Sjørøvere på verdenshavene

Egentlig er det litt rart å lese om sjørøvere i avisene. Jeg var veldig fascinert av sjørøvere som barn og leste mange røverhistorier om slikt da. Kaptein Krok, sjørøverskatter, alt det der. Og så er det jo sjørøvere i Asterix. Og jeg har lest om sjørøvere i historiske romaner om Romerriket, bl.a. i McCulloughs Masters of Rome-serie og O’Brians Master & Commander-serie. Og jeg synes fremdeles sjørøverhistorier er fascinerende. I bøker.

I virkeligheten er de ikke så fascinerende. I virkeligheten er det egentlig ganske skremmende. Og så er det litt merkelig, i en forstand. Merkelig at midt i all sivilisasjonen, med krigsskip, flyvåpen, overvåkning fra satellitter i rommet og alt det der, så består sjørøveriet fremdeles.

Sjørøvernes eksistens, både i Somalia og i Asia og andre steder, minner oss kanskje om at sivilisasjonen ikke har penetrert alle områder av verden, at kontrollen ikke er så omfattende som vi noen ganger har lett for å tro. At det finnes store svarte områder på kartet – i verden – som egentlig er ganske lite siviliserte.

Og en påminnelse om at selv med all verdens moderne teknologi er det faktisk vanskelig å holde kontroll. Romerriket klarte aldri fullt ut å stanse piratvirksomheten i Middelhavet. Og fremdeles har vi ikke klart det.

Kanskje er det bra at vi en gang i mellom blir minnet om at verden faktisk ikke er like trygg overalt.

PS: Nå sender franskmennene elitesoldater til Somalia for å frigjøre besetningen på Le Ponant. Så får vi se hva som skjer.