Etter ulykken i Ã…lesund

Katastrofen i Ålesund er en nasjonal tragedie. Vi ønsker at hjemmene våre skal være sikre. Vi har behov for å føle det. Hjemme skal barna vokse opp og vi skal sove trygt.

Det er ikke mulig å hindre at ulykker skjer. Men en kan gjøre så godt en kan for å redusere faren for ulykker til et minimum. I Norge er vi opptatt av det på alle områder - i arbeidslivet, på veiene, i boliger og bygninger, i luften og ellers.

Ulykken i Ålesund kunne muligens ikke vært forhindret. Likevel reiser den spørsmål om mer kan gjøres for å sikre oss mot liknende ulykker i fremtiden. Noen slike spørsmål er:

• Den reiser spørsmÃ¥l knyttet til rapportering, underlagsmateriale og inspeksjoner ved bygging i pÃ¥ rasutsatte omrÃ¥der. La oss anta at alle regler er fulgt i denne saken. En geologirapport ble utarbeidet og fulgt av byggherren. Likevel er det et spørsmÃ¥l om en ny geologirapport skulle ha vært innhentet etter bygging og sprenging? Byggearbeidet kunne f.eks. ha svekket fjellet ytterligere.
• Det kan ogsÃ¥ stilles spørsmÃ¥l ved om det kan være riktig at kommunen ikke skal ha geoligirapporter i forbindelse med slike byggeprosjekter.
• Muligens bør det stilles krav om jevnlige inspeksjoner av truende fjellpartier slik at sprekkdannelser kan oppdages pÃ¥ forhÃ¥nd.
• I dette huset var det propangass. Gassbeholderen skal være forskriftsmessig sikret slik at eksplosjonsfaren er minimal. Likevel hindret brann i gassen redningsmannskapenes søk etter de savnede. Dette reiser spørsmÃ¥l om sikkerheten ved og sikringen av slike anlegg, og om de bør forbys i bygg der det er rasfare.

En ny skredetat, slik Senterpartiets Haga nÃ¥ gÃ¥r inn for, synes nok imidlertid Ã¥ være en real populistisk og byrÃ¥kratisk “operation overkill”.

PS (28.3): I dag sier entrepenøren, Oddgeir Svinø, at “Geologen burde ha vurdert rasfaren etter sprengningsarbeidet. Det ble aldri gjort”. Se punkt en ovenfor.