En mangfoldig virkelighet

Livet er komplisert. Verden er mangfoldig. Mangfold er noen ganger litt truende, noen ganger vanskelig å akseptere, men generelt verdifullt.

Mange av oss lever trygge, gode enkle liv. Vi fatter beslutninger innenfor trygge, stabile, forutsigbare rammer. De moralske dilemmaene vi står overfor er stort sett begrensede. Selv om konsekvensene kan oppleves store likevel.

I det siste har Dagbladet hatt en serie med artikler om det jeg vil kalle uvanlige liv. Om mennesker som har stått overfor situasjoner eller valg som ligger langt utenfor de parametrene de fleste av oss beveger seg innenfor. Historiene har vært fortalt med en menneskelig, hverdagslig tone, og hele tiden fra individenes ståsted. De har hatt varme, men også bidratt med perspektiv. På mangfoldet. Det kompliserte i virkeligheten.

Akkurat nå er det historien om journalisten som ble forelelsket i og bodde sammen med en kvinne som var mor, idealist og snikmorder. Det er en flott historie om det å stå overfor et valg mellom kjærlighet og moral. Men også historien om den amerikanske piloten Fred Hargesheimer som ble reddet av indianerne på Papua Ny-Guinea. Litt av en historie!

Men det har vært og er andre historier også. Historien om amerikaneren som deserte til Nord-Korea og levet resten av livet sitt der. Om Carolina Alolod (52) som vasker 400 hotellrom i uka, og sier hun må arbeide hardt for å overleve. Om den unge kokken Glenn Erik Vanvik, som ville bli gourmet kokk, som elsker yrket sitt, men som måtte slutte samme dag som han fikk fagbrevet sitt. Eller den danske Anni Brinch , som går fra å være bordellmamma til å bli milliardærhustru. Det er også en merkelig historie. Og andre.

Det er gode historier. Noen er mer uvanlige enn andre. Historien om Wim Hof, som aldri fryser og har besteget Mount Everest i kortbukse, er bare merkelig. Også historien om Fabio Messina, som åpner mafiafritt supermarked i Palermo på Sicilia, er en spesiell historie om en modig mann. Historien om bergenseren som fikk Banksy-bilder som takk for overnatting og ble millionær, er også en artig historie. Likeledes svenske Tobias som reddet livet til fire nordmenn under en brann.

Men de fleste berører oss. Noen tangerer problemstillinger i våre egne liv eller hos folk vi kjenner.

Som intervjuet med Erik Thorstvedt, der han forteller om kona som fikser opp. Det har ikke samme bredde og dybde. Perspektivene er ikke så totalt overveldende og annerledes. Men på en måte kommer jeg innpå en annen virkelighet, en annerledes måte å tenke på. Også en del av disse portrettene har kvaliteter som gir litt av det samme som de større historiene.

Det går an å argumentere for at dette er sosialpornografi. Det ville faktisk være lett å gjøre det. Og det kunne blitt en liten kul epistel om det. Nok en sarkastisk liten fnutt i zett utenfra. Men jeg skal ikke gjøre det.

For jeg opplever faktisk disse historiene som gode. Jeg liker å lese dem. Det beriker perspektivet mitt å se, føle og oppleve virkelighetens enorme mangfold. Jeg liker å tro at respekt for dette mangfoldet, og evne til å ta mangfoldet med i betraktningene i egen tenkning (i den begrensede grad jeg måtte være i stand til det) beriker og befrukter.

Jeg vet ikke hvordan andre føler, tenker og opplever. Men jeg antar mange andre tenker som meg?