ikke passet utover at 57-Ã¥ringen nok utseendemessig liknet gjerningsmannen.
- Jeg tenker blant annet på klesdrakt, alder, hygiene og tenner, samt at 57-åringen har noen svært karakteristiske arr og kjennemerker på steder det ville vært naturlig for kvinnen å se, sier advokaten.
Nakestad forteller at klienten nærmest hadde alibi i den forstand at han en time etter voldtekten på Grefsenkollen deltok i en sjakkturnering i Oslo sentrum. 57-åringen disponerte ikke bil.

Verdien av et ødelagt liv?

Mannen har tilbrakt en del tid i fengsel. Men det er ikke det viktigste her. Det viktigste er at etterforskningen har omfattet alle de sosiale miljøene mannen ferdes i. slik at alle visste hva han var siktet for. Han har også vært utsatt for store belastninger, ikke minst psykisk.

Erstatninger i slike saker bør hensynta både inntektstap, lidelser og belastninger påført uskyldige og konsekvenser for vedkommendes sosiale liv (tort og svie). Erstatningen bør være så stor at vedkommende overkompenseres - de tapte årene kan han aldri få tilbake.

5 millioner ville være langt mer passende enn 500.000. Det skal ikke forekomme billigsalg på uskyldige liv. Heller ikke for riksadvokat og tingrett.

Feil vil alltid forekomme. Men feil som ikke rettes opp skikkelig når vi blir kjent med dem trenger ikke å forekomme.