Jakten på al-Qaida – en ny form for korstog?

Jeg begynner å bli lei av hele al-Qaidi jeg. Selvsagt er jeg seriøst lei av alt det tullet de driver med. Men jeg begynner å bli skikkelig lei av alt maset om al-Qaida og DEN STORE JAKTEN PÅ TERRORISTENE også. Til og med trusebombere. Det er nærmest noe outrert over det. Noe panisk.

Jeg mener – er dette en rasjonell reaksjon? So min blogger-kollega Adam Smith skrev så omkommer det jo langt flere i trafikken enn dem som er ofre for terrorisme? Men vi bruker jo ikke i nærheten av like mye penger på trafikksikkerhet som vi bruker på sikkerhetstiltak og den store jakten på terroristene.

Men så er det jo kjedelig for politikere å snakke om drepte i trafikken da. Og spennede å snakke om de stygge terroristene som truer oss alle og være “Knights in white armour” som redder gamle svake bestemødre og hele den siviliserte verden fra den overhengene trusselen om terrorister som vil utslette alle spor etter sivilisasjonen som vi kjenner den. Og så klart selger al-Qaida langt flere aviser og TV-reklamer også. Og så blir det arbeidsplasser for idioter på flyplasser (jeg trodde vel egentlig de fleste var i jobb som parkeringsvakter allerede) som gir dem anledning til å beføle folk. Og det er jo et hensyn. Så klart.

Litt virker hele den store terroristjakten, som når har pågått i et tiår omtrent, som en stor vestlig renselsesprosess og som en måte å mobilisere massene i kampen for det gode og mot det onde. Nærmest som en ny greie som har den samme rollen og funksjonen som de gamle gode korstogene hadde, da alle gode krefter forentes i kampen mot de vantro og for den ene rette tro.

Oh well. Bare en meningsytring. Det går alltid et tog, og en ytring stopper neppe korstoget!