Språklig fattigdom og terrorisme

Den pakistanske ambassadøren i Norge, Rab Nawaz Khan, synes å være en urovekkende språkfattig herre. Det er selvsagt leit for ham . Men det som er svært mye verre, er at mens det er leit for ham, er det tragisk for hele resten av verden.

Ambassadøren representerer et muslimsk land. Vi må formode at han er en utdannet herre. At han har hatt et ordforråd en gang i tiden - kanskje før de siste direktivene fra Pakistan, hva vet jeg - som var tilstrekkelig rikt til å bringe am velberget gjennom det pakistanske utdanningssystemet.

Men nå er det ikke et rikt ordforråd som preger ham lenger. Nå er det tvert om ordfattigdom og et ytterst begrenset vokabular.

NÃ¥ bruker han betegelsen “terrorisme” om en karikaturtegning i Adresseavisen. Dermed likestiller han en tegning med handlinger som har drept tusenvis av uskyldige mennesker. Handlinger som faktisk med intensjon rettes nettopp mot uskyldige. Som er voldelige. Handlinger som drap, bombeaksjoner og selvmordbombere.

Han uttaler:

- Muslimske samfunn over hele verden blir krenket. Derfor er dette en terrorhandling, sier ambassadør Rab Nawaz Khan til TV 2.

(….) publiseringen kan vekke sterke reaksjoner, som igjen gjør at folk mister kontrollen. Det setter ogsÃ¥ norske borgeres liv i fare, mener han.

Det er tragisk Ã¥ lese slikt. Det Ã¥ bruke ord pÃ¥ en slik mÃ¥te at en karikatur - som jo egentlig betyr “komisk framstilling der typiske trekk eller egenskaper ved en person eller sak er overdrevet eller forvrengt” - først fremstilles som krenkende og deretter defineres som “terrorhandling” representerer en ekstrem grad av ordfattigdom.

Jeg orker ikke en gang Ã¥ nevne ord som ytringsfrihet, diskutere forskjeller pÃ¥ Ã¥ bli følelsesmessig sÃ¥ret og fysisk sÃ¥ret (eller drept), forskjellen pÃ¥ Ã¥ føle seg krenket og bli utsatt for terrorisme. Jeg tviler pÃ¥ at ambassadøren har det nødvendige ordforrÃ¥d for Ã¥ diskutere eller se slike “fine” nyanser.

Jeg lurer på om Norge kan være tjent med at en fremmed regjering har en representant her i landet som er så ordfattig. Det kan jo ikke være særlig vits i å kommunisere med en mann som ikke har språk, ikke ser forskjeller, ikke kan uttrykke nyanser? At han nærmest som en slags kommentar om faktaforhold også lanserer en fordekt trussel rettet mot nordmenn fra sin stilling som ambassadør i Norge, gjør ikke språkfattigdommen lettere å svelge.

Vi bør få en ny ambassadør, mener jeg. Denne er det ingen vits i å ha!