Hvordan forflytter politikere seg?

Bortkastede timer i uendelige bilkøer ut og inn av Oslo har fått meg til å lure på dette. En time morgen og en time kveld bortkastet, 5 dager i uken, over 40 uker i året. Det er over 400 timer det. Eller over 50 arbeidsdager. Eller masse leketid med unger. Kanskje fritid. Uansett – masse tid.

Så jeg tenker at om flertallet av politikerne på stortinget satt i kø, så ville vi hatt tilstrekkelig med veier inn til Oslo for lenge siden. For så mye tid ville de neppe ha orket å kaste vekk.

Men de sitter jo ikke i kø! De fleste på Stortinget er fra andre deler av landet. De bor på stortingshybler i gangavstand fra Stortinget. De gir aldeles blanke i mine problemer og dine problemer, for de er ikke deres problemer. Tror jeg.

Og da tenker jeg, at siden de ikke er fra Oslo, og ikke opplever problemene heller, så burde de kanskje i det minste ikke være i mot utbygging av veier i Oslo. Men det er de, likevel. For de har en del ”prinsipielle standpunkt” som gjør at de er mot – slikt som miljø, energisparing, og slikt. Også er jo køer en god anledning til i stedet å suge litt penger til statskassen fra folk som bor i Oslo, litt bompenger. Og prinsipper er så viktige for dem at empati – enkel medfølelse med dem som kaster bort tiden sin for politikernes prinsipper – må vike plass.

Så sier de snusfornuftige politikerne kanskje i stedet at ”folk kan jo la være å kjøre, de kan reise kollektivt”. Men slik hverdagslig snusfornuft hjelper ikke folk som må kjøre. Og kollektivtilbudet er faktisk ikke, men hånden på hjertet, like bra overalt og for alle formål. Det er barn som skal bringes og hentes, det skal handles, det skal kjøres til møter utenfor og i byen for jobben. Livet er ikke så enkelt for alle at det føyer seg nett og pent inn i snusfornuften. Uten at det betyr stort for de snusfornuftige politikerne, selvsagt. Men det betyr mindre livskvalitet for oss andre.

Og så sier de snusfornuftige politikerne at de er jo ikke nødvendig å kjøre i rushtrafikken. Nei, politikere gjør vel ikke det. På Stortinget foregår mye sent utover dagene og kveldene. Men vanlige folk, med vanlige jobber og vanlige barn på skoler og i barnehager, de må forholde seg til rushtid. Det er da det foregår.

Så, greit, jeg skjønner at politikere forflytter seg annerledes og til andre tider enn oss andre. Og jeg skjønner at prinsipper og snusfornuft er viktigere enn det virkelige livet for dem. Men skjønner politikerne at folk som prioriterer slik er vi andre drittleie av?

Og så lurer jeg på hvorfor de ikke lytter? Hvorfor de bestemmer noe annet enn det folk vil ha, uansett om de er fra Oslo eller andre steder, de som sitter på Stortinget. For jeg mener å huske at politikerne er der for å tjene oss andre. At de representerer oss andre. Men kanskje har jeg misforstått? Kanskje er det der for å styre oss? Kanskje vi egentlig velger dem for at de skal ta styring over oss – antakelig trenger vi noen som gjør det? Slik virker det som om mange av politikerne tenker.

Vel. Det var ikke det jeg mente å gjøre da jeg stemte. Jeg tror kanskje jeg ønsker meg politikere som ikke misforstår meg på det punktet. Det er et sentralt punkt for meg. Veldig sentralt.

Så nå vil jeg ha andre politikere. Noen som lytter. Noen som representerer meg. Og så vil jeg ha veier slik at jeg slipper å fortsette å sløse bort 400 timer i året.

Slik er det.