Nivåforskjeller i skolen – lærerkvalitet!
Både Dagbladet og VG har i dag oppslag om nivåforskjeller i skolen. Bakgrunnen for oppslagene er testene av elever i 5. og 8. klasse i de såkalte “nasjonale prøvene“. Resultatene viser mange ting, bl.a. at det er store nivåforskjeller i skole-Norge, og at forskjellene synes å være store også geografisk: Finnmark scorer dårligst og Oslo og Akershus best. (Se også Dagbladet: Sjekk din skole.)
Det er flere ting å si om dette. Det aller første er naturligvis at dette er prøver det har vært til dels stor motstand mot, ikke minst fra lærerhold. Om noe, tror jeg nettopp slike resultater som nå rapporteres er det beste beviset på at vi trenger slike prøver. Hvordan ellers lære om slike forskjeller?
Eller kanskje rettere sagt – hvordan ellers få dem fram til offentligheten. Jeg er sikker på at mange – lærerorganisasjoner, skolemyndigheter, departementet – har vært klar over at slike forskjeller eksisterer i lang tid, men at data rett og slett ikke har tilflytt offentligheten fordi de ikke er pene og ikke stemmer med det politisk korrekte bildet av skole-Norge.
For det andre: Jeg tror ikke elevene i Finnmark er dummere enn elevene i Akershus. Og jeg er sikker på at det eksisterer forskjeller i foreldrenes utdanningsnivå (eller sosial bakgrunn som Dagbladet ganske sikkert feilaktig hevder), i læremiljø, motivasjon og andre faktorer som et stykke på vei forklarer forskjellene. Men akkurat like sikker er jeg på at hovedforklaringen på de store forskjellene ligger i noe det er aldeles politisk ukorrekt å snakke om, og som derfor stort sett ikke nevnes fra politiker- og departementshold, nemlig at størstedelen av forskjellen skyldes forskjeller i lærernes kvalitet.
Det hadde vært fint med en offentlig debatt videre om dette temaet der også denne faktoren ble belyst og diskutert åpent. Alt for mye har vært skjult alt for lenge i offentlig debatt om norsk skole. Resultatet har vært kontinuerlig synkende kvalitet i skolen, Ingen er tjent med diskusjoner som bare raper opp de gamle forsikringene om hvor likt alt er i landet her og om hvor god norsk skole er. Slike trosbekjennelser har aldri bidratt til forbedring.
Mener jeg.
Se også: Aftenposten: Langt under snittet i matematikk, Dagbladet: Lærer mindre med mannlige lærere
8 kommentarer to “Nivåforskjeller i skolen – lærerkvalitet!”
Her må jeg si meg enig med deg! Vet ikke hvordan det er i resten av landet, men vet at det til tider kan være vanskelig å få tak i lærere til Finnmark, og regner med at det er lettere å få ansatt folk midt i Oslo.
Ettersom det er vanskelig å få tak i folk, mister skolene muligheten til å ta inn kompetende lærere, og må ta inn de lærererne de får, uavhengig om det er en god lærer, eller ikke.
Vet også at det går folk som lærere på diverse skoler som ikke har noen utdanning utover vanlig videregående utdanning. Er også selv blitt spurt om jeg ville ta timer på en barne/ungdommsskole i Finnmark, til tross for at jeg selv ikke har mere enn 2 år på yrkesfag.
Klag ikke på lavt utdannede foreldre, få heller opp lærerkvaliteten!
Comment made on November 13th, 2008 at 3:08 pmJeg tror definitivt du er inne på noe. Min oppfatning er at finnmarksskolene ender opp med alle de skrullete, rare “outcasts” av lærere som finnes.
I tillegg har vi en oppsiktsvekkende stor andel av “lærere” som ikke gjør en dritt for at elevene skal lære noe.
F.eks. på videregående skole i Vadsø er det et par lærere jeg vet om som er kjent for å bare mumle noe uforståelig innimellom, eller som oftest bare stikker av fra timene uten å lære fra seg noe som helst. Du har også en gymlærer som deler ut karakterer – ikke basert på prestasjonene i timene – men basert på hva han har sett dem gjøre på fritiden, som f.eks. ski, kulekasting etc. Disse får automatisk bedre karakter.
Selv gikk jeg på videregående i Hammerfest, og der hadde vi i løpet av ett skoleår tre eller fire forskjellige engelsklærere, og to-tre forskjellige fransklærere et annet år. Vi hadde også en datalærer som va manisk, psykotisk til tider. Ikke særlig trygt…
Comment made on November 13th, 2008 at 4:15 pmTemmelig enkelt å bare skylde på læreren og når det går dårlig. Det er mange faktorer skjuler seg bak et resultat. Den som tror at det er en tilfeldighet at de private skolene gjør det svært bra på disse testene må gå i tenkeboksen. Disse skolene har stort sett veldig ressurssterke foreldre, motiverte elever og skoler med bra ressurser. De offentlige skolene har selvfølgelig disse eleven og foreldrene også, men de har også et mye større mangfold av befolkningen. Dvs foreldre og elever som ikke er motivert og ressurssterke. Elever som sliter sosialt og faglig er også mye mer tilstede i den offentlige skolen. Tør ikke tenke på hvordan det ble om det ble åpnet for flere private skoler. Regner med at de som har ressurser hadde betalt for det og fått en god skole, mens resten ville fått et helt annet tilbud.
Comment made on November 13th, 2008 at 8:54 pmDen “kontinuerlig synkende kvalitet i skolen” må selvsagt skylde lærerne, for det har jo ikke noe med politikk og penger å gjøre! At skolene forfaller, de bruker utgåtte og gamle bøker pga budsjettene stadig nedskjæres, og ufaglærte blir brukt stadig oftere som vikarer, har selvsagt ingenting med kvaliteten i skole-Norge å gjøre!
Alle har en eller annen gang vært borti en “dårlig” lærer, men hvor mange har vært borti en “snill og god” politiker med stor lommebok som ikke bare har “hatt det i kjeften” før valg?
Man får som man satser; kvantitet, og ikke kvalitet! Kanskje det er på tide å legge pengene der det trengs og gjøre som man i mange år har lovet; større lærertetthet, gjøre yrket om til et attraktivt yrke og styrke skole, osv. i steden for å stadig utarme og uthenge den…
Comment made on November 14th, 2008 at 4:08 amTutta-tullavik: Jeg er helt sikker på at de faktorene du nevner – utilstrekkelige budsjett, dårlig vedlikehold som gir inntrykk av forfall og av at skolene ikke er viktige, skaper dårlig arbeidsmiljø både for elever og lærere, etc., er faktorer som bidrar til nivåsenking.
Men her var det snakk om forskjeller mellom skoler og fylker. Og akkurat de forskjellene viser nok også rimelig klart at lærerkvalitet er viktig. Selv om mange lærere ikke liker å høre det, og selv om vi ikke måler lærerkvalitet på noen vettug måte.
Comment made on November 14th, 2008 at 4:44 amJeg er selv lærer og gruer meg for de nasjonale prøvene neste år. Det må skje et under skal min klasse gjøre det bra. Jeg har mange faglig svake elever og flere med IOP/spesialundervisning. Jeg jobber bevisst med mye lesing på skolen, prøver å gi elevene ulike innfallvinkler til matematikk og bruker mer tid på engelskundervisning enn jeg skal. Allikevel kommer min klasse definitivt til å dra ned snittet på skolen der jeg jobber. Med mindre jeg får store ekstra ressurser til klassen (ikke sjans i havet) og øver dem spesifikt på oppgavetypene de får på de nasjonale prøvene.
Men for all del, jeg er sikkert en elendig lærer som ikke får resultater som man forventer av meg. Neida, jeg tror faktisk jeg er en helt ok lærer, men på trinnet der jeg jobber har jeg kanskje fått en overvekt av de svake elevene?
Jeg er forresten enig i at det er store forskjeller i kvaliteten på lærere. Som i alle andre yrker har vi ulike personligheter og ulike kvalifikasjoner. Noen burde absolutt ikke vært lærere, mens andre er vannvittig dyktige.
Comment made on November 14th, 2008 at 5:14 am[...] Zett utanfrå hevdar i bloggen sin at det er ein stadig synkande kvalitet i norsk skole. Det blir som så ofte før når slike påstandar kjem fram ikkje vist til kjelder og heller ikkje sagt noko om etter kva kriterie kvaliteten er målt ut i frå. Utan at vi er tydeleg på kva vi måler, kor sikre målingane er, og kva vi ikkje måler er det vanskeleg å seie noko heilt sikkert om kvaliteten i skolen. Elevar i hardt læringsarbeid. Foto: Baldur Blöndal/Wikipedia [...]
Comment made on November 14th, 2008 at 10:06 pmNå må vi slutte å tulle her. Det måtte jo bare komme noen som hevder at forskjellene kan forklares ut fra lærerkvalitet alene.
Selvsagt finnes det geografiske forskjeller i lærerkvalitet. Men dette _alene_ kan ikke ikke forklare prestasjonsforskjellene. Den påstanden forutsetter at alle grupperinger i Norge er like og har et likt anlegg for å lykkes i skolen. Det er ikke tilfelle.
Det er jo helt klart og naturlig at det finnes en høyere andel akademikerhjem i de større byene i Norge enn f.eks i Finnmark. Disse barna har bedre forutsetning for å lykkes i skolen fordi de er smartere i utgangspunktet og får bedre oppfølging hjemme. Klinger ikke bra i PK-ørene deres? Vel, synd, men det er fakta.
I tillegg er det en klar positiv korrelasjon mellom hjemmets samlede inntekt og barnets skoleprestasjoner. Se på snittinntekt-forskjellene mellom Oslo og Finnmark…
Comment made on November 15th, 2008 at 8:09 pmSkriv kommentar!